har som formål å samle og utbre kunnskap om vår lokalhistorie

Kategori: kulturminne-ytre (Side 1 av 3)

Ringer i fjellet, Ytre Enebakk

I jordkanten, like ved gården Bjerke, finner man noen underlige     ringformasjoner. Fjellet med ringene ligger ned til jordveien. Ristningene     er forholdsvis svakt markert i fjellet, men sentrum er hugget relativt dypt.  Ca. 50 meter bak fjellet med ringene finnes en stein med flere ringer, men her er det kun to.

 

 

Foto: Barthold  Butenschøn 1986.

…. Til toppen

Hvilestua «Skauen» eller «Granstua», Ytre Enebakk

Plassen «Gran» under Vik var i bruk fra ca 1850 og stua som står på stedet i dag er satt opp ca 1850. De andre husene     på plassen er i dag revet. Under panelen i stua er det innrisset navn. Gran var hvilestue for de reisende langs Osloveien fra ca. 1860 til ca. 1915. I dag brukes stua til kontorer.

kulturminne_skauen
Stua på plassen Gran står fortsatt. Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Husmannsplassen Nyland, Ytre Enebakk

Plassen Nyland ligger ved den gamle byvegen, i skogkanten nordøst for gården Omberg og ble fradelt denne i 1912.Nyland var husmannsplass under Omberg fra 1834 (festeseddel datert 4. oktober 1834)  De første som bodde på stedet var Mikkel Amundsen og kona Katrine Sørensdatter. Mikkel kom fra Spydeberg og var husmann i Nyland til han døde i 1875. Nyland var deretter bebodd til 1981 og har senere forfalt. Den siste som bodde der var Valborg. Stua står fortsatt, men  bare rester av uthusa er å se i dag.Området omkring er imidlertid uforandret og viser på en god måte hvordan     tunet på en gammel plass kunne se ut.

Nyland i desember     2005. Foto: Henning Bergersen

Nyland i 1980. Foto:     Barthold Butenschøn

… Til toppen

Gården Nordby, Ytterbygda

Historien om gården Nordby er historien om svunden storhet.

Nordby ble trolig ryddet tidlig i vikingtida som det nordligste bruket av Kjølstad. I øst var Huseby skilt ut litt før. Nonneseter kloster i Oslo var eier av Nordby, mens Kjølstad og Huseby var bondegods.

Etter Svartedauen fikk Nordby to smågårder som underbruk. Det var Skinnfellrud (Granerud) og Kamperud. På slutten av 1600-tallet ble Nordby delt i to bruk, Oppistua og Nestua. Utenom Vestby og Vik hadde Nordby flest plasser under seg i Ytterbygda.

På Nordby var det sagdrift fra 1500-tallet, men i slutten av 1890-åra ble saga flyttet ned til Bjerke. Hans Amundsen, som er stamfar til Hansen-slekta i Enebakk (eiere av Torshov, Østenbøl, Bjerke m.fler) kom til Nordby i 1730. Det var trolig han som satte opp det huset som står på Nordby i dag. Huset er trolig bygget omkring 1730 og dermed kanskje det eldste gårdshuset i Ytterbygda. Amundsen satte også opp den store bygningen som sto på Oppigarden, eller øvre Nordby. Huset på Nordby sto tomt i en lang periode fra 1961 til de ble pusset opp for få år siden. Idag bor det igjen folk i det gamle huset. Fjøset på Nordby sto tidligere i Kamperud som låve. Dessverre er det gamle tømmerfjøset nå nesten rast sammen.

nordby1
Huset på Nordby i dag, etter ombyggingen. Foto: Henning Bergersen.

nordby2

Det som står igjen av fjøset på Nordby. Foto: Henning Bergersen.

nordby3

Nordby fotografert omkring 1987, da bygningen fortsatt sto tom.  Foto: Barthold Butenschøn.

… Til toppen

Badstua ved Tangenelva, Ytre Enebakk

Arkitekt: Ernst Torp    Elektrisk: Sigurd Holstad

Byggmester: Karl Myhra Rørlegger: En fra Ski (husker ikke navn)

Byggeår: Midt under krigen, antagelig 1942 senhøstes (kan være -43).

Initiativtager til badstua var Mabel Butenschøn.

Ved «innvielsesbadinga»: dyrlege Ravnsborg, Per Bergsvik jr., Arne Solli og Johan Kaspersen.

Økonomi: Basarer, gave av tømmer, noe gratis høvling på Bjerke-Bruk og pengegaver fra noen.

Eierforhold: Kanskje en komite? (Det begynte ikke med Bonde-kvinnelaget). Ett er sikkert, Sanitetsforeningen overtok driften en stund etter krigen.

Den første tiden var badstua åpen 4 ganger i uken, men gikk så over til 2 ganger i uken ettersom søkningen avtok, da det ble dusj og bad på arbeidsplasser og i hjemmene. Til slutt ga Saniteten opp fordi søkningen ble svært liten. Siste innsats var at medlemmene, eller en fra styret, satt gratis hver sin vakt.

Første faste «badekone» var Helene Kjeldgård. En annen forsøkte seg først, men det var «over og ut» nesten før hun hadde begynt. «Teknisk uhell» var årsaken.

Badstua lå på en liten holme i Tangenelva omkring 100 m ovenfor Tangenbrua. En bro førte over til «Stua». Tomten er synlig enda, tror jeg.

Badstua ble solgt av Saniteten til nedrivning og ble gjenoppført i Myra ved Durudbakken til beboelseshus. Den skal senere være påbygd.

Johan Kaspersen

badstu

Restene etter badstua.

… Til toppen

Sagruinen ved Tangenelva, Ytre Enebakk

Man ser i dag fortsatt tydelige spor etter den gamle saga, selv om selve bygningen ble revet en gang på 1930-tallet. I dag ser man fire gjenværende steinsøyler nede ved elva. De to siste ble dessverre revet da man bygde  kraftstasjonen for bare få år siden.

Man vet ikke med sikkerhet hvor gamle disse søylene er, men de kan muligens være så gamle som fra omkring 1600. Tidlig på 1600-tallet var det nemlig to sager ved Tangenelva. De tilhørte Foss og senere Vestby. Omkring 1780 var det så mange som fem sager under Vestbygodset og flere av disse lå trolig langs Tangeleva.

park1
Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

« Eldre innlegg