Kategori: Årskavalkader (Side 9 av 28)

 

      

Vel fremme ved Bermerud forteller Lars Inge om turens formål og litt om hva vi skal se på turen.

Utsikten fra startstedet var det intet å utsette på.

 

Nå har vi kommet inn på den gamle skoleveien til elevene fra Brevik måtte gå.

Endelig starter turen, alle ivrige og spente på hva de skal se.

Første stopp på turens høyeste punkt. «Høgda»

Her fikk vi vite at på dette sted ble en skattefut drept,

og skal ifølge sagnet ligge gravlagt i et grustak rett bak tilhørerne.

På den andre siden var det satt opp et jakttårn.

Ute i åpent terreng. Kjærsrud sees i bakgrunnen.

Best å holde seg i utkanten av jordet.

Utsikten blir diskutert, hvilken gård ser vi der?

Fremme ved Kjærsrud.

Kjærsrud.

Piggtråd må forseres.

På plasser Nordli nå under Tysdal.

Fremme ved Tysdal, Granly rett rundt hjørnet.

Fremme ved første stopp Granly.

Hvor vertskapet stilte overaskende med kaffe og vafler.

Håkon Tysdal forteller litt om Tysdal og Granly.

På vei til Sand, nesten oppe.

Fremme ved Sand, hvor vi igjen får servering.

Praten går lett.

Matstasjonen er flittig besøkt.

Vi takker Frivillighetssentralen for fin servering.

Her var det lapskaus med tilhørende flatbrød og drikke.

Med kaffe og kake tilslutt.

Etter hvert ble alle mette.

   De har virkelig gjort det flott her på Sand.

Nede ved viking brygga med ekte vikingebåter.

Her får vi vite hvordan denne plassen ble til.

Interessert forsamling.

Alt blir nøye dokumentert.

Oppe på vikingeplassen.

Utsikten fra plassen er et skue i seg selv.

Vi hadde den glede av å få teste ut den helt nye tribunen

på Vikingeplassen.

Her må det da være plass til flere hundre.

Vi får et innblikk i hvordan plassen ble slik den er i dag.

Og litt historie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   I henhold til tradisjonene ble det også i år holdt Olsokgudstjeneste på Enebakk bygdetun, dog med et nytt (lyd)element under gudstjenesten. Tidligere i sommer har historielaget nemlig fått til låns den gamle stabbursklokken fra prestegården. Den er nå midlertidig plassert på loftet i stabburet på bygdetunet. Dette i påvente av å få sin riktige plassering på toppen av stabburet i et eget klokketårn. Olsokgudstjenesten 27. juli var imidlertid en god anledning til å «prøvespille» litt på den nye/gamle klokken.

 Sokneprest Jostein Tegner innledet da også dagen med å gjøre oppmerksom på at det for første gang ville det bli ringt i den «nye» stabbursklokken som innledning til Olsoksgudstjenesten. Klokken ville også slå de tradisjonelle 3 x 3 slagene ved avslutningen av gudstjenesten. Klokker for dagen var Ola Hansen som utførte klokker-gjerningen med stø hånd til menighetens fulle tilfredstillelse. Det var ingen tvil, denne klokka duger utmerket til gudstjenester !

 Om lag 50 personer i alle aldre hadde funnet veien til bygdetunet i det fine sommerværet.

Alle deltok i gudstjenesten og den påfølgende rømmegrøt-servering. Deretter var det mulighet til å gjøre seg bedre kjent med bygninger og inventar på bygdetunet. Historielaget har bl.a. det siste året mottatt flere historiske plagg fra eldre mennesker i bygda. Det er bl.a. en eldre bunad, en bryllupskjole fra 1914, en del barnetøy fra begynnelsen av forrige århundre osv.

Alt er nennsomt tatt vare på og i satt i stand av Heidi Wattum fra historielaget. Disse plaggene vil også være utstilt på bygdedagen i Enebakk som i år arrangeres lørdag 30. august.

