Tirsdag 16. oktober – kl. 18.00
Kveldens tema er Flatebygodset.
Fra 1753 til 1828 styrte Collett-familien på Flatebygodset i Enebakk. Flatebygodset var en del av det større eiendomskomplekset til trelasthandlerfirmaet Collett & søn. James Collett arvet Flateby etter sin morbror Mathias Rosenberg i 1753. Stedet var sentrum for storslått og viden kjent selskapelighet og julefeiring, hvor fremstående personligheter fra inn og utland tok del. Utveksling av politiske ideer og tanker sto nok sentralt når de mektige «herrer» trakk seg tilbake i salongene med rødvin og sigarer. John Colletts fru Tina hilste stattholder, og senere kong Christian Frederik til Flateby med følgende ord i 1813: «Med dig i skov og Mark vi drage ud hvor Jæger-hornets raske Toner lyde skal kampens Alvorsstund engang frembryde Kald Os! Og glade følge dit Bud!» Med tanke på at husene ikke var innrettet for stadig beboelse, må det ha vært stort og rommelig anlegg. Husene på Flateby ble i 1840-årene solgt til nedriving. Hovedbygning ble revet og den vakre alleen rothugget. Sidebygningen (det gamle herredshuset) ble kjøpt av Enebakk kommune og ble satt opp igjen i nærheten av Enebakk kirke. Det eneste som står igjen av Flatebygodset på Stranda i dag er hovedbygningen på Auen. Den ble bygget i tiden mellom 1760 – 1810 og skulle tjene som skolebygning for Flatebygodset. Den ble imidlertid aldri tatt i bruk til dette formål og fortsatt er det knyttet mange spørsmål til hva bruken var de første årene. Huset er imidlertid en arkitektonisk merkverdighet – bygget i mur og helt unik i vårt område.
Vesle Auen. Foto: Henning Bergersen
Kl. 18.00 – Oppmøte på Stranden skole. Første stopp er Auen, hvor vi får se oss omkring inne i det som trolig er den eneste gjenværende bygningen fra godset på Flateby. Deretter fortsetter turen bort til stedet hvor godset engang lå. Turledere er Bjørnar Thoresen og Juul Sverre Stener.
Geir Thomas Risåsen
Kl. 19.30 – Vi møtes på Flateby samfunnshus til foredrag om Flatebygodset ved magister i kunsthistorie, Geir Thomas Risåsen. Geir Thomas Risåsen (f.1961) er magister i kunsthistorie og en av våre fremste kjennere av norsk bygningshistorie fra perioden 1750-1850. Han er levende opptatt av våre kulturminner, og gjennom sitt forfatterskap formidler han disses historie. Risåsen var gjennom Riksantikvaren delaktig i den omfattende restaureringen av Det Kongelige Slott. Han har også vært konservator for Eidsvollsbygningen. Gjennom sitt arbeid har Risåsen bidratt med vesentlig ny kunnskap om disse sentrale anleggene i norsk historie.
Salg av kaffe og bakst.
