Knausen

Eiendomsinformasjon Bestyrerbolig på Bjerke bruk Knausen Kjølstadveien 30 6161569.30N    6622653.49E 59.81450° N, 11.19191°E Her finner du Knausen på kartet

Ringer i fjellet, Ytre Enebakk

I jordkanten, like ved gården Bjerke, finner man noen underlige     ringformasjoner. Fjellet med ringene ligger ned til jordveien. Ristningene     er forholdsvis svakt markert i fjellet, men sentrum er hugget relativt dypt.  Ca. 50 meter bak fjellet med ringene finnes en stein med flere ringer, men her er det kun to.     Foto: Barthold  Butenschøn 1986. …. Til […]

Hvilestua «Skauen» eller «Granstua», Ytre Enebakk

Plassen «Gran» under Vik var i bruk fra ca 1850 og stua som står på stedet i dag er satt opp ca 1850. De andre husene     på plassen er i dag revet. Under panelen i stua er det innrisset navn. Gran var hvilestue for de reisende langs Osloveien fra ca. 1860 til ca. 1915. I dag brukes stua […]

Husmannsplassen Nyland, Ytre Enebakk

Plassen Nyland ligger ved den gamle byvegen, i skogkanten nordøst for gården Omberg og ble fradelt denne i 1912.Nyland var husmannsplass under Omberg fra 1834 (festeseddel datert 4. oktober 1834)  De første som bodde på stedet var Mikkel Amundsen og kona Katrine Sørensdatter. Mikkel kom fra Spydeberg og var husmann i Nyland til han døde i 1875. Nyland var […]

Gravrøys (Maribråtlia), Ytre Enebakk

Foto:     Henning Bergersen … Til toppen

Branngrav (Bjerke), Ytre Enebakk

Her finner du branngraven på kartet … Til toppen

Industriminner langs Bjerkebekken, Ytre Enebakk

Foto: Henning Bergersen … Til toppen

Gården Nordby, Ytterbygda

Historien om gården Nordby er historien om svunden storhet. Nordby ble trolig ryddet tidlig i vikingtida som det nordligste bruket av Kjølstad. I øst var Huseby skilt ut litt før. Nonneseter kloster i Oslo var eier av Nordby, mens Kjølstad og Huseby var bondegods. Etter Svartedauen fikk Nordby to smågårder som underbruk. Det var Skinnfellrud (Granerud) og Kamperud. […]

Badstua ved Tangenelva, Ytre Enebakk

Arkitekt: Ernst Torp    Elektrisk: Sigurd Holstad Byggmester: Karl Myhra Rørlegger: En fra Ski (husker ikke navn) Byggeår: Midt under krigen, antagelig 1942 senhøstes (kan være -43). Initiativtager til badstua var Mabel Butenschøn. Ved «innvielsesbadinga»: dyrlege Ravnsborg, Per Bergsvik jr., Arne Solli og Johan Kaspersen. Økonomi: Basarer, gave av tømmer, noe gratis høvling på Bjerke-Bruk og […]

Sagruinen ved Tangenelva, Ytre Enebakk

Man ser i dag fortsatt tydelige spor etter den gamle saga, selv om selve bygningen ble revet en gang på 1930-tallet. I dag ser man fire gjenværende steinsøyler nede ved elva. De to siste ble dessverre revet da man bygde  kraftstasjonen for bare få år siden. Man vet ikke med sikkerhet hvor gamle disse søylene er, men […]

Sagstua hjulmakerverksted, Ytre Enebakk

Aksel Bråthens hjulmakerverksted var i drift fra 1906 til 1963. Huset sto deretter tomt i noen år, men ble brent til grunnen våren 1968.Tuftene etter hjulmakerverkstedet er fortsatt godt synlige, like ved steinkistedammen.        … Til toppen

Gravhauger på Øvre Foss, Ytre Enebakk

På Foss finner man ennå rester av to gravhauger som begge er automatisk fredede kulturminner. De ligger på hver sin side av Sagstuveien og er ennå tydelige i landskapet. På den ene av de to gravhaugene er det bygget et hus. Foto: Henning Bergersen. … Til toppen

Kjepperud (ved Drivplassen)

Arkeologisk lokalitet – Bosetning/aktivitetsområde og brønn.  Ca. 275 m VNV for innkjøringen til fotballbane fra Kjepperudveien og 15 meter NNØ for der kraftlinje deler seg i to retninger. Ca. 150 m  Ø for Gjevelsrud gård. Denne arkeologiske lokaliteten befinner seg i ytterkant av den innerste tomten i byggefeltet på nedsiden av Drivplassen og er (til tross av […]

Husmannsplassen Gjevelsrudbråten, Ytre Enebakk

Plassen ligger oppe i skogen nordvest for Haugen, og var husmannsplass under Gjevelsrud. Denne plassen het trolig først Tangen og var bebodd så tidlig som ca. 1800. Plassen er ikke nevt i 1762 eller i 1791, men i folketellinga for 1801, bor det en Knut Hansen her. Trolig var han den som satte opp plassen i midten av 1790-årene. […]

