Den gamle millitærveien (ca. 1914) Ytterbygda
Kategori: kulturminne-ytre (Side 3 av 3)
Den gamle byvegen går gjennom hele bygda, men bare enkelte strekninger er godt bevart. En av de best bevarte strekningene er mellom plassen Kvernstua og til gården Durud.
Foto: Henning Bergersen.
Gamlevegen forbi Kvernstua.
Huset til Sverre ligger ved Tangenelvas utløp i Mjær.
Sverre Svendsen Haug (1904-1996) er nok bedre kjent som Sverre Smed. Han var smed som faren Sigvart, inntil virksomheten opphørte på 1950-tallet.
Sverre er blitt kalt «den siste bygdeorginal i Ytterbygda».
Sverre Svendsen var en omstridt, men belest mann. Han var svært opptatt av lokalhistorie og har donert alle sine smieredskaper til Enebakk bygdetun, samt en stor og unik boksamling.
Sverres hus ble bygget ca. 1912 og det sies at huset står på en gravhaug. Tidligere var det både teglverk, låve og flere uthus på stedet, men disse er alle revet. Enebakk kommune rev smia på 1990-tallet. Huset som egentlig bærer navnet Haug ble kjøpt fra Enebakk kommune i 1923 av Sverres far.
Sigvart Svendsen fra Mellom-Gjevelsrud.
Haug er bygningsmessig kanskje ikke så unikt, men dette er allikevel et svært viktig hus – lokalihistorisk sett. Etter Sverres død i 1996 har huset stått tomt og kommunen har nå vedtatt rivningspåbud på huset. Det virker nå som lite kan gjøres for å berge huset, da det er i svært dårlig forfatning. Med dette huset går svært mye av Ytterbygdas lokalhistorie tapt.
Se bilder i Enebakk avis
Foto: Henning Bergersen.
Sverre Svendsen Haug (1904 – 1996)
Den gamle byvegen går gjennom hele bygda, men bare enkelte strekninger er godt bevart. En av de best bevarte strekningene er mellom Bjerke bruk og gården Solberg.
Gamlevegen forbi Berger. Foto: Henning Bergersen
Aksel Bråtens hjulmakerverksted ligger i Borgveien 29 i Våglia. Verkstedet ble gitt i gave til Enebakk kommune av tidligere eier Egil Thoresen i 2008, under forutsetning at driften ble foretatt av Enebakk historielag.
Historielaget og kommunen inngikk i februar 2009 en driftsavtale med Enebakk kommune. Frem til 20. april 2009 foretok historielaget en kartlegging av inventar.
FREMDRIFT: Det skal utarbeides undervisningsmateriale for skoleelever, samt omviserguide for de som er omvisere. Hjulmakerverkstedet åpnet for omvisning for skoleelever i september 2009. Det ble også avholdt omvisning høsten 2010.
Det er vedtatt at Aksel Bråtens hjulmakerverksted skal gjennoppføres der det opprinnelig lå ved Tangenelva i Ytterbygda. Historielaget samarbeider med kommunen om dette prosjektet.
Alle henvendelser vedrørende hjulmakerverkstedet skal gå til leder Amund Ruud på e-post amund.ruud@flateby.net eller telefon 64929559
Historielagets ansvarlige for flytteprosjektet og omvisninger i hjulmakerverkstedet er Egil Holstad.
13. Mari kirke
Mari kirke ble innviet i 1761 av biskop Fredrik Nannestad i Oslo bispedømme, som Enebakk den gang tilhørte.
Mari kirke
Den ble bygd på Tangenhaugen under Vestby gård, og ligger høyt og vakkert med utsikt over Mjær og store deler av Ytre Enebakk. Bakgrunnen for byggingen var et testamente opprettet av eieren av Vestby gård, Maren Kamph, i 1753, kort tid før hun døde. Maren Kamph var enke etter en rik handelsmann i Fredrikstad, Peder Nielsen Hess, og hun eide flere gårder og sager både i Ytre Enebakk og i andre bygder. Hun oppholdt seg ofte på Vestby. I testamentet het det bl.a. at 3000 riksdaler skulle gå til oppføring og vedlikehold av en annekskirke ”med det navn Mariæ kirke”.
(Mariæ er en latinsk genitivsform av Maria, på norsk: Marias kirke.) I talemålet ble kirken kalt Mari kirke, som også med tiden ble dens offisielle navn. Maren Kamph ga også tomten til kirken.
Mari kirke fyller 250 år i 2011.
Et gammelt sagn i Enebakk forteller at Mari kirke først var planlagt å ligge i Maribråtlia ved Bjerke bruk, derav navnet.
Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk
Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. Totalt ble det funnet ni flintbiter på fire lokaliteter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var en kjerneøks i flint, som trolig er nærmere 10.000 år gammel og tilhørte trolig noen av de første menneskene som kom til landet etter siste istid. Lokalitetene som ble undersøkt ligger på mellom 171 og 193 meter over havet. Den maritime grense lå den gang på 200-220 meter over havet.
Bjerkelandshøgda var en liten øy og beskyttet mot tøvær fra øst. Nordåsen la også en beskyttende hånd over stranda, som det var lett å legge til land i. Vannet var grunt og den åpne sletta var perfekt for slakting av sel og sløying av fisk.
Funnet på Durud er trolig blant de aller eldste vi har i Norge, på linje med funn som er gjort på Høgnipen ved Skjeberg og Stunner i Ski.
Denne sletta ved Durud var for 10.000 år siden en grunn vik, som munnet i en strand innunder åsen. Foto: Henning Bergersen.
Funnstedet fotografert fra åsen. Dette området er trolig et av de første stedene mennesker satte sin fot her til lands. Foto: Henning Bergersen.
