Enebakk kommune var så heldig i 2008 å bli tildelt midler til to kulturminneløyper i kommunen, disse ble fordelt med en på Stranda og en i Ytterbygda. Enebakk historielag ble anmodet av kommunen å bistå med å legge opp disse to løypene, tegne de inn på kart og skaffe stoff om de kulturminner som løypene gikk innom på sin ferd gjennom terrenget. Enebakk historielag leverte løypene med det nødvendige undermateriale over til kommunen på nyåret 2009. Begge løypene vil bli spesielt merket med egne tegn i terrenget.

Når innleggingen på internett er sluttført vil det være fri tilgang for alle å gå inn på disse sider og se/studere disse to løypene med beskrivelse og bilder fra de kulturminner som er spesielt nevnt. Vi håper at flest mulig vil skrive ut kartet med løyper/ innhold og bruke dette til vandringer/studier i løypene. Løypa på Stranda kan også fint deles i to etapper for de som ønsker dette.

27 Vesle-Auen:

    Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter / bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 —1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og østre Auen ble […]

26 Stordammen/demningen

Stordammen ble også demt opp i 1890-årene til samme formål som pkt. 20. Det er flere rester etter oppdemningen av Stordammen i dette området.

25 Bråten / Feierstua

Bråtan (Feierstua)Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt rundt 1900. Plassen ble kalt Feierstua pga. at brukerne her stort sett jobbet som feiere ved jernbanen. Her bodde bla Hans Marius Karlsen f. 1865, feier, som senere flyttet til Porsstronddammen i 1891 og ble boende der.

24 Stubberud

Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt ca. 1900. Stua her så ut som et uthus med glugger i. Den ble revet og jorda lagt ut til skog. Ole Amundsen (kalt Ola-Odøling) f. 1861 i Sør-Odal og hustru Elen Håkensdtr f. 1856 i Eidskog, var de siste som bodde der. De flyttet til Porsstronddammen først på […]

23 B Smebakkenstua

 Husmannsstue fra Smebakken under gården By i Rælingen. Revet og satt opp på nytt som hytte her på Stordamtangen først på 1990-tallet.

23 Stordamstangen/Mariadammen

Stordamtangen (Mariatangen) Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt i 1917. Plassen ble i senere tid kali Mariadammen etter den siste kona som bodde der. Stua i Stordamtangen ble revet i 1942 og satt opp igjen på Granly, Pettersrud. Jordveien (jorda) ble etter nedleggelsen overtatt av beboerne i Porsstronddammen og benyttet helt fram til 1976.

22 Porsstronddammen/Påstranddammen/demningen

Denne demningen ble også laget i 1890-årene for å demme opp Paasraanden (Påstranda) i samme hensikt som pkt. 20. Revet i begynnelsen av 1950-tallet.

21 Porsstronddammen

Nevnt i kirkeboka i 1850 med plassnavnet «Porsraansletten». Senere er det skrevet på mange mater, oftest «Porsstrondslette». Etter at det ble bygget dam der for Flateby Cellulosefabrikk ble navnet «Porsstronddammen», men i den senere tid er navnet blitt «Pastrandda men» eller kun «Dammen». Opphavet til navnet kommer antagelig fra busken «Fors» som har harpikskjertler som […]

20 Merratjerndammen/demningen

Merratjernet ble oppdemt i 1890-årene for å skaffe vann til industrien nederst i Flatebydalen. Det var store områder som på den måten ble oppdemt. Demningen ble revet rundt 1960. Ca. 40 m lenger ned ble det sprengt ei djup renne for å få tømt dammen ytterligere.

19 Klingenberg

Klingenberg:Ryddet som plass under Haugstein for 1840, men er ikke nevnt etter 1880. Stua på plassen ble etter nedleggelsen flyttet til Øver-Ødegarden, Kåterud. Husmannen som overtok Klingenberg i 1851 fikk følgende vilkår i sin kontrakt: Han skulle videre arbeide på garden (Haugstein) for vanlig daglønn: dvs. 10 sk. for en sommerdag og 6 sk. for […]

18 Slettenga

Slettenga:  Ble også kalt for Sundbyhytta. Ble ryddet og bebygd som plass i hamnehagen til Sundby i 1840-årene. Nedlagt ca. 1880.

17 Flatebys «første senter»

Ble bygget opp rundt Damgaard (rv 120 – Øyerenvn): Den første landhandelen ble startet opp i den gamle haven på Dam i 1882. Etter hvert kom i tillegg to nye landhandlerier, bakeri, postmottak, mjølke-sentral, mannefakturavdelinger, samt telefonsentralen og Bjerkelands kafe. Rundt 1970 ble nytt senter for Flateby opparbeidet i Bakkehagan og dermed ble det etter […]

16 Telefonsentralen

Telefonsentralen (automatisk) i Damsbakken. Se nr. 15. Her ble den nye automatiske sentralen plassert rundt 1940. Denne hadde roterende elektromagnetisk velger som selv fant frem tit riktig abonnent. Det ble derfor ikke behov lenger for «telefonistinnen». Nedlagt på 1980-tallet i det ny helautomatisk telefonsentral ble bygd ved Berg i Ødegårdsveien.

