Da koronasmittetiltakene ble iverksatt fikk det også konsekvenser for gudstjenestelivet i Enebakk. Fra bispekontoret ble det sendt ut forordninger om at det ikke var anledning til å samles til gudstjenester inntil videre. Da det ble oppmykning av bestemmelsene, kom det retningslinjer fra bispekontoret om hvorledes gudstjenestene kunne legges til rette med maksimalt 50 deltakere og minimum en meters avstand mellom de tilstedeværende. Dette ble da fulgt opp på gudstjenestene i Enebakk og Mari. Bilder fra gudstjenestene:
Forrettende prest hadde hovedansvaret for å se til at retningslinjene ble fulgt opp. Sogneprest Jostein Tegner tok de besøkende og holdt manntall, samtidig som han sørget for at folk fikk vasket hendene med antibac.
Efter å ha vasket hendene ble dørene åpnet så folk fikk slippe inn. (Sofrid Aambø og Kjetil Aambø). Der fikk man utlevert programmet for gudstjeneste og kulepenn slik at navn og telefon nummer skulle skrives på programmet, som så igjen skulle ligge igjen i benken der man satt. Kun annen hver benk kunne brukes for å holde avstand og avstanden mellom folkene i benken skulle være god, – minst en meter.
Oppmøtet den første gudstjenesten etter man fikk åpne kirken igjen bar nok preg av at mange var engstelige for ikke å komme inn blant de 50 som kunne komme, men det hadde vert plass til noen flere. De som kom fulgte anvisningene og sørget for god plass mellom kirkegjengerne
Folk satt stor pris på å kunne høre kirkeklokkene igjen og samles til gudstjeneste. Bjørg Westerheim leser inngangsbønnen. Sogneprest Jostein Tegner forretter.
Dagens preken ble holdt fra lesepulten nede i kirken. Det ble også orientert om de spesielle ordningene som fulgte retningslinjene for smitteforebygging ved nattverd. Det fordret da også god avstand mellom deltakerne og det var lagt til rette med særkalker der nattverdsbrødet ble lagt ned for å forhindre hudkontakt. Deltakerne skulle selv ta nattverdsbrødet fra særkalken og så ble nattverdsvinen skjenket i kalken.
Menigheten fulgte anvisningen som var gitt for nattverden. Når det gjaldt ofringen i kirken, kunne man ut fra bestemmelsene ikke samle det inn på vanlig måte. Man kunne bruke mobiltelefonen ved hjelp av vips elle sende pengene som bankoverføring når man kom hjem.
Det ble henstilt til menigheten om å holde god avstand også på kirkebakken etter gudstjenesten. Man savnet nok kirkekaffen, men den måtte nok vente til man var hjemme igjen.
Ola kirketjener sørget for å ringe inn til gudstjenesten. Det var fint å høre kirkeklokkene igjen i det fine søndagsværet. Også her var det registrering av deltakerne og antibac vask før man gikk inn i kirken.
Det var ordnet med lapper i benkene som viste hvilke benker som skulle brukes. Det var annen hver benk, og folk ble anmodet om å holde god avstand, der de satt ut fra bestemmelsene om smitteforebygging. De besøkende fulgte bestemmelsene så deltakerne ble fordelt godt rundt i kirkerommet.
Gudstjenesten begynte med stillhet og tre klokkeslag før Wencke Butenschøn leste inngangsbønnen. Sogneprest Jostein Tegner forretter gudstjenesten.
Det ble talt over dagens tekst fra lesepulten oppe i koret. Det ble også gitt informasjon om de andre forholdene knyttet til koronabekjempelsen, som blant annet medførte endringer i forhold til nattverdsfeiringen. Det fordret da også god avstand mellom deltakerne og det var lagt til rette med særkalker der nattverdsbrødet ble lagt ned for å forhindre hudkontakt. Deltakerne skulle selv ta nattverdsbrødet fra særkalken og så ble nattverdsvinen skjenket i kalken.
Menigheten fulgte de anvisningene som var gitt for nattverden og det ble da lang kø opp midtgangen. Det ble også oppfordret til å kunne tenne lys og sette det i lysgloben. Når det gjaldt ofringen i kirken, kunne man ut fra bestemmelsene ikke samle det inn på vanlig måte. Man kunne bruke mobiltelefonen ved hjelp av vips elle sende pengene som bankoverføring når man kom hjem.
Det virket som folk nå var mer trygge på de retningslinjer som var gitt ut for å kunne samles til gudstjeneste så det ble nesten full kirke innenfor begrensingen på 50 deltakere.
Tekst og bilder: Are Seierstad
