Kategori: kulturminne-flateby (Side 1 av 3)

Strandaskolen:  John Collett startet i 1807 skole på Flatebygodset. Han flyttet skolen over til den ferdigbygde skolebygningen på Vesle-Auen i 1808. Etter Flatebygodsets fall rundt 1820, ble skolen nedlagt i 1821. Kommunen besluttet å opprette fast skole på Stranda i 1856. Peder Haugstein kjøpte i den forbindelse Blindern gaard med jordvei av Store-Auen for 340 daler til skole og lærerbolig. I 1894 ble det bygd ny skolebygning på samme område, som i dag er den gamle fløyen på Strandaskolen

Modelldammen/demningen.  Det har vært anlagt dam her fra ca. 1650 pga. sagbrukene og møllene som lå nedover i dalen. Dammen ble utvidet betraktelig da Hartvig Bache-Wiig bygde ny støpt demning i slutten av 1890-årene med turbinrør ned til fabrikken (nr.10) – fallhøyde 70-80 m. Nede ved Øyeren ble det bygget et tresliperi med to slipeapparater med tilhørende maskineri. Senere ble det bygget en sulfat-cellulosefabrikk nederst i Flatebydalen. Det ble også bygget en elektrisk dynamo som skaffet lys til fabrikken, ingeniørboligen og arbeiderboligene nede i dalen. Dette var det første kraftverket i Enebakk (1902). Det ble sprengt hull i demningen i 1966.

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900.

(nr. 13)

Sagstua: Plass hvor sagmesteren bodde. Fra denne plassen hadde han ekstra god utsikt til de fleste av sagene i dalen.

Området hvor flesteparten av sagene i Damsåa lå. På 1500/1600-tallet eksporterte Norge mye tømmer/bord til England og Holland. Bordene ble behandlet med øks og håndsag på den tid. Fra ca. 1550 ble oppgangssaga tatt i bruk. Sagbladene ble tynnere etter hvert og en fikk flere bord ut av stokkene. Produksjonen økte i stort omfang og myndighetene måtte innføre restriksjoner. «Kvantumssager» og «plankebaroner» ble nye ord. De som ikke fikk tildelt noe kvantum å skjære, måtte etter hvert gi opp. Bybrannen i Oslo i 1624 og i London i 1666, hvor 4/5 av London brant ned til grunnen, skapte stor etterspørsel etter tømmermaterialer i mange år fremover. I 1630 var det en sag i Flatebydalen og i 1640 2 sager. I 1688 var det 6 sager på Flateby hvor 3 av disse hadde tildelt kvantum pi 8 000 bord hver. De 3 andre sagene i Flatebydalen hadde intet bevilget kvantum. I 1752 leverte sagene i Flatebydalen 66 000 normalbord til England. I 1827 ble Flatebygodset inkludert sagbruksvirksomheten i Flatebydalen satt under auksjon. Boultons & Pelly kjøpte dette og de flyttet deretter all sagbruksvirksomheten i Flatebydalen til Borregård ved Sarpsborg.

I 1753 tok Collettfamilien over Flatebygodset og dermed også sagene i Flateby-dalen. Rundt 1800 var det 10 sager i Flatebydalen, dvs. mellom Modelldammen og Øyeren. I Flatebydalen ble kjerratt anlagt i 1812 og denne forsynte deretter de 6 nederste sagene med tømmer. Tidligere var tømmeret kjørt opp med hest. En kjerrat trekker tømmeret opp til sagene fra elva / sjøen i ei tømmerrenne, ved hjelp av et vannhjul og kjetting. Kjerrattkjettingen kan sammenlignes med et sykkel-kjede. (Det var forskjellige former for kjerrater, bla for bruk i gruver med mer).

En fabrikk med tilhørende masseuttak lå også nede i Flatebydalen. Fabrikken startet opp på 1700-tallet og ble nedlagt for 1900. En god del av teglsteinene som ble laget her var nummerert. Tegelsteinene som er brukt i hovedbygningen på Vesle-Auen skal stamme herfra.

Antagelig bygd rundt 1600 – nedlagt for 1900.

(nr.11).

Kontorbygningen til Fladeby Cellulosefabrikk. Lia var arbeiderbolig hvor fire familier bodde. I kontorbygningen var det to kontorer og et hvelv i første etasje, mens en familie bodde i annen etasje. Strandas første postkontor, Fladeby postkontor, hadde tilhold i bygningen i perioden 1907 – 1911. Under siste verdenskrig var det utdeling av rasjoneringskort her.

1. Tangen:  Arbeiderbolig som ble fraflyttet på 1960-tallet. På nedsiden av Lia/kontorbygningen gikk det tømmer renne nesten bort tit Tangen, for den igjen svingte ned tit fabrikken. Via denne tømmerrenna ble tømmeret fraktet fra de enorme tømmerstablene ned til fabrikken. (Wencke Myhre)