har som formål å samle og utbre kunnskap om vår lokalhistorie

Kategori: Årskavalkader (Side 1 av 28)

Våre tematurer

Vi trenger din støtte

Lillestrømbanken støtter lokale foreninger og lag med midler til gode

formål. Enebakk Historielag har tidligere vært heldig å få en del av dette.

Vi har derfor igjen benyttet anledningen også å søke i år. 

Lokalbidraget 2021 er utvidet, og vi skal i år dele ut hele 3.750.000 kroner gjennom Lokalbidraget!

  • 3 millioner kroner skal deles av kultur og idrett i del èn på våren.
  • 500 000 kroner skal deles av humanitære- og interessse-organisasjoner etter sommerferien.
  • 250 000 kroner skal deles ut i en julespesial – hvor utvalgte prosjekter som har deltatt gjennom året kan stemmes på – og én forening vinner får hele potten til sitt formål.

Vi vet at mange legger turen om Bygdetunet, mange tar med seg niste og termos hit. Enkelte bare sitter ned og nyter roen, som kan senke seg når du følger elvens sakte buktninger i retning av Øyern.

Vi ønsker å oppgradere tunet og har derfor søkt om midler til dette.

Men ……….. vi er helt avhengige av Lillestrømbankens kunder stemmer på oss. Det håper vi nettopp du vil gjøre.

Avstemningen er åpen fra 15. april til 31.mai 2021

Koronasmitten og gudstjenestene i Enebakk og Mari kirker

Da koronasmittetiltakene ble iverksatt fikk det også konsekvenser for gudstjenestelivet i Enebakk. Fra bispekontoret ble det sendt ut forordninger om at det ikke var anledning til å samles til gudstjenester inntil videre. Da det ble oppmykning av bestemmelsene, kom det retningslinjer fra bispekontoret om hvorledes gudstjenestene kunne legges til rette med maksimalt 50 deltakere og minimum en meters avstand mellom de tilstedeværende. Dette ble da fulgt opp på gudstjenestene i Enebakk og Mari. Bilder fra gudstjenestene:

            Forrettende prest hadde hovedansvaret for å se til at retningslinjene ble fulgt opp. Sogneprest Jostein Tegner tok de besøkende og holdt manntall, samtidig som han sørget for at folk fikk vasket hendene med antibac.

            Efter å ha vasket hendene ble dørene åpnet så folk fikk slippe inn. (Sofrid Aambø og Kjetil Aambø).  Der fikk man utlevert programmet for gudstjeneste og kulepenn slik at navn og telefon nummer skulle skrives på programmet, som så igjen skulle ligge igjen i benken der man satt. Kun annen hver benk kunne brukes for å holde avstand og avstanden mellom folkene i benken skulle være god, – minst en meter.

            Oppmøtet den første gudstjenesten etter man fikk åpne kirken igjen bar nok preg av at mange var engstelige for ikke å komme inn blant de 50 som kunne komme, men det hadde vert plass til noen flere. De som kom fulgte anvisningene og sørget for god plass mellom kirkegjengerne

            Folk satt stor pris på å kunne høre kirkeklokkene igjen og samles til gudstjeneste. Bjørg Westerheim leser inngangsbønnen. Sogneprest Jostein Tegner forretter.

            Dagens preken ble holdt fra lesepulten nede i kirken. Det ble også orientert om de spesielle ordningene som fulgte retningslinjene for smitteforebygging ved nattverd. Det fordret da også god avstand mellom deltakerne og det var lagt til rette med særkalker der nattverdsbrødet ble lagt ned for å forhindre hudkontakt. Deltakerne skulle selv ta nattverdsbrødet fra særkalken og så ble nattverdsvinen skjenket i kalken.

            Menigheten fulgte anvisningen som var gitt for nattverden. Når det gjaldt ofringen i kirken, kunne man ut fra bestemmelsene ikke samle det inn på vanlig måte. Man kunne bruke mobiltelefonen ved hjelp av vips elle sende pengene som bankoverføring når man kom hjem.

