har som formål å samle og utbre kunnskap om vår lokalhistorie

Forfatter: Niels (Side 139 av 161)

Husmannsplassen Bråten, Ytre Enebakk

Bråten under Ubberud (også kalt Ubberudbråten) ble satt opp sent i 1760-årene. Dateringen er noe usikker, men stua ble i hvert fall bygget før 1770. Låven og uthusene er nå revet og de siste fastboende forlot plassen i midten av 1960-årene. Bråten sto deretter tom frem til Skiforeningen satte stua i stand og startet med servering på vintersøndager her i 1983. I Bråten lå uthusa nord mot åsen og bygningen sønnafor.

 

braten

Foto: Henning Bergersen.
Stua på Bråten fotografert en vinterdag i 2006.

Den gamle byvegen, Ytre Enebakk

Den gamle byvegen går gjennom hele bygda, men bare enkelte strekninger er godt bevart. En av de best bevarte strekningene er mellom plassen Kvernstua og til gården Durud.

 Foto: Henning Bergersen.

Gamlevegen forbi Kvernstua.

16. Sverre Smeds hus, Ytterbygda

 Tangen Foss Sverre smed Postkontor
Huset til Sverre ligger ved Tangenelvas utløp i Mjær.

Sverre Svendsen Haug (1904-1996) er nok bedre kjent som Sverre Smed. Han var smed som faren Sigvart, inntil virksomheten opphørte på 1950-tallet.

Sverre er blitt kalt «den siste bygdeorginal i Ytterbygda».  

Sverre Svendsen var en omstridt, men belest mann. Han var svært opptatt av lokalhistorie og har donert alle sine smieredskaper til Enebakk bygdetun, samt en stor og unik boksamling.

Sverres hus ble bygget ca. 1912 og det sies at huset står på en gravhaug. Tidligere var det både teglverk, låve og flere uthus på stedet, men disse er alle revet. Enebakk kommune rev smia på 1990-tallet. Huset som egentlig bærer navnet Haug ble kjøpt fra Enebakk kommune i 1923 av Sverres far.

Sigvart Svendsen fra Mellom-Gjevelsrud.

Haug er bygningsmessig kanskje ikke så unikt, men dette er allikevel et svært viktig hus – lokalihistorisk sett. Etter Sverres død i 1996 har huset stått tomt og kommunen har nå vedtatt rivningspåbud på huset. Det virker nå som lite kan gjøres for å berge huset, da det er i svært dårlig forfatning. Med dette huset går svært mye av Ytterbygdas lokalhistorie tapt.

Se bilder i Enebakk avis

svereshus1     sverreshus3    sverreshus2
Foto: Henning Bergersen.

 Sverre Sverre Svendsen Haug (1904 – 1996)

16 Sverre smeds hus

Aksel Bråtens hjulmakerverksted

Hjulmaker
Aksel Bråtens hjulmakerverksted ligger i Borgveien 29 i Våglia. Verkstedet ble gitt i gave til Enebakk kommune av tidligere eier Egil Thoresen i 2008, under forutsetning at driften ble foretatt av Enebakk historielag.

Historielaget og kommunen inngikk i februar 2009 en driftsavtale med Enebakk kommune. Frem til 20. april 2009 foretok historielaget en kartlegging av inventar.

Hjulmaker 2
FREMDRIFT: Det skal utarbeides undervisningsmateriale for skoleelever, samt omviserguide for de som er omvisere. Hjulmakerverkstedet åpnet for omvisning for skoleelever i september 2009. Det ble også avholdt omvisning høsten 2010.
Det er vedtatt at Aksel Bråtens hjulmakerverksted skal gjennoppføres der det opprinnelig lå ved Tangenelva i Ytterbygda. Historielaget samarbeider med kommunen om dette prosjektet.
Alle henvendelser vedrørende hjulmakerverkstedet skal gå til leder Amund Ruud på e-post amund.ruud@flateby.net eller telefon 64929559

Historielagets ansvarlige for flytteprosjektet og omvisninger i hjulmakerverkstedet er Egil Holstad.
Hjulmaker 3

Tidligere utgaver av IGN:

 2014 – årgang 16:

 IGN 1-2014 2-2014 liten   4-2014 a  3-2014a

Grunnlovsjubileet 2014. Flatebye i Enebakk,   Enebakk, Danmark – Norge.