Husmannsplassen Norli, Ytre Enebakk

Husmannsplassen Norli i Gjevelsrud skog er lokalisert bare noen hundre meter fra byggefeltet i Våglia og var bebodd til omkring 1875. Hvor gammel denne plassen egentlig er, vet man ikke. Trolig ble den satt opp noe senere enn naboplassen Gjevelsrudbråten, altså etter 1800. Bygningene på Norli er forlengst borte og bare noen steiner ligger igjen etter plassfolket. Allikevel kan man […]

Gammelt vegfar gjennom Gjevelsrud skog, Ytre Enebakk

Dette gamle vegfaret gikk fra gårdene i Gjevelsrudkroken, via husmannsplassen Tangen/Gjevelsrudbråten, over åsen til plassen Nylenda og Ødegården. Det gamle veifaret i Gjevelsrud skog. Man ser fortsatt tydelig hvor den gamle vegen gikk. Foto: Henning Bergersen. … Til toppen

Husmannsplassen Bjørnholt, Ytre Enebakk

Husmannsplassen Bjørnholt ble bygget som plass tidlig på 1700-tallet i skogen sørøst for Durud. Trolig var det en gard i dette området allerede i gammelnorsk tid. Stua som står på Bjørholt i dag kan være bygget så tidlig som på 1700-tallet, men er senere påbygd og restaurert. Plassen var i bruk helt frem til 1960-tallet. Bjørnholt sto ubebodd en tid […]

Bjørnholtdammen

… Til toppen

Husmannsplassen Kvernstua, Ytre Enebakk

Plassen Kvernstua består av stue, låve, fjøs og uthus. Stua er bygget i 1840-årene, låven er fra 1874, mens skjulet er fra 1935. Sammen danner disse bygningene trolig den eneste komplette gjenværende husmannsplassen i Ytre Enebakk.    Bygningene på Kvernstua er SEFRAK-registrerte. Enebakk historelag mener at plassen Kvernstua og det omkringliggende kulturlandskapet bør omfattes av varig vern, slik at […]

Dammen ved Stutebru

Husmannsplassen Bråten, Ytre Enebakk

Bråten under Ubberud (også kalt Ubberudbråten) ble satt opp sent i 1760-årene. Dateringen er noe usikker, men stua ble i hvert fall bygget før 1770. Låven og uthusene er nå revet og de siste fastboende forlot plassen i midten av 1960-årene. Bråten sto deretter tom frem til Skiforeningen satte stua i stand og startet med servering på vintersøndager her i […]

Den gamle millitærveien (ca. 1914) Ytterbygda

Den gamle millitærveien (ca. 1914)     Ytterbygda

Den gamle byvegen, Ytre Enebakk

Den gamle byvegen går gjennom hele bygda, men bare enkelte strekninger er godt bevart. En av de best bevarte strekningene er mellom plassen Kvernstua og til gården Durud.  Foto: Henning Bergersen. Gamlevegen forbi Kvernstua.

16. Sverre Smeds hus, Ytterbygda

  Huset til Sverre ligger ved Tangenelvas utløp i Mjær. Sverre Svendsen Haug (1904-1996) er nok bedre kjent som Sverre Smed. Han var smed som faren Sigvart, inntil virksomheten opphørte på 1950-tallet. Sverre er blitt kalt «den siste bygdeorginal i Ytterbygda».   Sverre Svendsen var en omstridt, men belest mann. Han var svært opptatt av lokalhistorie og har […]

Den gamle byvegen (Solbergveien), Ytre Enebakk

Den gamle byvegen går gjennom hele bygda, men bare enkelte strekninger er godt bevart. En av de best bevarte strekningene er mellom Bjerke bruk og gården Solberg. Gamlevegen forbi Berger. Foto: Henning Bergersen

Aksel Bråtens hjulmakerverksted

Aksel Bråtens hjulmakerverksted ligger i Borgveien 29 i Våglia. Verkstedet ble gitt i gave til Enebakk kommune av tidligere eier Egil Thoresen i 2008, under forutsetning at driften ble foretatt av Enebakk historielag. Historielaget og kommunen inngikk i februar 2009 en driftsavtale med Enebakk kommune. Frem til 20. april 2009 foretok historielaget en kartlegging av […]

13. Mari Kirke

13. Mari kirke Mari kirke ble innviet i 1761 av biskop Fredrik Nannestad i Oslo bispedømme, som Enebakk den gang tilhørte. Mari kirke Den ble bygd på Tangenhaugen under Vestby gård, og ligger høyt og vakkert med utsikt over Mjær og store deler av Ytre Enebakk. Bakgrunnen for byggingen var et testamente opprettet av eieren […]

Durud

Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. Totalt ble det funnet ni flintbiter på fire lokaliteter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var en kjerneøks i flint, som trolig er nærmere […]