            Det ble henstilt til menigheten om å holde god avstand også på kirkebakken etter gudstjenesten.   Man savnet nok kirkekaffen, men den måtte nok vente til man var hjemme igjen.

            Ola kirketjener sørget for å ringe inn til gudstjenesten. Det var fint å høre kirkeklokkene igjen i det fine søndagsværet. Også her var det registrering av deltakerne og antibac vask før man gikk inn i kirken.

            Det var ordnet med lapper i benkene som viste hvilke benker som skulle brukes. Det var annen hver benk, og folk ble anmodet om å holde god avstand, der de satt ut fra bestemmelsene om smitteforebygging. De besøkende fulgte bestemmelsene så deltakerne ble fordelt godt rundt i kirkerommet.

            Gudstjenesten begynte med stillhet og tre klokkeslag før Wencke Butenschøn leste inngangsbønnen. Sogneprest Jostein Tegner forretter gudstjenesten.

            Det ble talt over dagens tekst fra lesepulten oppe i koret. Det ble også gitt informasjon om de andre forholdene knyttet til koronabekjempelsen, som blant annet medførte endringer i forhold til nattverdsfeiringen. Det fordret da også god avstand mellom deltakerne og det var lagt til rette med særkalker der nattverdsbrødet ble lagt ned for å forhindre hudkontakt. Deltakerne skulle selv ta nattverdsbrødet fra særkalken og så ble nattverdsvinen skjenket i kalken.

            Menigheten fulgte de anvisningene som var gitt for nattverden og det ble da lang kø opp midtgangen. Det ble også oppfordret til å kunne tenne lys og sette det i lysgloben. Når det gjaldt ofringen i kirken, kunne man ut fra bestemmelsene ikke samle det inn på vanlig måte. Man kunne bruke mobiltelefonen ved hjelp av vips elle sende pengene som bankoverføring når man kom hjem.  

            Det virket som folk nå var mer trygge på de retningslinjer som var gitt ut for å kunne samles til gudstjeneste så det ble nesten full kirke innenfor begrensingen på 50 deltakere.

Tekst og bilder: Are Seierstad

17. Mai 2020 – takk til de som gikk foran

Den kjente rammen rundt nasjonaldagen blir annerledes i år og det er kanskje særlig på grunn av det, vi sender en takk til de som gikk foran og forsøker å formidle det til nye generasjoner.

Enebakk Historielag ønsker hver og en en fin 17 mai .

Leserinnlegg i Enebakk avis

Leserinnlegg EA

Vi står foran et kommunevalg . Det er viktig, Vi som innbyggere bør bidra til at de som stiller opp får den respekten de fortjener, for å ”tale vår sak”. Jo flere som avgir stemme er en styrke for vårt demokrati.

I år er det 100 år siden alle nordmenn fikk stemmerett. De fattige hadde inntil da ikke anledning til å stemme .Definert som fattig ble du , om du hadde fått en eller annen stønad fra ”fattigvesenet” det forløpne år.  I 1917 kom det 11 klager til valgstyret i Kristiania for avvisning  ved stemmeurnen. 5 ble tatt til følge, de resterende 6 satte i gang en prosess som førte til at Stortinget i 1919 enstemmig vedtok stemmerett for alle.

Det å finne sin stemmeseddel kan for noen være vanskelig, både partier og enkeltpersoner har sine hjertesaker.

Enebakk Historielag ønsket å vite hva lokalpolitikerne ønsket av og om historielaget. Derfor sendte vi et brev til årets listetopper. Dette ble datert 28. april og sendt ut samtidig, noen pr. post andre fikk mail. Det var tre spørsmål og vi ønsket svar innen sommeren (15 juni). Svarene ville være offentlige.

I ettertid er ikke svarene så viktige . Skuffelsen er at bare et parti svarte. Riktignok responderte et til etter Bygdedagen og et til har lovet å gi et svar.

Respekten for politikere har fått en skrape i lakken, når de elegant overser spørsmål fra oss. Vi representerer ca. 250 personer.

Marit Busengdal

Leder Enebakk Historielag

« Eldre innlegg