025_edited-1

Guider var Bjørn Lybæk, som tok oss med til Enebakkneset («snekkerbygda»),

og Tore Skaarer på Gansbruket. 34 personer deltok på turen.

Bjørn Lybæk startet opp med å vise oss Himdalen, dvs. den østligste delen av Enebakkneset.

006_edited-1

 Her ligger det omtalte atomavfallsdeponiet, hvor vi hadde en kort stopp . Like sør for deponiet hadde 3 ulver passert over veien siste natt, så det var ingen tvil om at vi var i villmark, øde trakter. Turen fortsatte, mens Bjørn fortalte om de forskjellige plassene som vi passerte.

007_edited-1   012_edited-1

Neste stopp var ved gravkapellet på Ødeby. Fra gammelt av ble folk fra Enebakkneset gravlagt i Enebakk, men dette medførte at vår og høst mens isen var utrygg, ble den døde lagt i ei smie nede ved Øyeren. Her kunne likene bli liggende en god stund. Med dette som bakgrunn ble det søkt om og innvilget penger til et lite gravkapell. I våre dager foregår begravelsen i Fet kirke, men vedkommende blir gravlagt her.

018_edited-1   Enebakknesset 2011 (58)

Neste stopp var Ringstad gård, hvor eieren Svend Bøhler fortalte om Ringstad gård fra oldtiden og frem til våre dager. Gården hadde tidligere vært tingsted (Tingstad), klostergods, krongods, fuldgaard og i privat eie fra 1727. I 2002 brant den store låven og vognskjulet ned.

021_edited-1

Gårdens eier er i slekt med Oppegaards slekten på Børter. Eieren viste oss deretter familiegravstedet/kapellet fra 1920-tallet. Her er to av eierne av Ringstad gård med ektefeller gravlagt, samt ei tjenestejente. Første begravelse var i 1927 og den siste i 1977.

030_edited-1   032_edited-1

 

Deretter gikk turen opp til hovedhuset, som er fra 1797. Hovedhuset har et stort etterslep på vedlikehold og et visst omfang av hærverk. Gårdens eier er nå i gang med restaurering av den store hovedbygningen.

004_edited-1   002_edited-2

Siste stopp var Gansvika, hvor vi først hadde mat/kaffepause på kroa, før

064_edited-1 Enebakknesset 2011 (39)

Tore Skaarer viste oss rundt på Gansbruket. Dette hadde i tidligere tider hadde vært i eie av familien Westye Egeberg fra 1811 og ca 120 år frem i tid. Hovednæringen var sagbruk og eksport av trelast. Familien eide også de fleste gårdene i nærheten på den tid.