Stordammen ble også demt opp i 1890-årene til samme formål som pkt. 20. Det er flere rester etter oppdemningen av Stordammen i dette området.
Forfatter: Niels (Side 143 av 161)
Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui betyr vin = naturlig gressgang. Denne målbruksformen av ordet vin ble ikke brukt etter / bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 —1350 delt i 2 bruk. Etter Svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og østre Auen ble bruket.På 1500-tallet ble gården Kronegods. Ca midt på 1600-tallet eide trelast-handler Christen Eskildsen garden og han innlemmet den senere i Flatebygodset.
Bygningen; Bygget i 1808. Vesle-Auen er antagelig oppført i fransk stil. Det er vanskelig å finne lignende byggestil / bygninger. I England på den tiden og i Norge hørte hustypen ikke hjemme.
Presten Aars skriver i ministerialboken for Enebakk i 1810 at Vesle-Auen (nåværende hovedbygning) ble bygget først i året 1808 av John Collett og innredet som fast almueskole for Strandens fjerding. Skolen hadde et særdeles smukt lokale med bolig for læreren, der ble lønnet av Fladebys eiere. Den daværende, dugelige og virksomme lærer, Ole Jensen, underviste fra 50 til 75 barn i lesning, skrivning, religion mm. Lærer Jensen drev også med opplæring / undervisning av andre lærere. Bruksskolen ble opprettet vinteren 1807 – 08 og hadde tilhold første året i en sidebygning på hovedgarden, flyttet så over til Vesle-Auen i 1808 når denne skolebygning ble ferdig. Vesle-Auen fungerte som skolebygning frem til 1821.
På 1600-tallet ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var Prestebolsgods alt i 1316 og ble Bispegods i 1396.
Bygningen er oppført i murstein med bordsyning både utvendig og innvendig.
Opprinnelig har den antagelig stått uten syning. Murstein er lagt inn i reisverket. Bygningen er litt ombygget idet kjøkkeninngangen til huset i den senere tid er flyttet fra sydsiden av huset til østsiden. Under hele huset er det lagt 4 tommer tykke malmfuruplanker. 2 av dørene innvendig stammer fra et av husene på Flatebygodset og har spesielle smijerns gangjern.
Stabburet: Bygget ca. 1800. Stallen og fjøset som er revet i den senere tid, var bygget ca. 1780.
Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind og siden har gården vært i slektens eie her på Flateby.
Vi ere en Nation vi med,
vi Smaa, en Alen lange:
et Fædreland vi frydes ved;
og Vi Vi ere mange.
Vort Hjerte veed, vort Øje seer,
hvor godt og vakkert Norge er,
vor Tunge kan en Sang blandt fleer
af Norges Æressange.
Det er mai, og det er flere dager å feire, ikke minst vår grunnlovsdag. Store og små vil nok være ute å feire 17 mai. Vi har alle forskjellige 17.mai minner og er det noe du husker spesielt vil vi gjerne høre din historie. Enebakk Historielag bistår Akershus museum i å samle disse minnene, så er det noe du vil dele med flere, ta kontakt på leder@enebakkhistorie.no
Torsdag 7. mars, kl. 18:30.
Temamøte på Holtop «Et møte med en skattejeger»
Et dypdykk i fenomenet metallsøkning med Per Kristian Sibe.
Torsdag 14. mars, kl. 18:00.
Ekstraordinært årsmøte 2012
Sak: Det endelige regnskapet for 2012.
Torsdag 11. april, kl. 18:00.
Temamøte på Ignabakke «Fange nr 79 231 forteller»
Samuel Steinmann er den eneste gjenlevende nordmann som ble deponert med slaveskipet DS Donau og overlevde tilintetgjørelsesleieren Auschwitz under andre verdenskrig. Torsdag 11. april kommer han til Enebakk for å fortelle sin historie.
Torsdag. 30. mai, kl 18:00
Temamøte i lagshuset «Slektsforskning»
Vår slekts ansvarlig Amund Ruud og arkivsjef Niels J. Knagenhjelm gir en innføring i hvordan man skal starte når man vil granske slekta.
Søndag 9. juni
Plankemarsjen 2013.
Søndag 16. juni kl. 14:00
Rusletur i Ekebergdalen
Turledere er Arne Østerby med venner.
Rælingen historielag er spesielt invitert, men turen er åpen for alle.
