1 Stranda skole

Strandaskolen:  John Collett startet i 1807 skole på Flatebygodset. Han flyttet skolen over til den ferdigbygde skolebygningen på Vesle-Auen i 1808. Etter Flatebygodsets fall rundt 1820, ble skolen nedlagt i 1821. Kommunen besluttet å opprette fast skole på Stranda i 1856. Peder Haugstein kjøpte i den forbindelse Blindern gaard med jordvei av Store-Auen for 340 […]

2 Modelldammen

Modelldammen/demningen.  Det har vært anlagt dam her fra ca. 1650 pga. sagbrukene og møllene som lå nedover i dalen. Dammen ble utvidet betraktelig da Hartvig Bache-Wiig bygde ny støpt demning i slutten av 1890-årene med turbinrør ned til fabrikken (nr.10) – fallhøyde 70-80 m. Nede ved Øyeren ble det bygget et tresliperi med to slipeapparater […]

3 Mølle / kvernhus tilhørende plassen Modellen

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900. (nr. 13)

4 Sagstua

Sagstua: Plass hvor sagmesteren bodde. Fra denne plassen hadde han ekstra god utsikt til de fleste av sagene i dalen.

5 Sager

Området hvor flesteparten av sagene i Damsåa lå. På 1500/1600-tallet eksporterte Norge mye tømmer/bord til England og Holland. Bordene ble behandlet med øks og håndsag på den tid. Fra ca. 1550 ble oppgangssaga tatt i bruk. Sagbladene ble tynnere etter hvert og en fikk flere bord ut av stokkene. Produksjonen økte i stort omfang og […]

5 B Teglverkfabrikk

En fabrikk med tilhørende masseuttak lå også nede i Flatebydalen. Fabrikken startet opp på 1700-tallet og ble nedlagt for 1900. En god del av teglsteinene som ble laget her var nummerert. Tegelsteinene som er brukt i hovedbygningen på Vesle-Auen skal stamme herfra.

6 Mølle / kvernhus tilhørende plassen Flatebydalen

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900. (nr.11).

7 Odelsheim

Stedet hvor regissør Edith Carimar og skuespillerne Liv Ullmann, Atle Merton og Rolf Søder bodde under innspillingen av «Ung flukt» i 1959. Odelsheim var opprinnelig arbeiderbolig til Fladeby Cellulosefabrikk. (John Lyng) Eiendomsinformasjon 0229-7/30 Odelsheim 621832.94N   6634084.68E 59.82648° N, 11.17314°E Her finner du Odelsheim på kartet

8 Lia + kontorbygningen

Kontorbygningen til Fladeby Cellulosefabrikk. Lia var arbeiderbolig hvor fire familier bodde. I kontorbygningen var det to kontorer og et hvelv i første etasje, mens en familie bodde i annen etasje. Strandas første postkontor, Fladeby postkontor, hadde tilhold i bygningen i perioden 1907 – 1911. Under siste verdenskrig var det utdeling av rasjoneringskort her.

9 Tangen

Tangen:  Arbeiderbolig som ble fraflyttet på 1960-tallet. På nedsiden av Lia/kontorbygningen gikk det tømmer renne nesten bort tit Tangen, for den igjen svingte ned tit fabrikken. Via denne tømmerrenna ble tømmeret fraktet fra de enorme tømmerstablene ned til fabrikken. (Wencke Myhre)

10 Fladeby Cellulosefabrikk

  Opprinnelig tresliperi, bygd 1900. Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat-cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Fabrikken var i drift til begynnelsen av 1930-årene. På det meste arbeidet det ca. 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det en brygge hvor frakte/ passasjerbåten «Strømmen» la til. […]

10 A Ingeniørboligen

Bache-Wiig lot oppføre en ny bolig på eiendommen i sin tid ved Fladeby Cellulosefabrikk. Bache-Wiig m/fam. bodde deretter i boligen som siden ble kalt for Ingeniørboligen.

11 Flatebydalen

Eiendommen var først husmannsplass, siden selveierbruk, før den ble oppkjøpt i forbindelse med Fladeby Cellulosefabrikk. Plassen hadde kvernhus nederst i Damsåa (nr.6).Under Collettenes tid på Flatebygodset bodde deres fullmektiger her. På 1860-tallet ble det bla. drevet butikk på stedet.

12 Arbeiderboliger

Arbeiderboliger  for Fladeby Cellulosefabrikk: Strandli og Nybygget. Bjølsen Valsemølle kjøpte Nybygget i 1940 og benyttet det som feriehjem for sine ansatte.

13 Modellen

Sørtun Øvre Modellen:  Hadde mølle/kvernhus like nedenfor Modelldammen (nr.3). Alle tre husene her, Sørtun, Nordtun og Modellen var arbeiderboliger for Fladeby Cellulosefabrikk mens den var i virksomhet. Kona til en av arbeiderne som bodde i Modellen, drev pensjonat for fabrikken mens hun bodde her.