De lokale valgmenns viktige rolle. Enebakk rundt 1814.

Leder av historielaget var Marit Busengdal.

Satt og trykket hos Krona Trykk as


2013 – årgang 15:

 1-2013a   2-2013a    3-2013a 4-2013a

       Dette var Gro Arnberg Thoresens femte år som redaktør.  Redaksjonen i 2013 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og  Gro Arneberg Thoresen. De to første nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger de to neste ble satt og trykket hos Krona Trykk AS.

Leder av historielaget  var Mari Ringnes og Henning Bergersen som trakk seg rett før årsmøtet.


2012 – årgang 14:

1-2012a  2-2012a   3-2012a  4-2012a

Dette var Gro Arnberg Thoresens fjerde år som redaktør. Hun fungerte riktignok kun som redaktør av årets to første utgaver, men kom tilbake fra svangerskapspermisjon i juli 2012. Redaktør for nr. 1 var derfor Henning Bergersen og redaktør for nr. 2 var Juul Sverre Stener. Årets første utgave tok for seg Thranittbevegelsen i Enebakk. Tema for nr. 2 var kullturminneløypa i Ytterbygda. Tredje utgave omhandlet Enebakk prestegård og årets siste utgave besto av diverse artikler, blant annet et intervju med Bjørnar i Rausjø. Bidragsytere i 2012 var Inger Hilde Killerud, Gro Arneberg Thoresen, Rolf Solberg, Andreas Bøhler, Magerøy, Vidar Holstad og Henning Bergersen. I «Lagsliv» spalten skrev også Amund Ruud, Niels J. Knagenhjelm, Håkon Tysdal, Juul Sverre Stener og Mari Ringnes. Redaksjonen i 2012 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og  Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget  var Mari Ringnes.


2011 – årgang 13:

1-2011a  2-2011a  3-2011a  4-2011a

_______________________________________________________

Dette var Gro Arnberg Thoresens tredje år som redaktør. Hun fungerte riktignok kun som redaktør av årets to første utgaver og gikk ut i svangerskapspermisjon i juli 2011. Redaktør for nr. 3 var derfor Henning Bergersen og redaktør for nr. 4 var Juul Sverre Stener. Årets første utgave tok for seg skisporten i Enebakk. Tema for nr. 2 var Enebakkneset. Tredje utgave hadde tema Skrømt og årets siste utgave var om kulturminneløypa på Stranda. Bidragsytere i 2011 var Juul Sverre Stener, Gro Arneberg Thoresen og Henning Bergersen. I «Lagsliv» spalten skrev også Amund Ruud, Eva Kristoffersen og Niels J. Knagenhjelm. Redaksjonen i 2011 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og  Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget     var Amund Ruud.

2010 – årgang 12:

1-2010a  2-2010a  3-2010a  4-2010a

Dette var Gro Arneberg Thoresens andre år som redaktør. Redaksjonen i 2010 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og  Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Henning Bergersen.


2009 – årgang 11:

Dette var Gro Arneberg Thoresens første år som redaktør. Redaksjonen i 2009 har vært bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og  Gro Arneberg Thoresen. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget  var Henning Bergersen

1-2009a  2-2009a   3-2009a  4-2009a


2008 – årgang 10:

Dette var Henning Bergersens fjerde og siste årgang som redaktør. Første nummer  (Ragnhild Jølsen) utkom i to opplag. Først i 450 eksemplarer som raskt ble  utsolgt, deretter et nytt opplag på 200. Dette nummeret er med sine ca. 500  solgte eksemplarer, det mest solgte IGN siden starten i 1999. De tre siste  nummer kom alle med opplag på 500.  Bidragsytere (skribenter) i 2008 har vært (foruten  redaktøren selv): Gro Arneberg Thoresen, Kristian Hunskaar, Ingvil Nordland,  Inger Hilde Killerud og Lars Inge Magerøy. De tre resterende utgavene besto av forskjellige tema. Fra  nummer 2. 2008 ble IGN trykket i farger og sideantallet økte til 36 sider. Denne  omleggingen har vært et stort løft for IGN. Det har i 2008 vært en redaksjonskomite bestående av Inger Hilde Killerud, Juul Sverre Stener, Henning Bergersen og  Gro Arneberg Thoresen. De har sammen laget IGN nr. 2, 3 og 4. Spalten «lagsliv»  dukket også opp i samtlige nummer. Alle nummer ble satt av Henning Bergersen og trykket hos BIAS trykk AS i farger. Leder av historielaget var Henning Bergersen.