Søndag 7. juli kl. 12:
Åpen dag på Enebakk bygdetun.
Guider er Håkon Tysdal, Arne Østerby og Kjell Hovde.
Søndag 28. juli kl. 10:00
Olsokgudstjeneste og åpen dag på bygdetunet.
Guider er Arne Østerby og Heidi Wattum.
Søndag 11. august kl. 13:00
Rusletur på «Feriehjemmet Stein og Jord» i Ytterbygda.
Turleder er Liv Bjærknes.
Lørdag 7. september kl. 11:00
Bygdedagen 2013.
September.
«Rusletur»
Torsdag 24. oktober kl. 19:00
Temamøte på Holtop «Jens Bjørneboe i Enebakk»
Foredrag ved Marianne Bjørneboe.
November
Temamøte på Holtop
Det er med stor sorg vi har fått vite at Ignabakke i Kirkebygda brant ned til grunnen i natt. Vi sender våre tanker til eier. Med dette har et kulturelt samlingspunkt og et viktig kulturminne gått tapt. Ignabakke sto ferdig i 1928 og har siden den gang huset utallige arrangementer. Historielaget har gjennom årene også vært en flittig bruker av huset. I 2005 feiret vi våre 50 år der, da vi var vertskap for årsmøtet i Romerike historielag i 2007 var Ignabakke det naturlige sted. Vårt siste arrangement på Ignabakke var da Samuel Steinmann trakk fullt hus i april i år.
Foto: Enebakk historielags arkiv.
Bygdedagen 2013 ble holdt på området fra det gamle herredshuset og til og med Ignabakke.
Her ser vi standen til Enebakk avis og Gunnleik er som alltid klar med kameraet
Musikken gjør seg klar.
Folk begynner å samles på bygdetunet.
Uten for Ignabakke ser vi demonstrasjon av microfly.
Tilbake på bygdetunet. Gro kjøper vaffel mens Heidi står for stekingen.
Godt å ta en liten pause og nyte solen.
Ponni ridning blir det også tid til.
August 2013: Tur til Enebakk
Foto: Lars Alldèn
Historietur til Enebakk fant sted lørdag 24. august 2013. 32 personer var med på den vellykkede turen. I bussen utover fortalte formannen vår, Lars Alldén om Enebakkveiens tilblivelse og om ferdselen langs denne veien. Her kjørte bøndene i Enebakk varer inn til Christiania; til Ankertorvet , Youngstorvet og Kirkeristen. Slaktedyr ble fraktet levende til slakteriene i Ekebergskråningen, kjøttet måtte jo være ferskt når det ble solgt i byen.
På Våg i Ytre Enebakk ble vi møtt av Rolf Solberg fra Enebakk historielag, som viste oss rundt i den lille tømmerkirken Mari kirke fra 1700-tallet. Kirken har ikke navn etter Jomfru Maria, men etter den velstående Maren Kamp, som finansierte byggingen av kirken.
Under kaffen på Vågsenteret fikk vi høre om Thranebevegelsen, som i Enebakk fikk stor oppslutning. Det sies at hver tredje voksne mann var medlem av arbeiderforeningen i 1850. Så var det da også 300 husmenn i bygda!
En entusiastisk Kjell Matheussen tok i mot og guidet oss i Enebakk kirke, en flott steinkirke fra 1104. Denne kirken er blant de best bevarte av våre middelalderkirker, da den aldri er blitt skadet, f.eks. i brann, og aldri modernisert. Vi fikk bla historien om Enebakkmadonnaen fra 1200-tallet som nå befinner seg på Historisk museum. Kirken har kopien.
Rolf Solberg som viste oss Mari kirke, er oppvokst i bygda og har slekt her mange generasjoner bakover, så han kunne fortelle en rekke historier om livet i gamle dagers Enebakk. Han tok oss med inn til Vik-saga: en modell av tømmerkjøringen og saga, alt bygget opp av håndskårede figurer og bygninger, laget av Johan Østvåg. Mange forbinder Enebakk-bygdene nettopp med trevirke og plankekjøring.
Bygda er også kjent for sine storgårder, og disse hentet jo sin rikdom fra skog-og sagbruk virksomhet. Middagen ble inntatt i Enebakk historielags bygning på storgården Bjerke, i det som kalles Ragnhilds rom. Her hadde kunstneren Ragnhild Butenschøn sitt atelier fra 1949. Vi var også innom kommunens kunstsamlinger og så hennes skulpturer, og verker av billedkunstneren Erling Enger.