 Men allerede søndag 24. august er det anledning til å få en «smak av pilegrimsvandring» i Enebakk.
 Sogneprest Lars Inge Magerøy har tatt initiativ til en vandring mellom Enebakks 2 store innsjøer. Turen går fra Brevik (Bermerud) ved Lyseren kl 10.30, over til Dalefjerdingen og Øyeren. Ved forsamlingshuset Granly blir det en kaffepause og litt program ca kl. 12 (mulig å komme direkte dit og bli med på resten av turen). Videre går turen til Sand gård ved Øyeren, ikke langt fra «vikingplassen». Der blir det mulighet for å få kjøpt mat, i regi av Frivillighetssentralen. Forfatteren Håkon Tysdal er med som kjentmann, ellers er «pilegrimsekspert» Tormod Berger med. Det meste av de 8 km går på vei, men noe på sti gjennom skogen.
 Det anbefales å møte ved Enebakk kirke kl.10.00, så vil det bli arrangert felles transport ned til Bermerud.

 Historielaget arrangement utover høsten er bl.a. en tur til Eidsvollsbygningen lørdag 4. oktober (fortsatt ledige plasser). Temamøtene på Holtop starter 6. november med tema «»Strafferett og kriminalitet i senmiddelalderen og tidlig nytid».

 Enebakk bygdetun eies av Enebakk kommune, men de fleste forbinder nok helst tunet med Enebakk historielag. Flere av historielagets stiftere var sterkt involvert i åpningen av tunet i 1948. Siden 1997 har Enebakk historielag hatt driftsansvaret for tunet gjennom en avtale med kommunen.

 

 

Fra sogneprest Lars Inge Magerøy, har Historielaget fått følgende  hyggelige mail :

Søndag 24. august blir det igjen en «smak av pilegrimsvandring» i Enebakk. I år skal turen gå i flott natur fra Brevik (Bermerud) ved Lyseren, over til Dalefjerdingen og Øyeren. Vi går over Kjærsrud og videre til forsamlingshuset Granly, hvor det blir en kaffepause og litt program. Vi regner med å være ved Granly kl. 12, så det går også an å komme direkte dit, og bli med på resten av turen. Videre går vi til Sand gård ved Øyeren, hvor vi ender nede ved vannet, ikke langt fra «vikingplassen». Der blir det mulighet for å få kjøpt mat, i regi av Frivillighetssentralen.

Forfatteren Håkon Tysdal blir med som kjentmann på turen. Han er oppvokst i Dalefjerdingen, og vet mer enn de fleste om liv og historie i bygda. Ellers blir vår «pilegrimsekspert» Tormod Berger med også i år. Vandringen starter fra Bermerud kl. 10.30. Vi anbefaler å møte ved Enebakk kirke kl.10, så vil det bli arrangert felles transport. Det meste av turen går på vei, noe på sti gjennom skogen. Bruk godt fottøy; i tørt vær holder det med joggesko, ellers er støvler eller fjellsko å anbefale. Hele turen er på ca. 8 km.

Bli med på en vakker vandring mellom Enebakks to største innsjøer!

 

Vi ønsker alle våre følgere en riktig god sommer!

Det er svært hyggelig at du  også når sommeren er her , tar deg tid til å besøke oss. Skulle været bli dårlig eller du ikke riktig vet hvordan du skal få tiden til å gå, kan du ta en titt i de digitaliserte bygdebøkene. Det gjør du enkelt  ved å gå inn på  «søk i bygdebøkene», trykke på aktuelt bind, være litt tålmodig, trykke OK i Nasjonalbiblioteket og vips kan du søke på navn, sted eller gård. Lykke til!

Som en tradisjon blir det også i år Olsok Gudstjeneste  på Bygdetunet.

Vi minner om Historielagets tur til Eidsvolls bygningen 4 oktober.  Det er fortsatt ledige plasser.

Historielaget arrangerte 5. juni 2014 et vellykket temamøte på Holtop om stiftelsen «Hvite Busser».

Styreleder Rune Gerhardsen

og markedsansvarlig Anja Østegården

fra Hvite Busser holdt hvert sitt engasjerte innlegg hvor de levende beskrev hva de Hvite Busser stod for og hvordan de arbeider.