1-2008a  2-2008a 3-2008a  4-2008a


2007 – årgang 9:

Dette var Henning Bergersens tredje årgang som redaktør og utviklingen mot et mer aktuelt lokalhistorisk magasin er påfallende. Dette året sto de aktuelle saker sterkt i fokus for Enebakk historielag og dette gjenspeiles også i IGN. Det var ingen redaksjonskomité i 2007. Fra nr. 3 dette året økte opplaget med ytterligere 50 eks til et totalopplag på 450 eks. Bidragsytere (skribenter) i 2007 var (foruten redaktøren selv): Inger Hilde Killerud, Åse Killerud og Kenneth Holter, med sin faste slektsspalte – Ignaslekt.     Tema som ble omhandlet i Ign i 2007 var: Skisport i Enebakk, Steinalder, Kulturminneplan for Enebakk og et eget nummer viet til Holm Jølsen og fyrstikkfabrikken i Ekebergdalen.  Spalten «lagsliv»  dukket også opp i samtlige nummer. Alle nummer dette året ble satt av Sirius Produksjoner og trykket hos BIAS trykk AS i Sort/hvitt. Leder av historielaget var Åse Killerud.

1-2007a    2-2007a   3-2007a  4-2007a


2006 – årgang 8:

Henning Bergersens andre årgang som redaktør og det «nye»  IGN begynner å finne sin form. Det var ingen redaksjonskomité  i 2006. Fra nr. 1 dette året var opplaget 400 eks – en opplagsøkning  på 50 eks. Fra nr. 1 i 2006 økte dessuten sideantallet i bladet fra 28 til 32 sider. Bidragsytere (skribenter) i 2006 var (foruten redaktøren selv): Ole Jakob Holt, Johan Ellingsen, Nils Sikkerbøl, Oberst J. Erichsen,  Lars Inge Magerøy, Vidar Holstad, Per Håkon Christiansen og Kenneth Holter (som hadde sin faste slektsspalte – Ignaslekt – gjennom hele året).  Tema som ble omhandlet i Ign i 2006 var: Kulturminnevern, gamle plasser på Flateby, de planlagte toglinjer til Enebakk og gamle bygninger.  Den nye spalten «lagsliv»  dukket også opp i samtlige nummer. Alle nummer dette året ble satt av Sirius Produksjoner og trykket hos BIAS trykk AS i Sort/hvitt. Leder av historielaget var Andreas Bøhler.

1-2006a   2-2006a  3-2006a  4-2006a


2005 – årgang 7:

Ved utgangen av 2004 trakk Håkon Tysdal seg som redaktør og Henning  Bergersen overtok. Ny redaktør medførte ytterligere oppgradering     av layout og en viss endring av profil. Årgangen er preget av store  begivenheter som unionsoppløsning og historielagets 50 års jubileum.  Allikevel var det trolig årets siste utgave, om hjulmakerverkstedet  på Sagstua, som var mest vellykket. I 2005 ble det også lagt inn en fast og større mengde lagsstoff. Det var ingen redaksjonskomite og redaktøren skrev selv hovedmengden av materialet. Kun to eksterne bidragsytere og begge var nye i Ign-sammenheng. De var Kenneth Holter (3 artikler) og Christian Mauno (1 artikkel). Alle nummer dette året ble satt av Sirius Produksjoner og trykket hos BIAS trykk AS i Sort/hvitt. Leder av historielaget var Andreas Bøhler.

