2014 – årgang 16:
Grunnlovsjubileet 2014. Flatebye i Enebakk, Enebakk, Danmark – Norge.
De lokale valgmenns viktige rolle. Enebakk rundt 1814.
Leder av historielaget var Marit Busengdal.
Satt og trykket hos Krona Trykk as
2013 – årgang 15:
Dette var Gro Arnberg Thoresens femte år som redaktør. Redaksjonen i 2013 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og Gro Arneberg Thoresen. De to første nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger de to neste ble satt og trykket hos Krona Trykk AS.
Leder av historielaget var Mari Ringnes og Henning Bergersen som trakk seg rett før årsmøtet.
2012 – årgang 14:
Dette var Gro Arnberg Thoresens fjerde år som redaktør. Hun fungerte riktignok kun som redaktør av årets to første utgaver, men kom tilbake fra svangerskapspermisjon i juli 2012. Redaktør for nr. 1 var derfor Henning Bergersen og redaktør for nr. 2 var Juul Sverre Stener. Årets første utgave tok for seg Thranittbevegelsen i Enebakk. Tema for nr. 2 var kullturminneløypa i Ytterbygda. Tredje utgave omhandlet Enebakk prestegård og årets siste utgave besto av diverse artikler, blant annet et intervju med Bjørnar i Rausjø. Bidragsytere i 2012 var Inger Hilde Killerud, Gro Arneberg Thoresen, Rolf Solberg, Andreas Bøhler, Magerøy, Vidar Holstad og Henning Bergersen. I «Lagsliv» spalten skrev også Amund Ruud, Niels J. Knagenhjelm, Håkon Tysdal, Juul Sverre Stener og Mari Ringnes. Redaksjonen i 2012 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Mari Ringnes.
2011 – årgang 13:
_______________________________________________________
Dette var Gro Arnberg Thoresens tredje år som redaktør. Hun fungerte riktignok kun som redaktør av årets to første utgaver og gikk ut i svangerskapspermisjon i juli 2011. Redaktør for nr. 3 var derfor Henning Bergersen og redaktør for nr. 4 var Juul Sverre Stener. Årets første utgave tok for seg skisporten i Enebakk. Tema for nr. 2 var Enebakkneset. Tredje utgave hadde tema Skrømt og årets siste utgave var om kulturminneløypa på Stranda. Bidragsytere i 2011 var Juul Sverre Stener, Gro Arneberg Thoresen og Henning Bergersen. I «Lagsliv» spalten skrev også Amund Ruud, Eva Kristoffersen og Niels J. Knagenhjelm. Redaksjonen i 2011 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Amund Ruud.
2010 – årgang 12:
Dette var Gro Arneberg Thoresens andre år som redaktør. Redaksjonen i 2010 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Henning Bergersen.
2009 – årgang 11:
Dette var Gro Arneberg Thoresens første år som redaktør. Redaksjonen i 2009 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Henning Bergersen
2008 – årgang 10:
Dette var Henning Bergersens fjerde og siste årgang som redaktør. Første nummer (Ragnhild Jølsen) utkom i to opplag. Først i 450 eksemplarer som raskt ble utsolgt, deretter et nytt opplag på 200. Dette nummeret er med sine ca. 500 solgte eksemplarer, det mest solgte IGN siden starten i 1999. De tre siste nummer kom alle med opplag på 500. Bidragsytere (skribenter) i 2008 har vært (foruten redaktøren selv): Gro Arneberg Thoresen, Kristian Hunskaar, Ingvil Nordland, Inger Hilde Killerud og Lars Inge Magerøy. De tre resterende utgavene besto av forskjellige tema. Fra nummer 2. 2008 ble IGN trykket i farger og sideantallet økte til 36 sider. Denne omleggingen har vært et stort løft for IGN. Det har i 2008 vært en redaksjonskomite bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og Gro Arneberg Thoresen. De har sammen laget IGN nr. 2, 3 og 4. Spalten «lagsliv» dukket også opp i samtlige nummer. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Henning Bergersen.
2007 – årgang 9:
Dette var Henning Bergersens tredje årgang som redaktør og utviklingen mot et mer aktuelt lokalhistorisk magasin er påfallende. Dette året sto de aktuelle saker sterkt i fokus for Enebakk historielag og dette gjenspeiles også i IGN. Det var ingen redaksjonskomité i 2007. Fra nr. 3 dette året økte opplaget med ytterligere 50 eks til et totalopplag på 450 eks. Bidragsytere (skribenter) i 2007 var (foruten redaktøren selv): Inger Hilde Killerud, Åse Killerud og Kenneth Holter, med sin faste slektsspalte – Ignaslekt. Tema som ble omhandlet i Ign i 2007 var: Skisport i Enebakk, Steinalder, Kulturminneplan for Enebakk og et eget nummer viet til Holm Jølsen og fyrstikkfabrikken i Ekebergdalen. Spalten «lagsliv» dukket også opp i samtlige nummer. Alle nummer dette året ble satt av Sirius Produksjoner og trykket hos BIAS trykk AS i Sort/hvitt. Leder av historielaget var Åse Killerud.
2006 – årgang 8:
Henning Bergersens andre årgang som redaktør og det «nye» IGN begynner å finne sin form. Det var ingen redaksjonskomité i 2006. Fra nr. 1 dette året var opplaget 400 eks – en opplagsøkning på 50 eks. Fra nr. 1 i 2006 økte dessuten sideantallet i bladet fra 28 til 32 sider. Bidragsytere (skribenter) i 2006 var (foruten redaktøren selv): Ole Jakob Holt, Johan Ellingsen, Nils Sikkerbøl, Oberst J. Erichsen, Lars Inge Magerøy, Vidar Holstad, Per Håkon Christiansen og Kenneth Holter (som hadde sin faste slektsspalte – Ignaslekt – gjennom hele året). Tema som ble omhandlet i Ign i 2006 var: Kulturminnevern, gamle plasser på Flateby, de planlagte toglinjer til Enebakk og gamle bygninger. Den nye spalten «lagsliv» dukket også opp i samtlige nummer. Alle nummer dette året ble satt av Sirius Produksjoner og trykket hos BIAS trykk AS i Sort/hvitt. Leder av historielaget var Andreas Bøhler.