14 Sundbysaga

Sagbruk fra 1937 – til midten av 1970-tallet. Huset ble revet først i 2011. Også høvleri ble bygget ca. 1960 og revet ned rundt 1970.

15 Søndre Flateby

Søndre Flateby: Strandas første telefonsentral (manuell) ble plassert i første etasje her i 1916. Telefonsentralen ble rundt 1940 flyttet til det hue huset på østsiden av gangveien i Damsbakken, hvor den samtidig ble automatisert. Se nr. 16. I 1948 ble det startet opp kafe i første etasje på Søndre Flateby og stedet ble deretter kalt […]

16 Telefonsentralen

Telefonsentralen (automatisk) i Damsbakken. Se nr. 15. Her ble den nye automatiske sentralen plassert rundt 1940. Denne hadde roterende elektromagnetisk velger som selv fant frem tit riktig abonnent. Det ble derfor ikke behov lenger for «telefonistinnen». Nedlagt på 1980-tallet i det ny helautomatisk telefonsentral ble bygd ved Berg i Ødegårdsveien.

17 Flatebys «første senter»

Ble bygget opp rundt Damgaard (rv 120 – Øyerenvn): Den første landhandelen ble startet opp i den gamle haven på Dam i 1882. Etter hvert kom i tillegg to nye landhandlerier, bakeri, postmottak, mjølke-sentral, mannefakturavdelinger, samt telefonsentralen og Bjerkelands kafe. Rundt 1970 ble nytt senter for Flateby opparbeidet i Bakkehagan og dermed ble det etter […]

18 Slettenga

Slettenga:  Ble også kalt for Sundbyhytta. Ble ryddet og bebygd som plass i hamnehagen til Sundby i 1840-årene. Nedlagt ca. 1880.

19 Klingenberg

Klingenberg:Ryddet som plass under Haugstein for 1840, men er ikke nevnt etter 1880. Stua på plassen ble etter nedleggelsen flyttet til Øver-Ødegarden, Kåterud. Husmannen som overtok Klingenberg i 1851 fikk følgende vilkår i sin kontrakt: Han skulle videre arbeide på garden (Haugstein) for vanlig daglønn: dvs. 10 sk. for en sommerdag og 6 sk. for […]

20 Merratjerndammen/demningen

Merratjernet ble oppdemt i 1890-årene for å skaffe vann til industrien nederst i Flatebydalen. Det var store områder som på den måten ble oppdemt. Demningen ble revet rundt 1960. Ca. 40 m lenger ned ble det sprengt ei djup renne for å få tømt dammen ytterligere.

21 Porsstronddammen

Nevnt i kirkeboka i 1850 med plassnavnet «Porsraansletten». Senere er det skrevet på mange mater, oftest «Porsstrondslette». Etter at det ble bygget dam der for Flateby Cellulosefabrikk ble navnet «Porsstronddammen», men i den senere tid er navnet blitt «Pastrandda men» eller kun «Dammen». Opphavet til navnet kommer antagelig fra busken «Fors» som har harpikskjertler som […]

22 Porsstronddammen/Påstranddammen/demningen

Denne demningen ble også laget i 1890-årene for å demme opp Paasraanden (Påstranda) i samme hensikt som pkt. 20. Revet i begynnelsen av 1950-tallet.

23 Stordamstangen/Mariadammen

Stordamtangen (Mariatangen) Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt i 1917. Plassen ble i senere tid kali Mariadammen etter den siste kona som bodde der. Stua i Stordamtangen ble revet i 1942 og satt opp igjen på Granly, Pettersrud. Jordveien (jorda) ble etter nedleggelsen overtatt av beboerne i Porsstronddammen og benyttet helt fram til 1976.

23 B Smebakkenstua

 Husmannsstue fra Smebakken under gården By i Rælingen. Revet og satt opp på nytt som hytte her på Stordamtangen først på 1990-tallet.

24 Stubberud

Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt ca. 1900. Stua her så ut som et uthus med glugger i. Den ble revet og jorda lagt ut til skog. Ole Amundsen (kalt Ola-Odøling) f. 1861 i Sør-Odal og hustru Elen Håkensdtr f. 1856 i Eidskog, var de siste som bodde der. De flyttet til Porsstronddammen først på […]

25 Bråten / Feierstua

Bråtan (Feierstua)Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt rundt 1900. Plassen ble kalt Feierstua pga. at brukerne her stort sett jobbet som feiere ved jernbanen. Her bodde bla Hans Marius Karlsen f. 1865, feier, som senere flyttet til Porsstronddammen i 1891 og ble boende der.

26 Stordammen/demningen

Stordammen ble også demt opp i 1890-årene til samme formål som pkt. 20. Det er flere rester etter oppdemningen av Stordammen i dette området.

27 Vesle-Auen:

    Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter / bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 —1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og østre Auen ble […]