Kategori: Årskavalkader (Side 12 av 28)

VELKOMMEN TIL RUSLETUR PÅ VESTBY GÅRD

20. mai 2012

Velkommen til rusletur på Vestby gård 20. mai, kl 12:00.

Fremmøte på parkeringsplassen til golfklubben.

Vi blir orientert om Vestbys historie, og tar oss en rusletur inn til husmannsplassen Grasholt.

Ta med niste og drikke, godt fottøy og ellers klær etter forholdene.

Turleder er Kjersti Hobøl.

Tekst og bilder: Amund Ruud

Søndag 20. mai arrangerte Enebakk Historielag rusletur med utgangspunkt Vestby gård. Til tross for mange konfirmasjoner i Mari kirke denne dagen møtte 67 personer fram i det fine vårværet.

Etter velkomst fra lagets Håkon Kjelstrup, ga han ordet til fruen på gården, Kjersti Hobøl. Hun holdt et flott foredrag om gårdens historie fra tidligere tider, da kvern og sagbruk lå i Tangenelva, og byborgerne Griis, så Kamph (med Maren, gift Hess, som testamenterte til Mari kirke), videre Juel’erne og så Gulbrandsons til Enebakk kommune og Erling Hobøl (bestefar av dagens eier) kjøpte i 1924 etter at kommunen holdt tilbake skog og blant annet Våglia der boligene i dag ligger tett. Hun krydret foredraget med detaljer om tidligere eiere, og husene på gården, og hadde tilhørerne i sin hule hånd. Etter foredraget delte hun ut et tretten siders skriv «Trekk av Vestbys historie», skrevet av Barthold Butenschøn, – så langt det rakk.

Så ble hun overrakt lagets sedvanlige lille påskjønnelse før hun tok oss med på selve rusleturen langs Vågvannet forbi Vollene til østre Kjellgård , der planen er å bygge opp igjen til gammel stand, og videre forbi vestre Kjellgård. Flere stopp underveis med informasjon, godt supplert av sin mann Jan Erling Hobøl. Etter å ha passert Kjellgård-plassene bar det inn i skogen, på stier og traktorveier på Vestby grunn, og her kom godt fottøy til sin rett. Her var det Jan Erling som ledet an, og etter et par stopp for samling, åpenbarte plassen Grasholt seg mellom granleggene. Her var flagget heist, og ekteparet på plassen, Halvor og Rosemary Bothner-By, tok i mot oss. Han hadde tråkket sine barnesko her siden 30-tallet, og holdt et foredrag om plassen slik han hadde hørt og opplevd den, samtidig som vi ruslere fortærte vårt medbrakte.

Grasholt var en forholdsvis stor og solid husmannsplass fra rundt 1700.

Nå står bare huset og et lite uthus igjen her inne på et ryddig og fint gardstun. Og skogen står tett der det før var jorder på alle kanter.

Vi ble oppfordret til å skrive oss inn i gjesteboka, og de fleste gjorde det før vi startet på hjemveien tilbake til golf-parkeringen, der mange hadde bilen.

Noen valgte veien om Vik, noen fulgte samme rute tilbake, mens andre tok «snarveien» over

høydene tilbake til Vestby gård.

Det var på alle måter et vellykket arrangement i det fine været.

 Velkommen til temamøte i Ragnhilds rom.

Temamøte i Ragnhilds Rom: Hvordan bygge opp en samling?

Vi ser på rare snurrepiperier som kan være vanskelig å vite nytten av. Har du noen rare ting i skuffer og skap, ta det med, og vi ser på det sammen.  Mulighet også for taksering av ting du lurer på verdien av. Kveldens vert er Thorbjørn Hoel.

Fri entre

Kaffe Loddsalg

Åpent for alle!

Vellykket temamøte i Ragnhilds rom.

30.mars 2012

Av Amund Ruud

På historielagets fødselsdag, 29. mars, hadde vi Thorbjørn Hoel hos oss for å fortelle om det å bygge opp en samling. Tjue tilhørere, den harde kjerne, hadde møtt fram for å høre om det å være en samler, gleden og kunnskapsberikelsen som det kan gi en, og kanskje også det å tjene noen kroner på det. Han hadde med seg de rareste snurrepiperier som vi fikk høre om, og se på. De ble sendt rundt for at vi kunne komme med mer efter mindre kvalifiserte gjetninger om hvilken misjon gjenstanden hadde tjent. Noen hadde litt peiling, men for det meste måtte Thorbjørn gi oss fasiten, til almen forbauselse og latter fra oss tilhørere.

Mye av det han hadde med hadde sin anvendelse for over hundre år siden. Andre ting ikke fullt så gammelt, men kunne være fra fabrikker som ikke lenger eksisterte. Foredragsholder ble så overrakt den sedvanlige påskjønnelsen av lederen Mari, og Heidi’s bevertning med kaffe og bakst kunne fortæres, samtidig som loddsalget og derpå følgende trekning gikk sin gang. Praten og diskusjonen om de forskjellige gjenstander gikk livlig rundt bordene, for ikke alle ting fikk en endelig formålsfastsettese. Også vår arrangementssjef, og samler, Hakon fikk utfolde seg, og viste frem en del av sine ting.

