Forfatter: Niels (Side 142 av 161)

Ble bygget opp rundt Damgaard (rv 120 – Øyerenvn): Den første landhandelen ble startet opp i den gamle haven på Dam i 1882. Etter hvert kom i tillegg to nye landhandlerier, bakeri, postmottak, mjølke-sentral, mannefakturavdelinger, samt telefonsentralen og Bjerkelands kafe. Rundt 1970 ble nytt senter for Flateby opparbeidet i Bakkehagan og dermed ble det etter hvert slutt på virksomheten rundt Damskrysset.

Vi kan her nevne to av butikkene:

Sundby Landhandel: Startet opp i 1882. Johan Sundby kjøpte Dam i 1897. Dam ble revet i 1901 da ny ble bygget på tomta. Alt i 1885 kjøpte Johan Sundby to mål vest for veien og bygde der. Han flyttet inn i den nye forretningsgården i 1892. Etter brann ble ny forretningsgård bygd i 1910. Varene kom med dampbåten «Strømmen» mens båten gikk, ellers med hest fra Lillestrøm. Arthur Sundby overtok i 1927. Mottaksstasjon for mjølk ble åpnet i 1937. Arthur Sundby drev også «Sundbysaga.

» Sundby forretning «Foreningen«: Startet som aksjelag for bla. bøndene på midten av 1890-åra – konkurs ca. 1900— og Carl Sundby overtok. Laget hadde kjøpt den gamle «skolen» på Blindern og satt den opp ved riksveien like nord/vest for Dam. Sundby kjøpte bygningen i 1906. Han hadde forretning iførste og bodde i annenetg. Etterfølgerne drev forretningen her frem til 1977/78 da den ble flyttet tilFlatebysenteret.

1. Slettenga:  Ble også kalt for Sundbyhytta. Ble ryddet og bebygd som plass i hamnehagen til Sundby i 1840-årene. Nedlagt ca. 1880.

Klingenberg:Ryddet som plass under Haugstein for 1840, men er ikke nevnt etter 1880. Stua på plassen ble etter nedleggelsen flyttet til Øver-Ødegarden, Kåterud. Husmannen som overtok Klingenberg i 1851 fikk følgende vilkår i sin kontrakt:

Han skulle videre arbeide på garden (Haugstein) for vanlig daglønn:

dvs. 10 sk. for en sommerdag og 6 sk. for en vinterdag.

For å skjære ett mål havre 12 sk. og ett mål bygg 16 sk.

For en slåttedag skulle han ha 12 sk.Han fikk havn til de dyra han kunne fø på plassen.

Plassen skulle ryddig gjøres til første faredag (14 april), hvis brukeren sa ut/opp husmannen for jul.

Husmannen var pliktig til å holde husa på plassen ved like mot å få materialer.

Han skulle svare 5 dlr i årlig leie.

Merratjernet ble oppdemt i 1890-årene for å skaffe vann til industrien nederst i Flatebydalen. Det var store områder som på den måten ble oppdemt. Demningen ble revet rundt 1960. Ca. 40 m lenger ned ble det sprengt ei djup renne for å få tømt dammen ytterligere.

Nevnt i kirkeboka i 1850 med plassnavnet «Porsraansletten». Senere er det skrevet på mange mater, oftest «Porsstrondslette». Etter at det ble bygget dam der for Flateby Cellulosefabrikk ble navnet «Porsstronddammen», men i den senere tid er navnet blitt «Pastrandda men» eller kun «Dammen».

Opphavet til navnet kommer antagelig fra busken «Fors» som har harpikskjertler som avgir sterk aromatisk duft og bruktes i eldre tider som tilsetning til øl i stedet for humle. (I Nord-Norge ble porsen

Rundt 1900 drev Konrad Bårdsen, f. 1847, plassen. Han var ved siden av å være husbond, spelemann (spilte fele og fløyte). Han spilte til brylluper og ga undervisning i noter. Dessverre gikk hans notesamling med da stua på Dammen brant ned ca. 1900. Ny stue (dagens stue) ble satt opp.

Dammen ble drevet som bruk helt fram til 1976, husdyrholdet var ei ku og ei kvige.

Denne demningen ble også laget i 1890-årene for å demme opp Paasraanden (Påstranda) i samme hensikt som pkt. 20. Revet i begynnelsen av 1950-tallet.

• Stordamtangen (Mariatangen) Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt i 1917. Plassen ble i senere tid kali Mariadammen etter den siste kona som bodde der. Stua i Stordamtangen ble revet i 1942 og satt opp igjen på Granly, Pettersrud. Jordveien (jorda) ble etter nedleggelsen overtatt av beboerne i Porsstronddammen og benyttet helt fram til 1976.

 Husmannsstue fra Smebakken under gården By i Rælingen. Revet og satt opp på nytt som hytte her på Stordamtangen først på 1990-tallet.

Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt ca. 1900. Stua her så ut som et uthus med glugger i. Den ble revet og jorda lagt ut til skog. Ole Amundsen (kalt Ola-Odøling) f. 1861 i Sør-Odal og hustru Elen Håkensdtr f. 1856 i Eidskog, var de siste som bodde der. De flyttet til Porsstronddammen først på 1900-tallet.

Bråtan (Feierstua)Plass ryddet ca. 1850 og nedlagt rundt 1900. Plassen ble kalt Feierstua pga. at brukerne her stort sett jobbet som feiere ved jernbanen.

Her bodde bla Hans Marius Karlsen f. 1865, feier, som senere flyttet til Porsstronddammen i 1891 og ble boende der.