15 Søndre Flateby

Søndre Flateby: Strandas første telefonsentral (manuell) ble plassert i første etasje her i 1916. Telefonsentralen ble rundt 1940 flyttet til det hue huset på østsiden av gangveien i Damsbakken, hvor den samtidig ble automatisert. Se nr. 16. I 1948 ble det startet opp kafe i første etasje på Søndre Flateby og stedet ble deretter kalt […]

14 Sundbysaga

Sagbruk fra 1937 – til midten av 1970-tallet. Huset ble revet først i 2011. Også høvleri ble bygget ca. 1960 og revet ned rundt 1970.

13 Modellen

Sørtun Øvre Modellen:  Hadde mølle/kvernhus like nedenfor Modelldammen (nr.3). Alle tre husene her, Sørtun, Nordtun og Modellen var arbeiderboliger for Fladeby Cellulosefabrikk mens den var i virksomhet. Kona til en av arbeiderne som bodde i Modellen, drev pensjonat for fabrikken mens hun bodde her.

12 Arbeiderboliger

Arbeiderboliger  for Fladeby Cellulosefabrikk: Strandli og Nybygget. Bjølsen Valsemølle kjøpte Nybygget i 1940 og benyttet det som feriehjem for sine ansatte.

11 Flatebydalen

Eiendommen var først husmannsplass, siden selveierbruk, før den ble oppkjøpt i forbindelse med Fladeby Cellulosefabrikk. Plassen hadde kvernhus nederst i Damsåa (nr.6).Under Collettenes tid på Flatebygodset bodde deres fullmektiger her. På 1860-tallet ble det bla. drevet butikk på stedet.

10 A Ingeniørboligen

Bache-Wiig lot oppføre en ny bolig på eiendommen i sin tid ved Fladeby Cellulosefabrikk. Bache-Wiig m/fam. bodde deretter i boligen som siden ble kalt for Ingeniørboligen.

10 Fladeby Cellulosefabrikk

  Opprinnelig tresliperi, bygd 1900. Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat-cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Fabrikken var i drift til begynnelsen av 1930-årene. På det meste arbeidet det ca. 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det en brygge hvor frakte/ passasjerbåten «Strømmen» la til. […]

9 Tangen

Tangen:  Arbeiderbolig som ble fraflyttet på 1960-tallet. På nedsiden av Lia/kontorbygningen gikk det tømmer renne nesten bort tit Tangen, for den igjen svingte ned tit fabrikken. Via denne tømmerrenna ble tømmeret fraktet fra de enorme tømmerstablene ned til fabrikken. (Wencke Myhre)

8 Lia + kontorbygningen

Kontorbygningen til Fladeby Cellulosefabrikk. Lia var arbeiderbolig hvor fire familier bodde. I kontorbygningen var det to kontorer og et hvelv i første etasje, mens en familie bodde i annen etasje. Strandas første postkontor, Fladeby postkontor, hadde tilhold i bygningen i perioden 1907 – 1911. Under siste verdenskrig var det utdeling av rasjoneringskort her.

7 Odelsheim

Stedet hvor regissør Edith Carimar og skuespillerne Liv Ullmann, Atle Merton og Rolf Søder bodde under innspillingen av «Ung flukt» i 1959. Odelsheim var opprinnelig arbeiderbolig til Fladeby Cellulosefabrikk. (John Lyng) Eiendomsinformasjon 0229-7/30 Odelsheim 621832.94N   6634084.68E 59.82648° N, 11.17314°E Her finner du Odelsheim på kartet

6 Mølle / kvernhus tilhørende plassen Flatebydalen

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900. (nr.11).

5 B Teglverkfabrikk

En fabrikk med tilhørende masseuttak lå også nede i Flatebydalen. Fabrikken startet opp på 1700-tallet og ble nedlagt for 1900. En god del av teglsteinene som ble laget her var nummerert. Tegelsteinene som er brukt i hovedbygningen på Vesle-Auen skal stamme herfra.

5 Sager

Området hvor flesteparten av sagene i Damsåa lå. På 1500/1600-tallet eksporterte Norge mye tømmer/bord til England og Holland. Bordene ble behandlet med øks og håndsag på den tid. Fra ca. 1550 ble oppgangssaga tatt i bruk. Sagbladene ble tynnere etter hvert og en fikk flere bord ut av stokkene. Produksjonen økte i stort omfang og […]

4 Sagstua

Sagstua: Plass hvor sagmesteren bodde. Fra denne plassen hadde han ekstra god utsikt til de fleste av sagene i dalen.