1-2005a   2-2005a  3-2005a4-2005a


 2004 – årgang 6:

Håkon Tysdals siste årgang som redaktør ble innledet med en ansiktsløftning av bladets layout. Innholdsmessig var Ign fortsatt tematisk oppbygd, men mer variert enn tidligere. Redaksjonskomiteen fra året før ble ikke videreført, men Leif Berstad er fortsatt representert.  Tema i nr. 1 var utvandringen til Amerika, nr. 2 var torvstrølag, mens nr. 3 og 4. spant begge rundt Enebakks handelshistorie. Det var ingen formel redaksjonskomite dette året. Tone Eli Moseid sto for omtrent hele første     nummer. Nr. 2 og 3. var skrevet av Tysdal selv, mens han i sitt siste nummer hadde med en artikkel av Leif Berstad. Nr. 2 og 3. dette året ble som et eksperiment trykket i farger, men da dette ikke var noen suksess, gikk  man i nr. 4 tilbake til sort/hvitt. Bladet ble dette året trykket hos BIAS trykk AS. Leder av historielaget var Andreas Bøhler.

     1-2004a    2-2004a   3-2004a4-2004a


2003 – årgang 5:

Fra nr. 1 dette året gikk Ign fra å være et frittstående lokalhistorisk magasin, til å være medlemsblad for historielaget. Dette medførte enkelte endringer i innhold. En større andel lagsstoff kom inn og strukturen på tema ble løsere. Dette året besto redaksjonskomiteen av Leif Berstad, Johan Ellingsen og Håkon Tysdal.  De tre første nummerene var hovedsaklig skrevet av Leif Berstad og  Håkon Tysdal, med en artikkel av Åse Killerud. Årets siste  nummer av Ign ble viet Flateby bruk og Flatebygodset, og var hovedsaklig skrevet av Johan Ellingsen. Bladet ble dette året trykket hos Bjørn Bunes i sort/hvitt. Leder av historielaget var Bjørn Marthinsen.

1-2003a2-2003a3-2003a4-2003a


2002 – årgang 4:

Nytt år og ny giv for Ign. Redaktøren har nå funnet  en bedre mal og velger å la enebakkinger fortelle. De tre første  numrene dette året er hovedsakelig basert på lydbåndopptak.  Nr. 4 har bidrag fra redaktøren selv, Hildegunn Schumann og Leif Berstad. Det var ingen redaksjonskomite dette året. Trykk ble utført av Bjørn Bunes i sort/hvitt. Leder av historielaget var Bjørn Marthinsen.

1-2002a  2-2002a  3-2002a  4-2002a


2001- årgang 3:

Dette året er kanskje det minst spennende i Igns historie. Det er ingen  redaksjonskomite og ingen bidragsytere utover redaktøren selv. Mye av stoffet er basert på erindringer (blant annet fra Ulf Oppegaard) og en lang rekke avisklipp. Forsjellige tema blir riktignok tatt opp, men i en noe fragmentert form. Det skinner nok litt igjennom at man på dette tidspunktet kanskje ikke helt visste hvor Ign skulle gå. Bjørn Bunes  trykket i sort/hvitt. Leder av historielaget var Bjørn Marthinsen.

1-2001a2-2001a3-2001a4-2001a


2000 – årgang 2:

De to første nummer videreførte fjorårets serie med rundturer i bygda, med Ytterbygda og Rausjø. De to siste nummerene var mer tematisk enn geografisk oppbygd. I nummeret om Ytterbygda er det bidrag fra både Ulf Oppegaard, Barthold Butenschøn, samt nedtegnelser fra Aksel Bråthen og Sverre «Smed» Svendsen. Nr. 2. fra Rausjø er hovedsaklig basert på tidligere artikler fra Trond Burud. I nr. 3 slipper Bjørn Marthinsen til med artikler  om skogbruket og i siste nummer er det artikler av Laila grastvedt og redaktøren selv. Christian Brevig er nå ute av Ign og det er ikke lenger noen formel redaksjonskomite. En liten kuriositet er at nr. 4 dette året ble trykket  med omslag i farger. Bladet ble trykket hos Bunes trykk. Leder i historielaget var Bjørn Marthinsen.

1-2000a2-2000a3-2000a4-2000a


 1999 – årgang 1:

Den første årgangen tok for seg bygdas fire fjerdinger med Stranda først, deretter Kirkebygda, Dalefjerdingen og Hammeren/Skåka. Det er litt uklart hvem som har skrevet hva i disse første utgavene, men trolig er det Brevig og Tysdal som står for mesteparten av materialet, med bidrag fra folk som Jens Jensen og Trond Burud. Bladet ble trykket hos Bunes trykk i sort/hvitt. Leder av historielaget var Christian Brevig.