Til slutt må også nevnes forfatteren Ragnhild Jølsen, som bla er kjent for sine kvinneskildringer. Hun kom fra en gammel Enebakk-slekt. Hennes far må kalles en industripioner. Jølsen har også skrevet om faren og hans fyrstikkfabrikk i romans form. Rundt fabrikken var et yrende liv på slutten av 1800-tallet, men i dag er det få spor av virksomheten. Men Ragnhild Jølsens litteratur lever videre!
Ellen Nygaard.
Turen startet på parkeringsplassen utenfor Enebakk kommunehus. Etter hvert samlet det seg 34 kulturhistoriskinteresserte personer av begge kjønn og i alle aldre. Til og med været stilte med sin gode side til tross for dystre spådommer.
Etter en kort introduksjon av dagens planlagte innhold, startet det hele med en introduksjon av Enebakk Kirke, og vi fikk vite at den var en av de eldste steinkirkene i Norge, og litt om de omfattende reparasjoner den har gjennomgått i senere tid.
Neste stopp var prestegården, hvor vi fikk vite om ca. opprinnelses år, husmenn, og dagens bruk av gården.
Turen gikk så ned til Pikengbekken som her renner ut i Igna og hvor vi fikk vite om elven Igna. Samt bedehuset «Sanitetens hus» med sitt folkebad, dette var også fest/samlingslokale.
Deretter gikk turen til «Nesset» dagens brannstasjon som tidligere var et emaljeverk som produserte vaskeservanter, og senere har huset både ungdomsklubb og motorklubb.
Neste stopp var Østenbølbrua som er oppkjørsel til Østenbøl, Roligheten, Holtop og Finstad. Det ble også fortalt litt om melkerampa som sto her og var samlingspunkt for barna og ungdommen. Her leste Astrid Holtop opp to dikt for oss.
Neste stopp var «Rignes av Østenbøl» hvor elva i tidligere tider hadde gått bakenom.
Turen gikk så videre til Elverum som i tidligere tider hadde vært landhandel, med Nybrua like ved.
Nyborg hvor det hadde stått en bitte liten kiosk, på ca 1 x 1 meter. Det sies at en gang hadde en gjeng ungdommer veltet kiosken, men neste dag var de ikke sene om å sette den opp igjen, dette var jo en samlingsplass for folket i dalen.
Det ble også vist frem hvor datidens badeplasser (les kulper) lå.
Så kom vi frem til Brua opp til Ekeberg, her hadde vi med oss Solberg som hadde vært med på å restaurere brua til den stand den er nå, tidligere hadde det vært en trebru der.
Vi gikk så opp til Ragnhild Jølsens minnebauta, der leste Astrid noen dikt for oss.
Videre gikk turen opp til snuplassen, Sandhaugen, slutten av Ekebergdalen og begynnelsen på Børterdalen. Her fikk v vite at det hadde ligget en stor fyrstikkfabrikk under ledelse av Jølsen, fabrikken brant flere ganger og ble nedlagt i 1888. og produksjonen ble flyttet til Bryn i Oslo.
Jølsen startet også en tyrioljeproduksjon oljen ble brukt i oljelamper ,men på den samme tid hadde amerikanerne startet opp produksjon av parafin som var mye bedre og rimeligere, så Jølsen måtte gi opp sin produksjon og gikk etter hvert konkurs.
Da var det tid for en tur opp til Norderhaug hvor det vanket kaffe og kaker og en deilig pause i solen.
Etter pausen fortsatte vi til Øvre solbakken hvor vi fikk lov til å komme inn, for
å se Ragnhild Jølsens arbeidsrom, som lå vendt vekk fra Ekeberg, som ga henne vonde minner.
Etter en kort stopp ved bedehuset Nordby bar det videre til
gravhaugene ved Klokkerudåsen hvor det befinner seg graver fra jernalderen,
som var siste stopp på turen.
Vi gikk i samlet tropp tilbake til parkeringsplassen ved kommunehuset hvor vi alle gikk hver til sitt,
alle med ulike opplevelser under turen, som må sies å være meget vellykket.
All ære til våre omvisere
Tekst: Niels J. Knagenhjelm
Foto: Niels J. Knagenhjelm
© Enebakk historielag