Hele seansen gikk unna pået par timer, og det så ut til at alle hadde et hyggelig samvær.

Kvelden startet glimrende med mange fremmøtte, noen hadde telt til mer enn 75, utrolig men sant.  Kvelden bød på en vandring i Kirkebygda, med Erling Larsen i forsetet. Vi startet på prestegården hvor vi ble vist rundt om på husene, et utsiktsbilde mot kirken og et oversikts-bilde over hele området, fra Fosser til Ekeberg og Børter.

Fosserdammen var et sentralt sted den gang, det var der gutta lærte å svømme, lærer Henden brukte fiskestangmetoden for å holde gutta flytende. Brua ved Bolseth(les Brunes) ble viden kjent etter at Erlings bror stupte fra den (datidens basehopper?). Så fikk et glimt av guttas stolte søndags dress med brede slag med plass til mange medaljer, ja en av medaljene kom helt fra slottsfjellet i Tønsberg (den var jev den). På kjøretøyet skal godt folk kjennes, vi fikk se både «VANGUARD», «Beltetraktor» og Gråtass selvfølgelig.

Den flotte skolen var vi også innom, for ikke å glemme 17. Mai med lånt orkester. Ski, skihopp, skøyter og fotball ble selvfølgelig nevnt, diplom ble det også.

Da «saniteten» kom på banen, ble det bading hver uke, og dans attpåtil. Vi fikk en rask innføring i valsens magiske trinn. «Ignabakke» var et sentralt sted i oppveksten. Det hele ble avsluttet med et bilde av Prestegården sett med dagens øyne og stor applaus til en meget dyktig foredragsholder.

Da vi tror det er slutt kommer «en lokal en» og sier at nå skal han fortelle noe som virkelig hendte her i Enebak i hine tider. Det har seg slik, ja, jeg kan ikke nevne navn, men så hendte.  Gården trengte sårt til utvidelse av buskapen, så han far fikk låne naboens stut for å bedekke deres eneste ku, alt gikk som det skulle, men da oksen økte takten, sa far innsmigrende til hu mor, at han var blitt litt «yr» selv, og da svarte mor. «Ja, far du får gjøre som du vil, det er din ku.»

Da ble det for et lite sekund helt stille, så brøt latteren ut, ja det var så tårene spratt, men innerst i et hjørne var det en som ble lei seg og trengte trøst av sine sidemenn. Sønnen?

Takk for en hyggelig og morsom og lærerik og interessant og … kveld.

Tekst: Niels J. Knagenhjelm

Foto:  Niels J. Knagenhjelm

Historielaget inviterer til temamøte for alle på Ignabakke, torsdag 16. februar 2012 kl. 19:00. Erling Larsen viser bilder og forteller om sine «guttedager på prestegården 1946 – 1958».

Fri entre, kaffespleis og loddsalg.

Kvelden startet glimrende med mange fremmøtte, noen hadde telt til mer enn 75, utrolig men sant.  Kvelden bød på en vandring i Kirkebygda, med Erling Larsen i forsetet. Vi startet på prestegården hvor vi ble vist rundt om på husene, et utsiktsbilde mot kirken og et oversikts-bilde over hele området, fra Fosser til Ekeberg og Børter.

‘

Fosserdammen var et sentralt sted den gang, det var der gutta lærte å svømme, lærer Henden brukte fiskestangmetoden for å holde gutta flytende. Brua ved Bolseth(les Brunes) ble viden kjent etter at Erlings bror stupte fra den (datidens basehopper?). Så fikk et glimt av guttas stolte søndags dress med brede slag med plass til mange medaljer, ja en av medaljene kom helt fra slottsfjellet i Tønsberg (den var jev den). På kjøretøyet skal godt folk kjennes, vi fikk se både «VANGUARD», «Beltetraktor» og Gråtass selvfølgelig.

Den flotte skolen var vi også innom, for ikke å glemme 17. Mai med lånt orkester. Ski, skihopp, skøyter og fotball ble selvfølgelig nevnt, diplom ble det også.

 Da «saniteten» kom på banen, ble det bading hver uke, og dans attpåtil. Vi fikk en rask innføring i valsens magiske trinn. «Ignabakke» var et sentralt sted i oppveksten. Det hele ble avsluttet med et bilde av Prestegården sett med dagens øyne og stor applaus til en meget dyktig foredragsholder

17. februar 2011

VI ØNSKER VELKOMMEN TIL TEMAMØTE PÅ IGNARBAKKE:

ENEBAKKNESET – DET TAPTE ENEBAKK.

17. mars 2011

VELKOMMEN TIL TEMAMØTE OM BILLEDHUGGEREN

RAGNHILD BUTENSHØN (1912 – 1992)

6. juni 2011

UTFLUKT TIL NES PÅ ROMERIKE Av Amund Ruud.