2005 – årgang 7:
Ved utgangen av 2004 trakk Håkon Tysdal seg som redaktør og Henning Bergersen overtok. Ny redaktør medførte ytterligere oppgradering av layout og en viss endring av profil. Årgangen er preget av store begivenheter som unionsoppløsning og historielagets 50 års jubileum. Allikevel var det trolig årets siste utgave, om hjulmakerverkstedet på Sagstua, som var mest vellykket. I 2005 ble det også lagt inn en fast og større mengde lagsstoff. Det var ingen redaksjonskomite og redaktøren skrev selv hovedmengden av materialet. Kun to eksterne bidragsytere og begge var nye i Ign-sammenheng. De var Kenneth Holter (3 artikler) og Christian Mauno (1 artikkel). Alle nummer dette året ble satt av Sirius Produksjoner og trykket hos BIAS trykk AS i Sort/hvitt. Leder av historielaget var Andreas Bøhler.
2004 – årgang 6:
Håkon Tysdals siste årgang som redaktør ble innledet med en ansiktsløftning av bladets layout. Innholdsmessig var Ign fortsatt tematisk oppbygd, men mer variert enn tidligere. Redaksjonskomiteen fra året før ble ikke videreført, men Leif Berstad er fortsatt representert. Tema i nr. 1 var utvandringen til Amerika, nr. 2 var torvstrølag, mens nr. 3 og 4. spant begge rundt Enebakks handelshistorie. Det var ingen formel redaksjonskomite dette året. Tone Eli Moseid sto for omtrent hele første nummer. Nr. 2 og 3. var skrevet av Tysdal selv, mens han i sitt siste nummer hadde med en artikkel av Leif Berstad. Nr. 2 og 3. dette året ble som et eksperiment trykket i farger, men da dette ikke var noen suksess, gikk man i nr. 4 tilbake til sort/hvitt. Bladet ble dette året trykket hos BIAS trykk AS. Leder av historielaget var Andreas Bøhler.
2003 – årgang 5:
Fra nr. 1 dette året gikk Ign fra å være et frittstående lokalhistorisk magasin, til å være medlemsblad for historielaget. Dette medførte enkelte endringer i innhold. En større andel lagsstoff kom inn og strukturen på tema ble løsere. Dette året besto redaksjonskomiteen av Leif Berstad, Johan Ellingsen og Håkon Tysdal. De tre første nummerene var hovedsaklig skrevet av Leif Berstad og Håkon Tysdal, med en artikkel av Åse Killerud. Årets siste nummer av Ign ble viet Flateby bruk og Flatebygodset, og var hovedsaklig skrevet av Johan Ellingsen. Bladet ble dette året trykket hos Bjørn Bunes i sort/hvitt. Leder av historielaget var Bjørn Marthinsen.
2002 – årgang 4:
Nytt år og ny giv for Ign. Redaktøren har nå funnet en bedre mal og velger å la enebakkinger fortelle. De tre første numrene dette året er hovedsakelig basert på lydbåndopptak. Nr. 4 har bidrag fra redaktøren selv, Hildegunn Schumann og Leif Berstad. Det var ingen redaksjonskomite dette året. Trykk ble utført av Bjørn Bunes i sort/hvitt. Leder av historielaget var Bjørn Marthinsen.
2001- årgang 3:
Dette året er kanskje det minst spennende i Igns historie. Det er ingen redaksjonskomite og ingen bidragsytere utover redaktøren selv. Mye av stoffet er basert på erindringer (blant annet fra Ulf Oppegaard) og en lang rekke avisklipp. Forsjellige tema blir riktignok tatt opp, men i en noe fragmentert form. Det skinner nok litt igjennom at man på dette tidspunktet kanskje ikke helt visste hvor Ign skulle gå. Bjørn Bunes trykket i sort/hvitt. Leder av historielaget var Bjørn Marthinsen.
2000 – årgang 2:
De to første nummer videreførte fjorårets serie med rundturer i bygda, med Ytterbygda og Rausjø. De to siste nummerene var mer tematisk enn geografisk oppbygd. I nummeret om Ytterbygda er det bidrag fra både Ulf Oppegaard, Barthold Butenschøn, samt nedtegnelser fra Aksel Bråthen og Sverre «Smed» Svendsen. Nr. 2. fra Rausjø er hovedsaklig basert på tidligere artikler fra Trond Burud. I nr. 3 slipper Bjørn Marthinsen til med artikler om skogbruket og i siste nummer er det artikler av Laila grastvedt og redaktøren selv. Christian Brevig er nå ute av Ign og det er ikke lenger noen formel redaksjonskomite. En liten kuriositet er at nr. 4 dette året ble trykket med omslag i farger. Bladet ble trykket hos Bunes trykk. Leder i historielaget var Bjørn Marthinsen.
1999 – årgang 1:
Den første årgangen tok for seg bygdas fire fjerdinger med Stranda først, deretter Kirkebygda, Dalefjerdingen og Hammeren/Skåka. Det er litt uklart hvem som har skrevet hva i disse første utgavene, men trolig er det Brevig og Tysdal som står for mesteparten av materialet, med bidrag fra folk som Jens Jensen og Trond Burud. Bladet ble trykket hos Bunes trykk i sort/hvitt. Leder av historielaget var Christian Brevig.