1-1999a2-1999a  3-1999a4-1999a

…. Til toppen

 

Lederens hjørne

På disse sidene ønsker vi i Enebakk historielag å presentere våre aktiviteter     og annet av interesse for de som vil vite mer om Enebakks historie – både   fra nyere og fra eldre tider.


Februar 2012:

      ______________________________________________________________________

November 2011:
________________________________________________________________________
Juni  2011:

________________________________________________________________________
Desember 2010:

_______________________________________________________________
September 2010:

_______________________________________________________________

Juni 2010:


_______________________________________________________________
Februar 2010:

_______________________________________________________________
Desember 2009:

_______________________________________________________________
Oktober 2009:

_______________________________________________________________
Juni 2009:

Bøker utgitt av Enebakk historielag og andre relevante utgivelser

Bøkene kan bestilles hos Kontakten as 

frakt kommer i tillegg.

Vidar Holstad, Geir Kaasa og Håkon Tysdal:
«Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren».

Utgitt av Flisbyen Forlag.  Pris Kr:  100,-

Lars Leira: «Kara på gara».

Utgitt av Flisbyen Forlag.  Pris Kr:  50,-

Håkon Tysdal, Andreas Bøhler og Amund Ruud:

«Arbeidsplassene som forsvant».

Utgitt av Enebakk historielag 2012. Pris: Kr 250,-

2012_bok_arbeid

_______________________________________________________________________

Ragnhild Jølsens «Ve’s mor». Lest av Ane Hoel. Lydboka er et samarbeid mellom Enebakk historielag og Lydbokforlaget. Pris: Kr 300,- Nå kr 30,- (Restopplag)  For medlemmer: Kr 200,_ Nå Kr. 20,- (restopplag)

lydbok_forside_middels

______________________________________________________________________

Ulf Oppegaard: «Igna». En historisk vandring langs elva som ga navn til bygda Enebakk. Utgitt av Enebakk historielag 2008. Tegninger og rettelser er gjort av forfatteren selv. Heftet ble første gang utgitt i 1964. 36. sider. Pris: Kr 100,- For medlemmer: Kr 75,-

IGNA_omslag_liten

Ulf Oppegaard var en av lagets stiftere og en svært aktiv nestleder gjennom mange år. Hans kunnskap om Enebakk var stor og han utga flere lokalhistoriske bøker om forskjellige emner. Disse bøkene er i dag uverderlige kilder til kunnskap om bygda i tidligere tider.

______________________________________________________________________

Håkon Tysdal: «Fra Ign til Fontana Di Trevi – en reise gjennom Ragnhild Jølsens siste leveår». Utgitt av Enebakk historielag 2008. Foto: 160 sider. Stivbind.

publikasjon_tysdal_liten

Bka er nå tilgjengelig på følgende steder:

Tanum bokhandel, Norli bokhandel, Libris bokhandel, Bokkilden, Akademika, Ark bokhandel, Sørbok, Bok og media og Haugen bok, post: niels@enebakkhistorielag.no eller pr. post: Enebakk historielag, Lillestrømveien 801, 1912 Enebakk.

Boka koster kr 300,-. For medlemmer i Enebakk historielag koster den kr 200,- og for medlemmer i Romerike historielag kr 230,-. Porto tilkommer utenfor Enebakk kommune.

______________________________________________________________________

Bygdebøkene:

I 1966 ble det inngått avtale mellom bygdeboknemda, redaktør Birger Kirkeby og hans assistent Rolf Eid. I årene som fulgte besøkte Eid de fleste av bygdas gårder og en rekke småbruk for å samle inn stoff til den planlagte bygdehistorien. Birger Kirkeby deltok også i dette arbeidet. Den første bygdeboka var gards- og slektshistorie for Stranda og nordre del av Kirkebygda. Den så dagens lys i 1981. Tre år senere kom bind to som omhandlet gards- og slektshistorie for vestre og søndre del av Kirkebygda og Hammeren med Skåka. Til slutt, i 1991, kom bind tre som omhandlet gards- og slektshistorie for Dalefjerdingen, Ytterbygda med Brevikkroken og Rausjø. Bygdebøkene er utgitt av Enebakk kommune og er til salgs på Enebakk bibliotek, Enebakk kommunale servicetorg eller bestilles fra Enebakk historielag.

bygdeboka

Birger Kirkeby: Enebakk bygdebok – Gards- og slektshistorie for Enebakk i 3 bind.

