Vi ere en Nation vi med,

vi Smaa, en Alen lange:

et Fædreland vi frydes ved;

og Vi Vi ere mange.

Vort Hjerte veed, vort Øje seer,

hvor godt og vakkert Norge er,

vor Tunge kan en Sang blandt fleer

af Norges Æressange.

Det er mai, og det er flere dager å feire, ikke minst vår grunnlovsdag. Store og små vil nok være ute å feire 17 mai. Vi har alle forskjellige 17.mai minner og er det noe du husker spesielt vil vi gjerne høre din historie. Enebakk Historielag bistår Akershus museum i å samle disse minnene, så er det noe du vil dele med flere, ta kontakt på leder@enebakkhistorie.no

August 2013: Tur til Enebakk

Foto: Lars Alldèn

Historietur til Enebakk fant sted lørdag 24. august 2013. 32 personer var med på den vellykkede turen. I bussen utover fortalte formannen vår, Lars Alldén om Enebakkveiens tilblivelse og om ferdselen langs denne veien. Her kjørte bøndene i Enebakk varer inn til Christiania; til Ankertorvet , Youngstorvet og Kirkeristen. Slaktedyr ble fraktet levende til slakteriene i Ekebergskråningen, kjøttet måtte jo være ferskt når det ble solgt i byen.

På Våg i Ytre Enebakk ble vi møtt av Rolf Solberg fra Enebakk historielag, som viste oss rundt i den lille tømmerkirken Mari kirke fra 1700-tallet. Kirken har ikke navn etter Jomfru Maria, men etter den velstående Maren Kamp, som finansierte byggingen av kirken.

Under kaffen på Vågsenteret  fikk vi høre om Thranebevegelsen, som i Enebakk fikk stor oppslutning. Det sies at hver tredje voksne mann var medlem av arbeiderforeningen i 1850. Så var det da også 300 husmenn i bygda!

En entusiastisk Kjell Matheussen tok i mot og guidet oss i Enebakk kirke, en flott steinkirke fra 1104. Denne kirken er blant de best bevarte av våre middelalderkirker, da den aldri er blitt skadet, f.eks. i brann, og aldri modernisert. Vi fikk bla historien om Enebakkmadonnaen fra 1200-tallet som nå befinner seg på Historisk museum.  Kirken har kopien.
Rolf Solberg som viste oss Mari kirke, er oppvokst i bygda og har slekt her mange generasjoner  bakover, så han kunne fortelle en rekke historier om livet i gamle dagers Enebakk. Han tok oss med inn til Vik-saga: en modell av tømmerkjøringen og saga, alt bygget opp av håndskårede figurer og bygninger, laget av Johan Østvåg. Mange forbinder  Enebakk-bygdene nettopp med trevirke og plankekjøring.

Bygda er også kjent for sine storgårder, og disse hentet jo sin rikdom fra skog-og sagbruk virksomhet.  Middagen ble inntatt i Enebakk historielags bygning på storgården Bjerke, i det som kalles Ragnhilds rom. Her hadde kunstneren Ragnhild Butenschøn sitt atelier fra 1949. Vi var også innom kommunens kunstsamlinger og så hennes skulpturer, og verker av billedkunstneren Erling Enger.

Til slutt må også nevnes forfatteren Ragnhild Jølsen, som bla er kjent for sine kvinneskildringer.  Hun kom fra en gammel Enebakk-slekt. Hennes far må kalles en industripioner. Jølsen har også skrevet om faren og hans fyrstikkfabrikk i romans form. Rundt fabrikken var et yrende liv på slutten av 1800-tallet, men i dag er det få spor av virksomheten. Men Ragnhild Jølsens litteratur lever videre!

Ellen Nygaard.

 Plakat Rusletur 11.8.2013

Turen startet på parkeringsplassen utenfor Enebakk kommunehus. Etter hvert samlet det seg 34 kulturhistoriskinteresserte personer av begge kjønn og i alle aldre. Til og med været stilte med sin gode side til tross for dystre spådommer.

Etter en kort introduksjon av dagens planlagte innhold, startet det hele med en introduksjon av Enebakk Kirke, og vi fikk vite at den var en av de eldste steinkirkene i Norge, og litt om de omfattende reparasjoner den har gjennomgått i senere tid.

Neste stopp var prestegården, hvor vi fikk vite om ca. opprinnelses år, husmenn, og dagens bruk av gården.

Turen gikk så ned til Pikengbekken  som her renner ut i Igna og hvor vi fikk vite om elven Igna. Samt bedehuset «Sanitetens hus» med sitt folkebad, dette var også fest/samlingslokale.

