BLAKER SKANSE OG NÆRMESTE OMEGN av: Odd Skullerud

Delen av Blaker-bygda nærmest Glomma er et bakket landskap. Skrentene ned mot elva er bratte. Der den gamle ferdselsåren kom inn fra vest over Blakersund er en liten flate i halvgryteformasjonen opp mot Blakersletten østover og det vide kuperte terrenget nordover mot Eid og Nitteberg. Den indre Fredrikhaldske hovedveg, som tok av fra Trondhjemsvegen ved […]

Bruene ved Fossum

  Her kan du lese om bruene ved Fossum Trykk på denne linken Fossum

Dalefjerdingen postkontor 75 år

75 år, sommer, vinter, høst og vår Posten den har kommet frem, lyspunkt for mange hjem her i Dalefjerdingen, Hammeren i samme sleng først til fots en ofte gikk, det var ingen stor trafikk sykkel gikk jo vel og bra, mange mil det ble jo da Ut i regn og ut i sne, varme dager […]

En eldgammel færdselsvei gjennom Ekeberg skog

En eldgammel færdselsvei gjennom Ekeberg skog   Av Dag Klavenes   En av de eldste central-færdselslinjer i Norden går gjennom Ekeberg skog i hele dens lengde. Det gjelder den fra urgammel tid benyttede ridevei, som forbandt distriktene rundt Viken – «Osloområdet», for å snakke moderne – med det østlige Central-Sverige – «Stockholms-området», for å fortsette […]

En liten novelette fra 1881

En liten novelette fra 1881

En stræg i regningen

EN SPLITTERNY VISE om Flatebybedriften og folk paa Enebakkstrand av Oskar Pedersen

Mel.: Med skibet Jone Jonas fra Engeland vi drog. At dikte og at skrive det er min største lyst, men jeg kafr jo intet blive, for min stilling er saa trist; men en vise jeg vil nedskrive, for kvinde og for mand. om Fiateby’s bedrifter og folk paa Enebakstrand, Enebakstrand. I aaret 1900, jeg jo […]

En Vinter-Reise fra Christiania til Fridrichshald med Anmerkninger i den Anledning, som og i henseende til Aarstiden.

Denne Reise gik for sig fra Christiania ud paa Landet, for at tilbringe Julen hos en Ven og Paarørende, Mag. Bierregaard, Sognepræst paa Edsberg, hvor jeg opholdt mig nogen Tid af Vinteren 1763 til hen imod Vaaren, og reiste derpaa videre til Fridrichshald. Saa ubehagelig som det er at reise i de sydligere Lande om […]

Enebakk gjennom tidene

Mange spør seg, selv om at Enebakk, har det skjedd noe der som det er verd å skrive noe om?  Jo, se det, hvis en begynner å undersøke så dukker det opp mye interessant. Til å begynne med kan jeg starte med å si at Enebakk tilhører Romerike politikammer og Sorenskriveren i Follo. Kanskje litt […]

Enebakk sang

T:        P. Bergsvik M:       Du gamla du fria   Med skogkledde lier og blinkende tjern ligg bygda og smiler mellom sjøer, med høyreiste koller og åser som vern om grødefulle, fargerike bøer.   De grasgrodde veier fra eldgammel tid, de hvisker om hedenfarne tider. Her fedrene ferdes til virke og strid. Vi lyer og […]

Erindringer fra nybygertid i USA og Canada.

27. mars 1903 stod en flokk Mennesker på Palebryggen i Oslo, de skulle om bord i D.S. Angelo som tok dem over til Hull i England på vei til Amerika. Et tog tok dem til Liverpool. Der var det flere som skulle samme vei, Polakker, Italienere, og andre østeuropeere. Vi ventet i elve døgn på […]

Forsvarsanlegg på Romerike

Romerike Forsvarsanlegg

GAMLE ORD OG UTTRYKK FRA ENEBAKK

Gamle ord og uttrykk fra Enebakk

Hjulmaker Aksel Bråten

AVSKRIFT Beretning av A K S E L  B R Å T EN , Ytre Enebakk.   Jeg var 16 år da jeg i 1902 gikk inn for å bli hjulmaker. Tok jobb som læregutt hos Alfred Durud som drev hjulmakerverksted i Bakken, en plass under Vik gård. Han drev bare for hånd. Jeg festet […]

Hobøl Museum

Hobøl Museum

    Revidert 1998 «Nordalen Vandfall» hørte fra gammelt av til Vegger gård, og derfor fikk den navnet Nordalen, som er det egentlige navnet. Tidligere sto det ei mølle der, og senere kom det også ei sag til. Vi vet at det sto sag i Nordalen i 1827. Den saga som står der i dag […]

Høgåsen.

Frå den ti’ je’ var smågutt, er de’ en je’ enda så gott kan minns  – de’ er Høgåsen som han bestandi’ vart kællt. Han kom hit tel bygda. i 1840 åra- å truli’ var han fra Rakkestad. Som ong hadde han gåt i Skrædderlære nå var han enkemann å budde i ei grå tømra […]

Husmannsvesenet

Husmannsvesenet  av Svartebekk. Husmannsvesenet nådde sitt høydepunkt på 1850 tallet med Ca. 65.000 husmenn i Norge. Her i Enebakk var det også en tilsvarende utvikling og Orderud hadde 5 plasser i «vår» periode 1870 —1900. Det var to hovedtyper husmenn her i bygda, det var husmenn med jord, som hadde litt jord som de kunne […]

HVOR GAMMEL ER ENEBAKK KIRKE? av Knut Grinde

La det være sagt med en gang at sikker tidfesting av året den ble innviet, er det umulig å finne fram til. Men datoen er kjent: Enebakk kirke ble viet St. Botolf på pave Gregors dag, den 12. mars. Men det finnes noen opptegnelser og omstendigheter som kan gi noen holdepunkter for å komme fram […]

LITT OM GAMLE VEGER. Ved Vidar Holstad.

  For de som er interesserte i gamle veier i Enebakk er det i det minste tre bøker som må nevnes;   Det er«Akershus fylkes veghistorie» ved ingeniør J.Gjærum,Oslo 1954.  P.Soelberg trykk «En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948» som det står skrevet. Selv om boken er blitt […]

LYSERNKJØRINGEN

Handelshusene i Moss kjøpte tømmer i Østerdalen, og det skulle til Moss Vi skal følge «ruten» fra Øyeren forbi Saltvet – Nyeng – Knatterudtjern – Padderud – til Lysern. Tømmeret ble fløtet inn Preståa og videre innerst i Saltvetåen. Det det ikke ble plass til ble lagt i bommerlenser – ved Krogsbølleira. Når det ble […]

Mat, matlaging og oppbevaring

Innearbeid. Før 1900 var selvberging det bærende prinsippet for kostholdet på landsbygda. Det vii si at gården måtte levere det aller meste av den maten som trengtes til alle som bodde og hadde sitt virke på gården. Av de varene gården ikke kunne fremskaffe og som en måtte kjøpe var det gjerne sukker, salt, eddik […]

Minnebok fra 2. verdenskrig

Her kan du se en minnebok fra en som var stasjonert ved Bøndenes hus fra 1943. Minnebok fra 2. verdenskrig.

Om Enebakk – Svnnøve Nersveen’s selskap 10.3-2007

Enebakk i dag.                                2007 Antall innbyggere:                 ca. 9500 Beliggenhet, 3 sentere:          Flateby, 30 km til Oslo Kirkebygden m/ Hammeren og Dalefjerdingen, 40 km til Oslo Ytre Enebakk, 30 km til Oslo Vil en bo på landet, og likevel være nær store sentere, er og blir Enebakk en god plass.   Historie ca. 1870 – […]

Originaler, galninger og bygdetullinger.

Der gives vel neppe under solen to begreber, som forveksles saa let, som det at være en original, og det at være en galning, og der skal sandelig nu om stunder en god jury til for at kunne afgjøre, hvor den egentlig befinder sig, den haarfine grænse mellem det oprindelige og det forskruede – hvor […]

Preståa saga

Preståa saga

I Enebakkdalen var det et sagbruk med 5 sager. Tømmeret kom for stordelen fra Fet lenser og ble slept inn i Preståa for så å bli lesset på en hestejernbane for å bli dratt opp til sagene.  Jernbanesporene gikk bare opp til de fire nederste sagene. Til den øverste som ikke var så ofte i […]

Prolog Enebakk historielag, 60-årsjubileum, 27. aug. 2015

  Kjære gjester og venner av historielaget. I dag feirer vi Enebakk historielags 60-årsjubileum. Jeg vil i den forbindelse ta for meg litt om bakgrunnen for opprettelsen av historielaget, litt om aktiviteten i disse åra, noen personlige opplevelser og noen tanker om framtida for historielaget. Det blir ingen kronologisk gjennomgang av lagets historie. Den kan […]

Rideveien over Lysefjell

Nok en av de gamle veie skal nevnes, det er rideveien over Lysefjell, der trolig er en av bygdens eldste veie. Kom enn den gamle bygdevei som ved Hovin kirke tok av fra Kongsveien og gikk forbi Torp og opp Torpkløyva og over åsen til Ingstad og videre til Solberg, så tok her rideveien av […]

SANG TIL ENEBAKK

T:        N. R. Aas M:       Dansk melodi   Vi vil synge en sang om den bygd som er vår her den ligger saa lunt me Hem aser og drommer, her hvor skogen så taus og så tankefull står og hvor øer som svaner i skogstjernet svømmer. Her det blinker sa muntert fra Øierens vande […]

Sang til Enebakk.

Sang til Enebakk. Mel.: Det er min sjel en frydfull trang.   Blandt Norges bygder fjern og nær vi Enebakk vil minnes, det er vår bygd, vårt hjem er her mer kjært et sted ei finnes. Her vokser skogen rank og skjønn ved rydning trives engen grønn, er jorden tung, den gir oss lønn mens […]

Svenskeveien

Vinterstid – når det vart kjøre-sterk is på vannene – kom Svenskeveien i bruk. – Denne vei kom fra Sverige og fram til Rødenessjøen. Så kjørte de på isen opp til Basmoen og videre over til Trøgstad, hvor de kom frem til Øieren sør for Sand. Herfra kjørte de over isen og kom i land […]

Tangen elven

Litt om Tangen elven   Den nordre gren av vassdraget har sitt tilløp fra området ved Østmark-kapellet.  En annen gren kommer fra området vest for Vangen skistue. Nedslagsfeltet for elven er ca. 80.000 dekar. Fra Våg til Mjær – ca. 2 km. – faller elven 18 meter. Det er for det meste jevne stryk – […]

Tangenelva skjematisk 1700-åra

Tangenelva  skjematisk  1700-åra

Trykker du på bildet får du stort bilde som er lettere lesbart.

TREKK AV YTTERBYGDAS OG VESTBYGODSETS HISTORIE

Ytterbygda – Ytre Enebakk – hva er det? Det er en eldgammel betegnelse som går helt tilbake til forhistorien. Opprinnelig var navnet Ytterbygdfjerdingen eller Ytterbyfjerdingen, på samme måte som Dalefjerdingen som jo fremdeles er en levende betegnelse. Vi må anta at Enebakk fra først av var delt i fire fjerdinger. Professor Gustav Indrebø mener at […]