Kategori: kulturminne-ytre (Side 2 av 3)

På Foss finner man ennå rester av to gravhauger som begge er automatisk fredede kulturminner. De ligger på hver sin side av Sagstuveien og er ennå tydelige i landskapet. På den ene av de to gravhaugene er det bygget et hus.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Arkeologisk lokalitet – Bosetning/aktivitetsområde og brønn.
 Ca. 275 m VNV for innkjøringen til fotballbane fra Kjepperudveien og 15 meter NNØ for der kraftlinje deler seg i to retninger. Ca. 150 m  Ø for Gjevelsrud gård.

Denne arkeologiske lokaliteten befinner seg i ytterkant av den innerste tomten i byggefeltet på nedsiden av

Drivplassen og er (til tross av registrering) ikke tatt hensyn til i utarbeidelsen av utbyggingsplanen for området.

Brønnen er et kulturminne fra etterreformatorisk tid

… Til toppen

Plassen ligger oppe i skogen nordvest for Haugen, og var husmannsplass under Gjevelsrud. Denne plassen het trolig først Tangen og var bebodd så tidlig som ca. 1800. Plassen er ikke nevt i 1762 eller i 1791, men i folketellinga for 1801, bor det en Knut Hansen her. Trolig var han den som satte opp plassen i midten av 1790-årene. Tangen var trolig den første plassen under Gjevelsrud. Fra 1850-årene er den omtalt som Bråtan eller Gjevelsrudbråtan. Bråten opphørte som bruk omkring 1920 og husa ble revet eller flyttet. Det er imidlertid fortsatt lett å se at det på stedet har ligget en plass.

Foto: Henning     Bergersen.

… Til toppen

Husmannsplassen Norli i Gjevelsrud skog er lokalisert bare noen hundre meter fra byggefeltet i Våglia og var bebodd til omkring 1875. Hvor gammel denne plassen egentlig er, vet man ikke. Trolig ble den satt opp noe senere enn naboplassen Gjevelsrudbråten, altså etter 1800. Bygningene på Norli er forlengst borte og bare noen steiner ligger igjen etter plassfolket. Allikevel kan man lett fornemme at det på stedet har ligget en plass.

 Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Dette gamle vegfaret gikk fra gårdene i Gjevelsrudkroken, via husmannsplassen Tangen/Gjevelsrudbråten, over åsen til plassen Nylenda og Ødegården.

Det gamle veifaret i Gjevelsrud skog.

Man ser fortsatt tydelig hvor den gamle vegen gikk.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Husmannsplassen Bjørnholt ble bygget som plass tidlig på 1700-tallet i skogen sørøst for Durud. Trolig var det en gard i dette området allerede i gammelnorsk tid. Stua som står på Bjørholt i dag kan være bygget så tidlig som på 1700-tallet, men er senere påbygd og restaurert. Plassen var i bruk helt frem til 1960-tallet. Bjørnholt sto ubebodd en tid fra midten av 1960-tallet til 1977, da Arne Pettersen kom til stedet. Huset var påbygd og nyrestaurert da Pettersen flyttet hit. De gamle uthusa er revet. I dag eies Bjørnholt av Enebakk kommune og leies ut. Bjørnholt er en av svært få plasser inne på skogen som fortsatt er bebodd.

Bjørnholt 2001.      Foto: Henning Bergersen.

59.75400° N, 11.02087°E

Her finner du Bjørnholt på kartet

… Til toppen

… Til toppen

Plassen Kvernstua består av stue, låve, fjøs og uthus. Stua er bygget i 1840-årene, låven er fra 1874, mens skjulet er fra 1935.

Sammen danner disse bygningene trolig den eneste komplette gjenværende husmannsplassen i Ytre Enebakk.

Bygningene på Kvernstua er SEFRAK-registrerte. Enebakk historelag mener at plassen Kvernstua og det omkringliggende kulturlandskapet bør omfattes av varig vern, slik at plassen i fremtiden kan være til glede og nytte for bygdas befolkning og ikke minst for skolen som trolig vil komme i området. Kvernstubekken som renner like nedenfor er omgitt av kulturminner – fra Våg og hele veien inn til Grusbakken. Her finner man steindemninger, gamle tufter, kverner, tjærebrenningsovner fra Holm Jølsen etc. I flerbruksplanen for Enebakk kommuneskoger (gjeldende til 2007), fremlegger kommunen et forslag om å etablere kultursti langs Kvernstubekken. Vi mener at dette er en svært god ide, særlig dersom man samtidig tilrettelegger en slik kultursti for bevegelseshemmede. I tillegg til bygninger og de omkringliggende kulturminner- og landskap, finner vi på Kvernstua også en av de mest interresante engmarker i kommunen. Selve plassen, kulturlandskapet omkring, den korte veien til badeplassen og til marka, samt nærheten til byggefeltet og den planlagte skolen, gjør dette området til et kulturhistorisk knutepunkt i Ytre Enebakk.

… Til toppen