59.73309° N, 11.08084°E
Her finner du «Ræva til Butenschøn» på kartet
Denne åkerlappen fikk Erik Berger av Butenschøn som tilleggsjord når han kjøpte Berger
har som formål å samle og utbre kunnskap om vår lokalhistorie
59.73309° N, 11.08084°E
Her finner du «Ræva til Butenschøn» på kartet
Denne åkerlappen fikk Erik Berger av Butenschøn som tilleggsjord når han kjøpte Berger
59.75962° N, 11.10153°E
59.74311° N, 11.10655°E
59.74858° N, 11.19889°E
59.72324° N, 11.07176°E
59.72318° N, 11.05888°E
Dette er et område som ofte var oversvømt, når vannstanden tillot det ble området brukt som beite
59.72274° N, 11.05399°E
Her finner du Bastua på kartet
Badstua i Tangenelva
Arkitekt: Ernst Torp Elektrisk: Sigurd Holstad Byggmester: Karl Myhra Rørlegger: En fra Ski (husker ikke navn)
Byggeår: Midt under krigen, antagelig 1942 senhøstes (kan være -43).
Initiativtager til badstua var Mabel Butenschøn.
Ved «innvielsesbadinga»: dyrlege Ravnsborg, Per Bergsvik jr., Arne Solli og Johan Kaspersen.
Økonomi: Basarer, gave av tømmer, noe gratis høvling på Bjerke-Bruk og pengegaver fra noen.
Eierforhold: Kanskje en komite? (Det begynte ikke med Bonde-kvinnelaget). Ett er sikkert, Sanitetsforeningen overtok driften en stund etter krigen.
Den første tiden var badstua åpen 4 ganger i uken, men gikk så over til 2 ganger i uken ettersom søkningen avtok, da det ble dusj og bad på arbeidsplasser og i hjemmene. Til slutt ga Saniteten opp fordi søkningen ble svært liten. Siste innsats var at medlemmene, eller en fra styret, satt gratis hver sin vakt.
Første faste «badekone» var Helene Kjeldgård. En annen forsøkte seg først, men det var «over og ut» nesten før hun hadde begynt. «Teknisk uhell» var årsaken.
Badstua lå på en liten holme i Tangenelva omkring 100 m ovenfor Tangenbrua. En bro førte over til «Stua». Tomten er synlig enda, tror jeg.
Badstua ble solgt av Saniteten til nedrivning og ble gjenoppført i Myra ved Durudbakken til beboelseshus. Den skal senere være påbygd.
Johan Kaspersen
© 2024 Enebakk Historielag
Tema av Anders Norén — Opp ↑