3 Mølle / kvernhus tilhørende plassen Modellen

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900. (nr. 13)

2 Modelldammen

Modelldammen/demningen.  Det har vært anlagt dam her fra ca. 1650 pga. sagbrukene og møllene som lå nedover i dalen. Dammen ble utvidet betraktelig da Hartvig Bache-Wiig bygde ny støpt demning i slutten av 1890-årene med turbinrør ned til fabrikken (nr.10) – fallhøyde 70-80 m. Nede ved Øyeren ble det bygget et tresliperi med to slipeapparater […]

1 Stranda skole

Strandaskolen:  John Collett startet i 1807 skole på Flatebygodset. Han flyttet skolen over til den ferdigbygde skolebygningen på Vesle-Auen i 1808. Etter Flatebygodsets fall rundt 1820, ble skolen nedlagt i 1821. Kommunen besluttet å opprette fast skole på Stranda i 1856. Peder Haugstein kjøpte i den forbindelse Blindern gaard med jordvei av Store-Auen for 340 […]

Durud

Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. Totalt ble det funnet ni flintbiter på fire lokaliteter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var en kjerneøks i flint, som trolig er nærmere […]

Aksel Bråtens hjulmakerverksted

Aksel Bråtens hjulmakerverksted ligger i Borgveien 29 i Våglia. Verkstedet ble gitt i gave til Enebakk kommune av tidligere eier Egil Thoresen i 2008, under forutsetning at driften ble foretatt av Enebakk historielag. Historielaget og kommunen inngikk i februar 2009 en driftsavtale med Enebakk kommune. Frem til 20. april 2009 foretok historielaget en kartlegging av […]

Den gamle byvegen, Ytre Enebakk

Den gamle byvegen går gjennom hele bygda, men bare enkelte strekninger er godt bevart. En av de best bevarte strekningene er mellom plassen Kvernstua og til gården Durud.  Foto: Henning Bergersen. Gamlevegen forbi Kvernstua.

Den gamle millitærveien (ca. 1914) Ytterbygda

Den gamle millitærveien (ca. 1914)     Ytterbygda

Husmannsplassen Kvernstua, Ytre Enebakk

Plassen Kvernstua består av stue, låve, fjøs og uthus. Stua er bygget i 1840-årene, låven er fra 1874, mens skjulet er fra 1935. Sammen danner disse bygningene trolig den eneste komplette gjenværende husmannsplassen i Ytre Enebakk.    Bygningene på Kvernstua er SEFRAK-registrerte. Enebakk historelag mener at plassen Kvernstua og det omkringliggende kulturlandskapet bør omfattes av varig vern, slik at […]

Bjørnholtdammen

… Til toppen

Husmannsplassen Bjørnholt, Ytre Enebakk

Husmannsplassen Bjørnholt ble bygget som plass tidlig på 1700-tallet i skogen sørøst for Durud. Trolig var det en gard i dette området allerede i gammelnorsk tid. Stua som står på Bjørholt i dag kan være bygget så tidlig som på 1700-tallet, men er senere påbygd og restaurert. Plassen var i bruk helt frem til 1960-tallet. Bjørnholt sto ubebodd en tid […]

Gammelt vegfar gjennom Gjevelsrud skog, Ytre Enebakk

Dette gamle vegfaret gikk fra gårdene i Gjevelsrudkroken, via husmannsplassen Tangen/Gjevelsrudbråten, over åsen til plassen Nylenda og Ødegården. Det gamle veifaret i Gjevelsrud skog. Man ser fortsatt tydelig hvor den gamle vegen gikk. Foto: Henning Bergersen. … Til toppen

Husmannsplassen Norli, Ytre Enebakk

Husmannsplassen Norli i Gjevelsrud skog er lokalisert bare noen hundre meter fra byggefeltet i Våglia og var bebodd til omkring 1875. Hvor gammel denne plassen egentlig er, vet man ikke. Trolig ble den satt opp noe senere enn naboplassen Gjevelsrudbråten, altså etter 1800. Bygningene på Norli er forlengst borte og bare noen steiner ligger igjen etter plassfolket. Allikevel kan man […]

Husmannsplassen Gjevelsrudbråten, Ytre Enebakk

Plassen ligger oppe i skogen nordvest for Haugen, og var husmannsplass under Gjevelsrud. Denne plassen het trolig først Tangen og var bebodd så tidlig som ca. 1800. Plassen er ikke nevt i 1762 eller i 1791, men i folketellinga for 1801, bor det en Knut Hansen her. Trolig var han den som satte opp plassen i midten av 1790-årene. […]

Kjepperud (ved Drivplassen)