Utgitt av Enebakk kommune 1981 – 1991.

Bind I – Stranda og nordre del av Kirkebygda. Utgitt 1981. 621 sider.

Boka koster kr. 400,-

Bind II – Vestre og søndre del av Kirkebygda og Hammeren med Skåka. Utgitt 1984.

689 sider. Boka koster Kr. 400,-

Bind III – Dalefjerdingen, Ytterbygda med Brevikkroken, Rausjø. Utgitt 1991. 838 sider.

Boka koster kr. 500,-

_______________________________________________________________________

Gammelt fra Enebakk

Håkon Heiås:

– hva bygdetunet kan fortelle. Utgitt av Enebakk bygdetunutvalg 1981. Foto: Ellen Nicolaysen. 64 sider. Heftet. Beskrivelse av bygningene på bygdetunet og en rekke av gjenstandene som befinner seg der.

Boka koster kr. 75,-

bok_heias    Boken kan leses her:

_______________________________________________________________________

ULF OPPEGAARD (1911 – 1995)

ulf_oppegaard_liten

Ulf Oppegaard var en av lagets stiftere og en svært aktiv nestleder gjennom mange år. Hans kunnskap om Enebakk var stor og han utga flere lokalhistoriske bøker om forskjellige emner. Disse bøkene er i dag uverderlige kilder til kunnskap om bygda i tidligere tider.

«Gamle bruksgjenstander» (1983)

Utgitt av Enebakk historielag i samarbeid med Enebakk bygdetunutvalg.

48 sider. Innbundet. Illustrert av forfatteren selv. «For hundre år siden – eller deromkring blev nesten alt som skulle brukes på gården lavet der. Det aller meste i tre. Når man får se noe av dette – studerer man ofte på hvad det har vært brukt til, og hvad det heter». Boka koster kr 100,-

bok_oppegaard_83

«Enebakkvassdragene og virksomheten der» (1989)

Utgitt på eget forlag. Boka er Utsolgt.

husker_liten

«Litt av hvert som jeg husker det: 1915 – 1990 (1990)

Utgitt på eget forlag. Boka er utsolgt.

_______________________________________________________________________

ASBJØRN GRAN

«Gammel tømmermerker» (1990)

Utgitt på eget forlag. 26 sider. Heftet er utsolgt.

gran1_liten

«Dagbøkene fra slepebåten S/S Rauma på Øyeren i årene 1899-1900» (1990)

Et samarbeid med Anton Kristiansen. Utgitt på eget forlag. 19 sider. Heftet er utsolgt!

«Dagbøkene fra slepebåtene S/S Øieren og Glommen på Øyeren i årene 1912-1913» (1990). Et samarbeid med Anton Kristiansen. Utgitt på eget forlag. 22 sider. Heftet er utsolgt!

gran3  Heftet kan leses her:

«Rutebilvirksomheten i Enebakk 1920-1950» (1993)

Utgitt på eget forlag. 67 sider. Boka er utsolgt!

rutebilHeftet kan leses her:

______________________________________________________________

N.P. Krogsbøl: Enebak i gamle dage.

Utgitt av Enebakk historielag 1990. 46 sider. Heftet. Boken er en samling artikler fra avisen «Akershus», skrevet av Enebakkingen N.P. Krogsbøl (ca 1840-1928) etter at han emigrerte til Amerika. Artiklene er hans erindringer fra sin ungdoms bygd Enebakk før 1870-årene, nedskrevet 1921-1922.

Boka koster kr 50,-

bok_krogsbol Heftet kan leses her:

_______________________________________________________________________

Knut Grinde: Enebakk kirke (2. utgave 1996). Utgitt på eget forlag. 72 sider. Heftet ble opprinnelig utgitt i 1987. Heftet koster kr 100,-

grinde2

_______________________________________________________________________

BARTHOLD A. BUTENSCHØN (1904 – 2001)

butenschon_portrett_stort

«Enebakk i historiens lys – Enebakk historielag de første 40 år». (1987) Utgitt av Enebakk historielag. 117 sider. Heftet. Barthold Butenschøn var formann i Enebakk historielag fra starten i 1955 og frem til 1987. Hvem kunne oppsummert historielagets første 40 år på en bedre måte enn ham?

