Enebakk i dag. 2007
Antall innbyggere: ca. 9500
Beliggenhet, 3 sentere: Flateby, 30 km til Oslo
Kirkebygden m/ Hammeren og Dalefjerdingen, 40 km til Oslo Ytre Enebakk, 30 km til Oslo
Vil en bo på landet, og likevel være nær store sentere, er og blir Enebakk en god plass.
Historie ca. 1870 – 1890 Ca. 3 800 innbyggere Kommunikasjon:
Første noenlunde brukbare vei fra Christiania til Tangen Bru i Ytre Enebakk ble ferdig i tiden 1860 – 1870. Videre var det kjørbar kjerrevei til Flateby. Eller Stranden som det het da 1 1865 startet det opp med rutebåt på Øyeren til Lillestrøm. Det var brygger på Flateby, Skøyen og Thorshov
I 1887 ble utbedret vei fra Tangen Bru til Tomter st. åpnet. Tomter jernbanestasjon ble åpnet i 1882.
En stor del av varetransporten kom til Enebakk over Tomter st. etter 1887,
Skulle en til Christiania og ikke ville bruke hest om Tangen Bru kunne en ta båten til Lillestrøm og videre med jernbane.
Med hest var det å ta pause på «Se Op» hvilestue (Før en kommer til Klemetsrud) Både hest og folk trengte da en pause.
Bøndene som kjørte varer til Christiania startet om kvelden og kom fram om morgenen. Etter å ha solgt og levert og gjort nødvendige innkjøp, var det å starte på hjemveien om ettermiddagen.
Posten.
I 1870 kom posten med båt fra Lillestrøm 2 ganger i uka og ble fraktet til prestegården og fordelt derfra.
I 1874 ble det poståpneri i Ytre og i 1884 på Flateby. Etter en periode med vekselvis postlevering fra Lillestrøm og Tomter, ble det post bare over Tomter st.
Før denne tiden i 1860 var den Jørn Postmann som gikk 3 ganger i uka til Christiania og leverte og hentet post.
Offentlige kunngjøringer ble lest opp på kirkebakken av lensmannen etter kirketid på søndager.
Skoler
I 1872 hadde vi 6 skoler. Stranden, Kirkebygden, Dalefjerdingen, Hammeren, Ytre og Rausjø. I 1872 opprettet Jølsen en egen skole i Ekebergdalen for fabrikkbefolkningen.
Denne skolen var i drift til 1908 da ny skole var ferdig i Kirkebygden.
Det vi dag kjenner som det gamle herredshuset var bl. a skolehus fram til ny skolen var ferdig i 1908.
Det gamle herredshuset er en fløy fra Flatebygodset og ble flyttet til Kirkebygden i 1855.. Flatebygodset tilhørte Colletfamilien (slutten av 1700 tallet – begynnelsen av 1800 tallet)
Fattigvesen / eldreomsorga
På denne tiden var det vanlig at gamle og syke som ikke hadde familie som kunne ta seg av dem ble satt bort på legd.
Det var da kommunen som betalte for at de skulle få være på en gård.
I 1868 ble det ansatt en bygdevokter som gikk rundt og kontrollerte at de hadde det høvelig bra.
I 1883 kjøpte kommunen Ubberud gård som ble brukt til gamlehjem.
Sunnhetsforhold
1 1860 årene utgjorde Follo og Enebakk ett legedistrikt. Men i 1870 fikk Enebakk egen kommunelege. Cato Andreas Holmsen,
Han var helserådsordfører, fattiglege og lege ved Jølsen fabrikker.
I tillegg fattiglege i Ski, Hobøl, Kråkstad, Spydeberg og lege ved jernbaneanleggene for Smaalenene jernbane, Indre Østfold
Håndverk og industri
Eilert Sundt skriver i 1867 at mesteparten av laggarbeider som selges på Christiania torg kommer fra Enebakk.
(En lagger lager baljer, stamper og kar. En tønnearbeider lager tønner. Senere fikk de en felles benevnelse – bøkker.)
Sagbruk og teglverk
Enebakks mange vassdrag var en viktig kraftkilde, først til drift av møller helt tilbake til middelalderen. Senere til stamper og ikke minst til drift av oppgangssager. Som kom i bruk på 1500 tallet.
Rausjø, Tangenelva, Flatebyvassdraget og Børterelva/Ign var de viktigste vassdragene.
Tiden rundt 1870 var en brytningstid. Dampmaskinen hadde begynt å gjøre sitt inntog som kraftkilde.
Glomma var gjort fløtbar nedover til Fredrikstad, og det var bygget ny vei til Christiania som etter hvert gjorde plankeveien over Børtervann og Rausjø overflødig.
Dette innebar at elvenes betydning var på hell. Men fortsatt skaffet det arbeid og inntekt til mange.
Tømmer og plank skulle fraktes til bordtomtene i Christiania for eksport.
Fra sagbrukene som lå til Øyeren ble bord og planker fraktet på lektere til Stalsberg for videre transport med jernbane. Fra de øvrige sagene var det med hestetransport på vinterføre
Fyrstikkfabrikken
Holm Jølsen var odelsgutt til Ekeberg gård, som ligger oppe i Ekebergdalen,
I 1866 startet han H. Jølsens Tændstikkfabrik. Fabrikken brant ned i 1870 og 1875, men ble bygd opp igjen hver gang.. På det meste var det ansatt opptil 300 personer på fabrikken. Det var 100 kvinner og over 100 gutter og jenter under 15 år.
Fabrikken drev egen skole og hadde lønnet lærer. Det hente, at hvis fabrikken manglet arbeidere, gikk formannen til skolen og hentet noen elever i stedet.
Fabrikken ble nedlagt i 1886. Mange av arbeiderne fulgte med da fabrikken flyttet til Bryn. Men fastboende og familieforsørgere fikk det vanskelig.
Hele dalen bar preg av fattigdom og forfall i lang tid.
Holm Jølsen anla også en fabrikk for framstilling av treolje. Treolje ble snart utkonkurrert av parafin som kom fra Amerika. Den var bedre og billigere.
Handel.
Det var mange som drev handel på denne tiden.
Fra 1881 og framover var det handel på følgende steder:
Ytre Enebakk: Foss, Østby, Sagstuen,
Kirkebygden: Korsveien, Bøhler, Holt, Degrum, Kommunegården, Jølsen på Ekeberg
Norderhaug Flateby:Flateby: Smådal, Modellen, Ovind,
Bank.
Enebakk Sparebank var opprettet i 1952 og hadde sine lokaler i kommunegården.