Arkeologisk lokalitet – Bosetning/aktivitetsområde og brønn.  Ca. 275 m VNV for innkjøringen til fotballbane fra Kjepperudveien og 15 meter NNØ for der kraftlinje deler seg i to retninger. Ca. 150 m  Ø for Gjevelsrud gård. Denne arkeologiske lokaliteten befinner seg i ytterkant av den innerste tomten i byggefeltet på nedsiden av Drivplassen og er (til tross av […]

Gravhauger på Øvre Foss, Ytre Enebakk

På Foss finner man ennå rester av to gravhauger som begge er automatisk fredede kulturminner. De ligger på hver sin side av Sagstuveien og er ennå tydelige i landskapet. På den ene av de to gravhaugene er det bygget et hus. Foto: Henning Bergersen. … Til toppen

Sagstua hjulmakerverksted, Ytre Enebakk

Aksel Bråthens hjulmakerverksted var i drift fra 1906 til 1963. Huset sto deretter tomt i noen år, men ble brent til grunnen våren 1968.Tuftene etter hjulmakerverkstedet er fortsatt godt synlige, like ved steinkistedammen.        … Til toppen

Sagruinen ved Tangenelva, Ytre Enebakk

Man ser i dag fortsatt tydelige spor etter den gamle saga, selv om selve bygningen ble revet en gang på 1930-tallet. I dag ser man fire gjenværende steinsøyler nede ved elva. De to siste ble dessverre revet da man bygde  kraftstasjonen for bare få år siden. Man vet ikke med sikkerhet hvor gamle disse søylene er, men […]

Badstua ved Tangenelva, Ytre Enebakk

Arkitekt: Ernst Torp    Elektrisk: Sigurd Holstad Byggmester: Karl Myhra Rørlegger: En fra Ski (husker ikke navn) Byggeår: Midt under krigen, antagelig 1942 senhøstes (kan være -43). Initiativtager til badstua var Mabel Butenschøn. Ved «innvielsesbadinga»: dyrlege Ravnsborg, Per Bergsvik jr., Arne Solli og Johan Kaspersen. Økonomi: Basarer, gave av tømmer, noe gratis høvling på Bjerke-Bruk og […]

Gården Nordby, Ytterbygda

Historien om gården Nordby er historien om svunden storhet. Nordby ble trolig ryddet tidlig i vikingtida som det nordligste bruket av Kjølstad. I øst var Huseby skilt ut litt før. Nonneseter kloster i Oslo var eier av Nordby, mens Kjølstad og Huseby var bondegods. Etter Svartedauen fikk Nordby to smågårder som underbruk. Det var Skinnfellrud (Granerud) og Kamperud. […]

Industriminner langs Bjerkebekken, Ytre Enebakk

Foto: Henning Bergersen … Til toppen

Branngrav (Bjerke), Ytre Enebakk

Her finner du branngraven på kartet … Til toppen

Gravrøys (Maribråtlia), Ytre Enebakk

Foto:     Henning Bergersen … Til toppen

Husmannsplassen Nyland, Ytre Enebakk

Plassen Nyland ligger ved den gamle byvegen, i skogkanten nordøst for gården Omberg og ble fradelt denne i 1912.Nyland var husmannsplass under Omberg fra 1834 (festeseddel datert 4. oktober 1834)  De første som bodde på stedet var Mikkel Amundsen og kona Katrine Sørensdatter. Mikkel kom fra Spydeberg og var husmann i Nyland til han døde i 1875. Nyland var […]

Hvilestua «Skauen» eller «Granstua», Ytre Enebakk

Plassen «Gran» under Vik var i bruk fra ca 1850 og stua som står på stedet i dag er satt opp ca 1850. De andre husene     på plassen er i dag revet. Under panelen i stua er det innrisset navn. Gran var hvilestue for de reisende langs Osloveien fra ca. 1860 til ca. 1915. I dag brukes stua […]

Ringer i fjellet, Ytre Enebakk

I jordkanten, like ved gården Bjerke, finner man noen underlige     ringformasjoner. Fjellet med ringene ligger ned til jordveien. Ristningene     er forholdsvis svakt markert i fjellet, men sentrum er hugget relativt dypt.  Ca. 50 meter bak fjellet med ringene finnes en stein med flere ringer, men her er det kun to.     Foto: Barthold  Butenschøn 1986. …. Til […]

Enebakk kirke

     

Militærkart over Enebakk kommune

I 1797-1800 ble Enebakk og et stort oppland rundt oppmålt og tegnet av C. Vendel Bremer og Juell. Originalen befinner seg hos Statens kartverk. Vidar Holstad fra Ytre Enebakk har fått kartet scannet, og har gitt tillatelse til å legge filene ut på nettet. En stor kopi av kartet henger på veggen i herredsstyresalen i […]