Deretter gikk turen til «Nesset» dagens brannstasjon som tidligere var et emaljeverk som produserte vaskeservanter, og senere har huset både ungdomsklubb og motorklubb.

Neste stopp var Østenbølbrua som er oppkjørsel til Østenbøl, Roligheten, Holtop og Finstad. Det ble også fortalt litt om melkerampa som sto her og var samlingspunkt for barna og ungdommen. Her leste Astrid Holtop opp to dikt for oss.

Neste stopp var «Rignes av Østenbøl» hvor elva i tidligere tider hadde gått bakenom.

Turen gikk så videre til Elverum som i tidligere tider hadde vært landhandel, med Nybrua like ved.

Nyborg hvor det hadde stått en bitte liten kiosk, på ca 1 x 1 meter. Det sies at en gang hadde en gjeng ungdommer veltet kiosken, men neste dag var de ikke sene om å sette den opp igjen, dette var jo en samlingsplass for folket i dalen.

Det ble også vist frem hvor datidens badeplasser (les kulper) lå.

Så kom vi frem til Brua opp til Ekeberg, her hadde vi med oss Solberg som hadde vært med på å restaurere brua til den stand den er nå, tidligere hadde det vært en trebru der.

Vi gikk så opp til Ragnhild Jølsens minnebauta, der leste Astrid noen dikt for oss.

Videre gikk turen opp til snuplassen, Sandhaugen, slutten av Ekebergdalen og begynnelsen på Børterdalen. Her fikk v vite at det hadde ligget en stor fyrstikkfabrikk under ledelse av Jølsen, fabrikken brant flere ganger og ble nedlagt i 1888. og produksjonen ble flyttet til Bryn i Oslo.

Jølsen startet også en tyrioljeproduksjon oljen ble brukt i oljelamper ,men på den samme tid hadde amerikanerne startet opp produksjon av parafin som var mye bedre og rimeligere, så Jølsen måtte gi opp sin produksjon og gikk etter hvert konkurs.

Da var det tid for en tur opp til Norderhaug hvor det vanket kaffe og kaker og en deilig pause i solen.

Etter pausen fortsatte vi til Øvre solbakken hvor vi fikk lov til å komme inn, for

å se Ragnhild Jølsens arbeidsrom, som lå vendt vekk fra Ekeberg, som ga henne vonde minner.

Etter en kort stopp ved bedehuset Nordby bar det videre til

gravhaugene ved Klokkerudåsen hvor det befinner seg graver fra jernalderen,

som var siste stopp på turen.

Vi gikk i samlet tropp tilbake til parkeringsplassen ved kommunehuset hvor vi alle gikk hver til sitt,

alle med ulike opplevelser under turen, som må sies å være meget vellykket.

All ære til våre omvisere

Tekst: Niels J. Knagenhjelm

Foto: Niels J. Knagenhjelm
© Enebakk historielag

Torsdag kl 18:00 har vår slektssjef Amund Ruud fått med seg arkivsjef Niels J. Knagenhjelm.

De tar oss med på en helaften i slektsgranskingens tegn.

Lagshuset, Bjerkalleen 8, 1914 Ytre Enebakk.

Møtet er åpent for ale!

Gratis entre. Kaffe, bakst og loddsalg i pausen.

Kaffespleis Kr. 40,-

Slektsforskning, slektsgransking, ættegransking, genealogi – er en hobby med mange navn, både på den ene eller andre måten. Hvem har ikke en gang iblant undret seg over sitt biologiske opphav, de som ble borte før en selv rakk å lære dem å kjenne, og som kanskje allerede har for oss i navnlig glemsel? Og hvor mange har ikke forsøkt likevel å oppnå kjennskap til dem, gjennom denne fritidsyssel? Slektsforskning appellerer til unge som gamle og er både lærerikt og spennende. Dessuten bestemmer man selv hvor mye tid og arbeid man ønsker å legge i det, og hvor langt man ønsker å strekke seg i tid og rom.

Som andre hobby sysler, kan man også i slektsforskningen støte på hindre som gjør det vanskelig å komme videre. Det kan være frustrerende å krangle med en vrien tipp-oldemor når hennes herkomst er siste brikken i det puslespillet som er et ane-tre. I slike tilfeller er det godt å ha medsammensvorne i jakten på våre aner. Andre slektsforskeres kunnskap og arbeid er ofte til uvurderlig hjelp i mange sammenheng.