Boka koster kr 75,-

bok_jubileum

_______________________________________________________________________

Dr. N.R. Aas: Enebakk Herred – et bidrag til en bygdehistorie. Utgitt av Enebakk historielag 2005. 112 sider. Illustrert. Innbundet. N.R.Aas var distriktslege i bygda, og her har han skrevet om viktige sider av bygdesamfunnet; om jord og skog, om eiendomsforhold, næringsvirksomhet, håndverk og industri, om handel, om veistell, skole, kirke og presteskap. Også kirkesangerne har fått sin plass. Det har også fattigvesen og sunnhetsforhold. Her hadde distriktslegen naturlig nok spesiell kunnskap. Boken ble første gang utgitt i 1927. Boken er nå trykket opp i faksimileutgave.

Boka koster Kr 240,-

bok_aas

_______________________________________________________________________

TROND BURUD

«Opplevd og hørt i Rausjø» (1992). Utgitt på eget forlag. Boka er utsolgt!

burud1_liten

«Vandring i Østmarka naturreservat» (1997). Utgitt på eget forlag.

Boka koster kr 75,-

_______________________________________________________________________

KASPARA MØRK (1904 – 1985)

Kaspara Mørk ble født på gården mellom-Borud i Enebakk i 1904 og utga flere bøker. Hun var også en skattet foredragsholder.

«Solstrimler» (dikt, 1973). Utgitt på landbruksforlaget.

«Sommer over yrket» (dikt, 1975). Utgitt på Landbruksforlaget AS.

kaspara

«Andre tider» (1979). Utgitt på Dreyers forlag AS.

Stivbind. 122 sider. Boken koster kr 100,-

Denne boken er i en viss forstand et pionerverk når det gjelder å beskrive bondesamfunnet i de siste par tiår av attenhundretallet og godt og vel forbu århundreskiftet. Alle som er interresert i bygdenes og bondesamfunnets utvikling, i språkdrakten, trafdisjonene, og i mulighetene for å bevare og dra nytte av av det beste av dette i tida framover, har grunn til å være takknemmelig for denne boken.

«Tida går» (1981). Utgitt på Dreyers forlag AS.

«Røsslyng» (1982). Dikt i utvalg.

______________________________________________________________________

ROY GUDMUNDSEN

«En jul for lenge siden» (2001). Utgitt på Landbruksforlaget AS.

jul

_______________________________________________________________________

Fladebye Journalene

Fladeby journalene Boken kan leses her:

Enebakk Landbrukslag 100år.

Enebakk Landbrukslag Boken kan leses her:

…. Til toppen

Durud

Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk

Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. Totalt ble det funnet ni flintbiter på fire lokaliteter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var en kjerneøks i flint, som trolig er nærmere 10.000 år gammel og tilhørte trolig noen av de første menneskene som kom til landet etter siste istid. Lokalitetene som ble undersøkt ligger på mellom 171 og 193 meter over havet. Den maritime grense lå den gang på 200-220 meter over havet.

Bjerkelandshøgda var en liten øy og beskyttet mot tøvær fra øst. Nordåsen la også en beskyttende hånd over stranda, som det var lett å legge til land i. Vannet var grunt og den åpne sletta var perfekt for slakting av sel og sløying av fisk.

Funnet på Durud er trolig blant de aller eldste vi har i Norge, på linje med funn som er gjort på Høgnipen ved Skjeberg og Stunner i Ski.

Denne sletta ved Durud var for 10.000 år siden en grunn vik, som munnet i en strand innunder åsen. Foto: Henning Bergersen.

Denne sletta ved Durud var for 10.000 år siden en grunn vik, som munnet i en strand innunder åsen. Foto: Henning Bergersen.

Funnstedet fotografert fra åsen. Dette området er trolig et av de første stedene mennesker satte sin fot her til lands. Foto: Henning Bergersen.

Funnstedet fotografert fra åsen. Dette området er trolig et av de første stedene mennesker satte sin fot her til lands. Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

 

« Eldre innlegg Nyere innlegg »