har som formål å samle og utbre kunnskap om vår lokalhistorie

Forfatter: Niels (Side 141 av 161)

 

Solen skinner, våren gjør sitt inntog og Enebakk Historielag har igjen den store glede å tilby sine venner en ny hjemmeside!

Velkommen!

Vi håper du vil bli fornøyd, siden er ikke helt ferdig, den vil hele tiden være i en prosess.

Planen er at du her vil finne informasjon om laget og våre aktiviteter, dessuten kan du enkelt komme over i andre linker, ikke minst billedarkivet.

Det er et håp om at du vil finne hjemmesiden interessant. Vi tar gjerne imot innspill.

historielag-forside

9 Tangen

  1. Tangen:  Arbeiderbolig som ble fraflyttet på 1960-tallet. På nedsiden av Lia/kontorbygningen gikk det tømmer renne nesten bort tit Tangen, for den igjen svingte ned tit fabrikken. Via denne tømmerrenna ble tømmeret fraktet fra de enorme tømmerstablene ned til fabrikken. (Wencke Myhre)

9 Tangen Plakat

10 Fladeby Cellulosefabrikk

 10. Fladeby Cellulosefabrikk - 210. Fladeby Cellulosefabrikk - 310. Fladeby Cellulosefabrikk - 1

Opprinnelig tresliperi, bygd 1900. Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat-cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Fabrikken var i drift til begynnelsen av 1930-årene. På det meste arbeidet det ca. 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det en brygge hvor frakte/ passasjerbåten «Strømmen» la til. D/S Flateby 1 fraktet varer fra og til fabrikken i perioden 1900 – 1910. I 1911 ble det bygget en ny båt, D/S Flateby 2, for å frakte varer fra og til fabrikken og denne båten var i drift frem til 1931. Disse to båtene hadde to store lektere fullastet med varer, på slep bak seg. På vinterstid var det opptil 40 hester som fraktet varene på isen til og fra Lillestrøm. På 1950-tallet ble det startet opp et metallstøperi (1952 – 1960) og en makaronifabrikk (1950 – gikk konkurs i 1957) i to av de gamle fabrikklokalene. Alle bygningene er i dag revet unntatt bygningen hvor makaronifabrikken lå – der har i dag en motorklubb tilhold. Området er i dag omregulert til friområde med båthavn og badeplass.

10 A Ingeniørboligen

Bache-Wiig lot oppføre en ny bolig på eiendommen i sin tid ved Fladeby Cellulosefabrikk. Bache-Wiig m/fam. bodde deretter i boligen som siden ble kalt for Ingeniørboligen.

11 Flatebydalen

11. Flatebydalen - Ingeniørboligen

Eiendommen var først husmannsplass, siden selveierbruk, før den ble oppkjøpt i forbindelse med Fladeby Cellulosefabrikk. Plassen hadde kvernhus nederst i Damsåa (nr.6).Under Collettenes tid på Flatebygodset bodde deres fullmektiger her. På 1860-tallet ble det bla. drevet butikk på stedet.

11. Flatebydalen

12 Arbeiderboliger

  1. Arbeiderboliger  for Fladeby Cellulosefabrikk: Strandli og Nybygget. Bjølsen Valsemølle kjøpte Nybygget i 1940 og benyttet det som feriehjem for sine ansatte.

12 Arbeiderboliger plakat

13 Modellen

13. SørtunSørtun

Øvre Modellen:  Hadde mølle/kvernhus like nedenfor Modelldammen (nr.3). Alle tre husene her, Sørtun, Nordtun og Modellen var arbeiderboliger for Fladeby Cellulosefabrikk mens den var i virksomhet. Kona til en av arbeiderne som bodde i Modellen, drev pensjonat for fabrikken mens hun bodde her.

13 Modellen plakat

14 Sundbysaga

14. Sundbysaga

Sagbruk fra 1937 – til midten av 1970-tallet. Huset ble revet først i 2011.

Også høvleri ble bygget ca. 1960 og revet ned rundt 1970.

14  Sundbysaga plakat

15 Søndre Flateby

  1. Søndre Flateby: Strandas første telefonsentral (manuell) ble plassert i første etasje her i 1916. Telefonsentralen ble rundt 1940 flyttet til det hue huset på østsiden av gangveien i Damsbakken, hvor den samtidig ble automatisert. Se nr. 16. I 1948 ble det startet opp kafe i første etasje på Søndre Flateby og stedet ble deretter kalt for «Bjerkelands kafe». Kafeen ble nedlagt rundt 1970.

15  Søndre Flateby plakat

16 Telefonsentralen

  1. Telefonsentralen (automatisk) i Damsbakken. Se nr. 15. Her ble den nye automatiske sentralen plassert rundt 1940. Denne hadde roterende elektromagnetisk velger som selv fant frem tit riktig abonnent. Det ble derfor ikke behov lenger for «telefonistinnen». Nedlagt på 1980-tallet i det ny helautomatisk telefonsentral ble bygd ved Berg i Ødegårdsveien.

16  Telefonsentralenplakat

« Eldre innlegg Nyere innlegg »