Anledningen til at Hvite busser var invitert var et tidligere temamøte med  hvor tidsvitnet Samuel Steinmann fortalte om sine opplevelser i tyske fangeleire under krigen

   

Rune Gerhardsen var særlig opptatt av det han kalte «holdningsberedskap». Dette i motsetning til den konkrete fysiske beredskapen som har vært gjenstand for stor oppmerksomhet etter terroraksjonen 22. juli 2011. Vi i Hvite Busser arrangerer kunnskapsreiser som bidrar til å forebygge at ungdommer utvikler slike gale holdninger sa Rune Gerhardsen. Ellers fortale han mye om sin far, tidligere statsminister Einar Gerhardsen, og hvordan han opplevde årene i tysk fangenskap. Men Einar Gerhardsen fortalte aldri noe fra sine opplevelse i konsentrasjonsleirene så lenge barna var små. Det var først da Rune og hans bror ble voksne at de fikk vite hva faren hadde opplevd.

Temamøtet ble avsluttet med at historielagets formann Marit Busengdal overrakte en gave på kr 10.000 som historielaget har samlet inn til Hvite Busser.

Styreleder Rune Gerhardsen takket for gaven og ga samtidig historielaget honnør for et fint arrangement i flotte og særpregede lokaler.

Link til informasjonsfilm «Hvite Busser»

– Dette var siste temamøte før sommerferien, men til høsten blir det nye temamøter bl.a. om strafferett og kriminalitet i senmiddelalderen.

Før den tid er det Olsok gudstjeneste på bygdetunet (27. juli) og Tur til Eidsvollsbygningen (4. oktober).   

 

 

 

Historielaget fikk i 2012 tilskudd til opparbeidelse av kulturminneløypene i Ytre og på Flateby.

Løypa på Flateby ble satt opp senhøstes 2012, mens det har drøyd litt med løypa i Ytre. Historielaget ønsket å involvere den videregående skolen  i Ytre.

Mjær ungdomsskole har hatt plakatlagingen som prosjekt i vårsemesteret og er nå stort sett ferdig med dette. Sist mandag kom de første skiltene opp med brask og bram. På dette deltok mange fra 10. trinn på Mjær ungdomsskole (norsk fordypning) med Wiggo som leder, Wenche og Hans Butenschøn, Enebakk avis og ikke minst historielaget.

Vi lar avisen fortelle.

 

 

 

      Stabbursklokke.

For noen uker siden ettersøkte vi en klokke til stabburet på bygdetunet gjennom Enebakk avis.

Allerede neste dag fikk vi tilbud fra Tukkebøl gård v/ Pål Røknes om en klokke.

Vi sammen med Enebakk avis hentet den og vi var svært takknemlige for å få klokken som gave, klokken vil bli montert i stabburet slik at Publikum kan ta den i nærmere øyesyn.

Litt senere fikk vi en ny gladmelding fra Enebakk Prestekontor om at de hadde den gamle klokken fra prestegården, som de kunne tenke seg å låne ut på ubestemt tid til bygdetunet.

I går møtte vi i historielaget opp for å motta det flotte tilskudd til bygdetunet.

Vårt første møte med klokken.

Klokken blir lastet opp for transport til bygdetunet.

En siste kontroll før avgang.

Da er transporten i gang.

Vel fremme.

Da er vi klare for siste etappe.

Nils Orderud tar en siste sjekk.

Klokken med stativ er nå satt inn på stabburet og vil allerede nå kunne brukes.

 

Vi har planlagt offisiell åpning for bruk av klokken på Olsokgudstjenesten som holdes på Bygdetunet den 27/7 Kl 10:00

Videre planer er nå å bygge søke om å få satt opp et Klokketårn på stabburet, finne et tårn fra Enebakk distriktet som vi kan kopiere. Det er viktig for historielaget at det er samsvar med design av tårnet til riktig periode, dvs. at tårnet stammer fra samme tidsepoke som stabburet.

Vi tar gjerne imot forslag til tårn.