1 Stranda skole

1  Stranda skole

Strandaskolen:  John Collett startet i 1807 skole på Flatebygodset. Han flyttet skolen over til den ferdigbygde skolebygningen på Vesle-Auen i 1808. Etter Flatebygodsets fall rundt 1820, ble skolen nedlagt i […]

2 Modelldammen

2  Modelldammen

Modelldammen/demningen.  Det har vært anlagt dam her fra ca. 1650 pga. sagbrukene og møllene som lå nedover i dalen. Dammen ble utvidet betraktelig da Hartvig Bache-Wiig bygde ny støpt demning […]

3 Mølle / kvernhus tilhørende plassen Modellen

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900. (nr. 13)

4 Sagstua

4  Sagstua

Sagstua: Plass hvor sagmesteren bodde. Fra denne plassen hadde han ekstra god utsikt til de fleste av sagene i dalen.

5 Sager

5  Sager

Området hvor flesteparten av sagene i Damsåa lå. På 1500/1600-tallet eksporterte Norge mye tømmer/bord til England og Holland. Bordene ble behandlet med øks og håndsag på den tid. Fra ca. […]

5 B Teglverkfabrikk

En fabrikk med tilhørende masseuttak lå også nede i Flatebydalen. Fabrikken startet opp på 1700-tallet og ble nedlagt for 1900. En god del av teglsteinene som ble laget her var […]

6 Mølle / kvernhus tilhørende plassen Flatebydalen

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900. (nr.11).

7 Odelsheim

7  Odelsheim

Stedet hvor regissør Edith Carimar og skuespillerne Liv Ullmann, Atle Merton og Rolf Søder bodde under innspillingen av «Ung flukt» i 1959. Odelsheim var opprinnelig arbeiderbolig til Fladeby Cellulosefabrikk. (John […]

8 Lia + kontorbygningen

8  Lia + kontorbygningen

Kontorbygningen til Fladeby Cellulosefabrikk. Lia var arbeiderbolig hvor fire familier bodde. I kontorbygningen var det to kontorer og et hvelv i første etasje, mens en familie bodde i annen etasje. […]

9 Tangen

9  Tangen

Tangen:  Arbeiderbolig som ble fraflyttet på 1960-tallet. På nedsiden av Lia/kontorbygningen gikk det tømmer renne nesten bort tit Tangen, for den igjen svingte ned tit fabrikken. Via denne tømmerrenna ble […]

10 Fladeby Cellulosefabrikk

10  Fladeby Cellulosefabrikk

  Opprinnelig tresliperi, bygd 1900. Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat-cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Fabrikken var i drift til […]

10 A Ingeniørboligen

Bache-Wiig lot oppføre en ny bolig på eiendommen i sin tid ved Fladeby Cellulosefabrikk. Bache-Wiig m/fam. bodde deretter i boligen som siden ble kalt for Ingeniørboligen.

11 Flatebydalen

11  Flatebydalen

Eiendommen var først husmannsplass, siden selveierbruk, før den ble oppkjøpt i forbindelse med Fladeby Cellulosefabrikk. Plassen hadde kvernhus nederst i Damsåa (nr.6).Under Collettenes tid på Flatebygodset bodde deres fullmektiger her. […]

12 Arbeiderboliger

Arbeiderboliger  for Fladeby Cellulosefabrikk: Strandli og Nybygget. Bjølsen Valsemølle kjøpte Nybygget i 1940 og benyttet det som feriehjem for sine ansatte.

13 Modellen

13  Modellen

Sørtun Øvre Modellen:  Hadde mølle/kvernhus like nedenfor Modelldammen (nr.3). Alle tre husene her, Sørtun, Nordtun og Modellen var arbeiderboliger for Fladeby Cellulosefabrikk mens den var i virksomhet. Kona til en av […]

14 Sundbysaga

14  Sundbysaga

Sagbruk fra 1937 – til midten av 1970-tallet. Huset ble revet først i 2011. Også høvleri ble bygget ca. 1960 og revet ned rundt 1970.

15 Søndre Flateby

Søndre Flateby: Strandas første telefonsentral (manuell) ble plassert i første etasje her i 1916. Telefonsentralen ble rundt 1940 flyttet til det hue huset på østsiden av gangveien i Damsbakken, hvor […]

16 Telefonsentralen

Telefonsentralen (automatisk) i Damsbakken. Se nr. 15. Her ble den nye automatiske sentralen plassert rundt 1940. Denne hadde roterende elektromagnetisk velger som selv fant frem tit riktig abonnent. Det ble […]

17 Flatebys «første senter»

Ble bygget opp rundt Damgaard (rv 120 – Øyerenvn): Den første landhandelen ble startet opp i den gamle haven på Dam i 1882. Etter hvert kom i tillegg to nye […]

18 Slettenga

Slettenga:  Ble også kalt for Sundbyhytta. Ble ryddet og bebygd som plass i hamnehagen til Sundby i 1840-årene. Nedlagt ca. 1880.

19 Klingenberg

Klingenberg:Ryddet som plass under Haugstein for 1840, men er ikke nevnt etter 1880. Stua på plassen ble etter nedleggelsen flyttet til Øver-Ødegarden, Kåterud. Husmannen som overtok Klingenberg i 1851 fikk […]

20 Merratjerndammen/demningen

Merratjernet ble oppdemt i 1890-årene for å skaffe vann til industrien nederst i Flatebydalen. Det var store områder som på den måten ble oppdemt. Demningen ble revet rundt 1960. Ca. […]

21 Porsstronddammen

21  Porsstronddammen

Nevnt i kirkeboka i 1850 med plassnavnet «Porsraansletten». Senere er det skrevet på mange mater, oftest «Porsstrondslette». Etter at det ble bygget dam der for Flateby Cellulosefabrikk ble navnet «Porsstronddammen», […]

22 Porsstronddammen/Påstranddammen/demningen

Denne demningen ble også laget i 1890-årene for å demme opp Paasraanden (Påstranda) i samme hensikt som pkt. 20. Revet i begynnelsen av 1950-tallet.

23 Stordamstangen/Mariadammen

23  Stordamstangen/Mariadammen

Stordamtangen (Mariatangen) Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt i 1917. Plassen ble i senere tid kali Mariadammen etter den siste kona som bodde der. Stua i Stordamtangen ble revet i […]

23 B Smebakkenstua

 Husmannsstue fra Smebakken under gården By i Rælingen. Revet og satt opp på nytt som hytte her på Stordamtangen først på 1990-tallet.

24 Stubberud

Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt ca. 1900. Stua her så ut som et uthus med glugger i. Den ble revet og jorda lagt ut til skog. Ole Amundsen (kalt […]

25 Bråten / Feierstua

25  Bråten / Feierstua

Bråtan (Feierstua)Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt rundt 1900. Plassen ble kalt Feierstua pga. at brukerne her stort sett jobbet som feiere ved jernbanen. Her bodde bla Hans Marius Karlsen […]

26 Stordammen/demningen

Stordammen ble også demt opp i 1890-årene til samme formål som pkt. 20. Det er flere rester etter oppdemningen av Stordammen i dette området.

27 Vesle-Auen:

    Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter […]