Søndag 5. juni hadde vi en utflukt til Nes med buss. Det var 18 stykker med på turen.
Det var vel litt under det vi forventet i utgangspunktet, men samme dag var det både konfirmasjon og plankemarsj, så det forklarer deltagelsen hos oss. Men de som var med hadde en hyggelig tur i det fine været.
Turen gikk først til Stein Skole eller «Eventyrskolen» ved riksvei 2 nær Vormsund.
Denne skolen var i bruk fra 1912 til 1972.130-årene ble skolen utsmykket av kjente kunstnere som Dagfinn Werenskiold, Henrik Sørensen, Reidar Aulie med flere. Det var skolens lærer Erling Elverhøy, sammen med Ingeborg Refling-Hagen som var initiativtakerne til dette. Bygningen har i 1. etasje en rommelig gang og to klasserom, et for småskolen og et for de eldre elevene. I annen etasje bodde læreren. Her var meningen vi ikke skulle oppholde oss så lenge, men så dukket Åge Aulie opp.
Han hadde gått på skolen der i 30-åra, og hatt guiding der tidligere. Hans evne til å formidle og levendegjøre rommene, dekoreringen og ånden fra hans barndom gjorde at vi ble der langt over planlagt tid. Åge Aulie er forøvrig den yngste i landet som har blitt tildelt krigsdeltager-medaljen.
Her på Stein møtte vi vår egentlige guide for turen, Jan Erik Horgen. Siden tiden hadde rent i vei for oss på Stein skole, og at Gamle Hvam stengte klokka fire, foreslo han i stedet Aulie mølle. Derfor ble det bestemt, at vi tar Gamle Hvam og Raknehaugen en annen gang, kanskje neste år. Men da må vi starte tidligere.
Så bar det i vei til Kirkeruinene ute på neset der Glomma og Vorma møtes.
Underveis i bussen fortalte Horgen om bygda, gårdene og landskapet vi passerte.
Nes kirkeruiner er et minne om korskirken som var Nes hovedkirke fram til 1854, da den ble truffet av lynet og brant ned. Noe av inventaret ble reddet og ble med over i den nye kirken, som ble reist ikke langt unna noen år senere. Kirken på neset ble antagelig bygget på 1100-tallet (som Enebakk kirke), men man antar at det i hundre-året før sto en trekirke her. Vannveiene var viktige ferdselsårer i gamle dager, så møte mellom Glomma og Vorma var som datidens Sinsenkryss å regne. Her passerte alle fra Østerdalen og Gudbrandsdalen som hadde noe på Raumariki eller Oslosysla å gjøre. Så kirkens beliggenhet var nok valgt ut fra det faktum. Stedet har nok vært et kultsted i Nes i lang tid før kirkene kom opp også, noe gårdsnavnene rundt vidner om. Etter guidingen og vandring rundt og utover neset, bar det videre gjennom kornbygda Nes, hele veien guidet av Horgen om landskap og gårder.
Så var vi framme ved Aulie mølle. Den ligger ved Sagstuåa, og ble bygget i 1909 og var i ordinær drift til 1985. Den er fortsatt i driftsklar stand, men nå leies det ut til kunstutstillinger her. Og da er det vanskelig å male «kønn» med alt av støv og annet det medfører. Men på mølledagene inn mot 90-åra ble hele anlegget startet opp, og det ble malt på den ene gjenværende steinkværna, mens skalemaskin, valsestoler, melsikter og frørenser durte i bakgrunnen. Mølla hadde fra først av tre steinkværner. Det var mange vanndrevne møller i Nes før, men etter at siloandelslaget kom forsvant de små bygdemøllene. Men Aulie mølle holdt stand, og her er også hestestallen og møllerboligen bevart.
I møllerboligen var kaffe og vafler å få kjøpt, og dette, og egen niste ble fortært utenfor i det fine været. Så bar det etter hvert hjemover etter en hyggelig og fin tur,- litt utenfor vår egen stuedør.
Bilder og tekst ved Amund Ruud