Kategori: kulturminne-flateby (Side 3 av 3)

Klingenberg:Ryddet som plass under Haugstein for 1840, men er ikke nevnt etter 1880. Stua på plassen ble etter nedleggelsen flyttet til Øver-Ødegarden, Kåterud. Husmannen som overtok Klingenberg i 1851 fikk følgende vilkår i sin kontrakt:

Han skulle videre arbeide på garden (Haugstein) for vanlig daglønn:

dvs. 10 sk. for en sommerdag og 6 sk. for en vinterdag.

For å skjære ett mål havre 12 sk. og ett mål bygg 16 sk.

For en slåttedag skulle han ha 12 sk.Han fikk havn til de dyra han kunne fø på plassen.

Plassen skulle ryddig gjøres til første faredag (14 april), hvis brukeren sa ut/opp husmannen for jul.

Husmannen var pliktig til å holde husa på plassen ved like mot å få materialer.

Han skulle svare 5 dlr i årlig leie.

Merratjernet ble oppdemt i 1890-årene for å skaffe vann til industrien nederst i Flatebydalen. Det var store områder som på den måten ble oppdemt. Demningen ble revet rundt 1960. Ca. 40 m lenger ned ble det sprengt ei djup renne for å få tømt dammen ytterligere.

Nevnt i kirkeboka i 1850 med plassnavnet «Porsraansletten». Senere er det skrevet på mange mater, oftest «Porsstrondslette». Etter at det ble bygget dam der for Flateby Cellulosefabrikk ble navnet «Porsstronddammen», men i den senere tid er navnet blitt «Pastrandda men» eller kun «Dammen».

Opphavet til navnet kommer antagelig fra busken «Fors» som har harpikskjertler som avgir sterk aromatisk duft og bruktes i eldre tider som tilsetning til øl i stedet for humle. (I Nord-Norge ble porsen

Rundt 1900 drev Konrad Bårdsen, f. 1847, plassen. Han var ved siden av å være husbond, spelemann (spilte fele og fløyte). Han spilte til brylluper og ga undervisning i noter. Dessverre gikk hans notesamling med da stua på Dammen brant ned ca. 1900. Ny stue (dagens stue) ble satt opp.

Dammen ble drevet som bruk helt fram til 1976, husdyrholdet var ei ku og ei kvige.

Denne demningen ble også laget i 1890-årene for å demme opp Paasraanden (Påstranda) i samme hensikt som pkt. 20. Revet i begynnelsen av 1950-tallet.

• Stordamtangen (Mariatangen) Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt i 1917. Plassen ble i senere tid kali Mariadammen etter den siste kona som bodde der. Stua i Stordamtangen ble revet i 1942 og satt opp igjen på Granly, Pettersrud. Jordveien (jorda) ble etter nedleggelsen overtatt av beboerne i Porsstronddammen og benyttet helt fram til 1976.

 Husmannsstue fra Smebakken under gården By i Rælingen. Revet og satt opp på nytt som hytte her på Stordamtangen først på 1990-tallet.

Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt ca. 1900. Stua her så ut som et uthus med glugger i. Den ble revet og jorda lagt ut til skog. Ole Amundsen (kalt Ola-Odøling) f. 1861 i Sør-Odal og hustru Elen Håkensdtr f. 1856 i Eidskog, var de siste som bodde der. De flyttet til Porsstronddammen først på 1900-tallet.

Bråtan (Feierstua)Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt rundt 1900. Plassen ble kalt Feierstua pga. at brukerne her stort sett jobbet som feiere ved jernbanen.

Her bodde bla Hans Marius Karlsen f. 1865, feier, som senere flyttet til Porsstronddammen i 1891 og ble boende der.

Stordammen ble også demt opp i 1890-årene til samme formål som pkt. 20. Det er flere rester etter oppdemningen av Stordammen i dette området.

Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter / bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 —1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og østre Auen ble bruket.På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelast-handler Christen Eskildsen garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset.

Bygningen; Bygget i 1808. Vesle-Auen er antagelig oppført i fransk stil. Det er vanskelig å finne lignende byggestil / bygninger. I England på den tiden og i Norge hørte hustypen ikke hjemme.

Presten Aars skriver i ministerialboken for Enebakk i 1810 at Vesle-Auen (nåværende hovedbygning) ble bygget først i året 1808 av John Collett og innredet som fast almueskole for Strandens fjerding. Skolen hadde et særdeles smukt lokale med bolig for læreren, der ble lønnet av Fladebys eiere. Den daværende, dugelige og virksomme lærer, Ole Jensen, underviste fra 50 til 75 barn i lesning, skrivning, religion mm. Lærer Jensen drev også med opplæring / undervisning av andre lærere. Bruksskolen ble opprettet vinteren 1807 – 08 og hadde tilhold første året i en sidebygning på hovedgarden, flyttet så over til Vesle-Auen i 1808 når denne skolebygning ble ferdig. Vesle-Auen fungerte som skolebygning frem til 1821.

På 1600-tallet ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396.

Bygningen er oppført i murstein med bordsyning både utvendig og innvendig.

Opprinnelig har den antagelig stått uten syning. Murstein er lagt inn i reisverket. Bygningen er litt ombygget idet kjøkkeninngangen til huset i den senere tid er flyttet fra sydsiden av huset til østsiden. Under hele huset er det lagt 4 tommer tykke malmfuruplanker. 2 av dørene innvendig stammer fra et av husene på Flatebygodset og har spesielle smijerns gangjern.

Stabburet: Bygget ca. 1800. Stallen og fjøset som er revet i den senere tid, var bygget ca. 1780.

Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind og siden har gården vært i slektens eie her på Flateby.