21. august 2011

RUSLETUR FRA UBBERUD Av Juul Sverre Stener.

4. september 2011

ENEBAKK HISTORIELAG PÅ UTFLUKT TIL ENEBAKKNESET Av Juul Sverre Stener.

 9. oktober 2011

VELKOMMEN TIL RUSLETUR PÅ BØRTER

3. november 2011

VELKOMMEN TIL FOREDRAG OM ØSTMARKA

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2011,  8.  DESEMBER

10. november 2011

Kl 19.00, Torsdag 8. desember er det klart for ÅRSMØTE 2011 i lagshuset i Ytterbygda.

Relevante dokumenter er nå sendt ut til alle medlemmer, men kan også lastes ned her.

Innkommende forslag og saker fra medlemmer må være styret i hende senest 1. desember.

NB! Kun medlemmer med betalt årskontingent har stemmerett på årsmøtet.

Etter en pause med gløgg og bakst blir det fotokavalkade fra lagets virksomhet i 2011

ved Niels J. Knagenhjelm.

Vi ønsker hjertelig velkommen og håper at flest mulig av våre medlemmer kan møte!

20 stemmeberettigede medlemmer møtte frem i lagshuset Ragnhilds Rom i tett snøvær til Årsmøte i Enebakk historielag, torsdag 8. desember 2011.

God stemning på årsmøtet. Fra venstre: Eva Kristoffersen, Else Wiik, Nils Wiik, Juul Sverre Stener,

sokneprest Magerøy og Kjell Hovde. Foto: Henning Bergersen.

Avtroppende leder Amund Ruud ønsket de fremmøtte velkommen og deretter ble man som vanlig loset gjennom årsmøtesakene av styrets sekretær, Juul Sverre Stener. Håkon Tysdal ble valgt til referent og Henning Bergersen og Eva Kristoffersen ble protokollvitner. Årsmelding 2011 og arbeidsplan for 2012 ble vedtatt av årsmøtet med noen mindre korrigeringer. Styret hadde heller ikke i år foreslått noen økning i kontingenten. Regnskap for 2011 og budsjett for 2012 ble også vedtatt. I fravær av kasserer Willy Klein redegjorde Juul Sverre Stener. I fravær av valgkommiteens leder Åse Killerud, foretok valgkommitemedlem Henning Bergersen årets

Amund Ruud gikk av som leder etter bare ett år som leder, men går på to nye år som styremedlem. Ny leder i Enebakk historielag er Mari Ringnes. Hun har sittet i styret siden 2010, det siste året som nestleder. Ringnes er med sine 32 år trolig landets yngste historielagsleder og det er vi ganske stolte av. Inger Hilde Killerud studerer for tiden i Sverige og tok derfor ikke gjenvalg til styret. Hun gikk ut etter kun 1 år. 3. vara. Niels J. Knagenhjelm rykket opp i styret og Kjell Hovde er derfor ny 3. vara. Revisor Else Vardeberg tok ikke gjenvalg og Per Kongsnes ble valgt til ny revisor. Åse Killerud og Esther Reiss gikk begge ut av valgkommiteen etter to år.

Harald Løbak Thoresen overrakte vår nyvalgte leder historiske protokoller og dokumenter,

som han har benyttet i sitt arbeid med boken om Flateby cellulosefabrikk.

Foto: Henning Bergersen.

Etter pausen med kaffe og kaker fikk Enebakk historielag overrakt en gave fra Harald Løbak Thoresen. Dette var protokoller og dokumenter han har benyttet i arbeidet med sin bok om Flateby cellulosefabrikk. Etter dette holdt Niels J. Knagenhjelm en billedkavalkade over lagets aktiviteter i 2011, før påtroppende leder Mari Ringnes avsluttet kvelden med noen velvalgte ord og en behørig takk til avtroppende leder Amund Ruud.

Av helsemessige årsaker har leder Amund Ruud takket nei til gjenvalg som leder av historielaget i 2012. Ruud går av etter kun ett år i ledervervet og blir med dette den lederen av laget som har sittet kortest. Åse Killerud satt (i sin andre periode) også kun ett år (2007), men hadde da tidligere vært leder i perioden 1988 – 1997. Amund Ruud har imidlertid ikke tenkt å forlate styret i historielager og stiller til valg som styremedlem for to nye år.

VELKOMMEN TIL FOREDRAG OM ØSTMARKA

3. november 2011

Kl. 19:00, Torsdag 3. november er det duket for høstens siste temamøte i Ragnhilds Rom.

Juul Sverre Stener tar oss med inn i Østmarkas skoger og forteller om historiske hendelser og steder.

Dette blir en kveld i skogens tegn.

Åpent for alle. Servering av kaffe og bakst.

            Juul Sverre tok oss med på en tur fra fra Flatebys ytterpunkt Cellolosefabrikken i øst og hele veien over til Bysetermåsan i vest.

            Juul Sverre startet med skolehistorien på Stranda fjerding nemlig Vesle-Auen som ble reist av Johan Collet rundt 1808 og første lærer var Ole Jensen skolen hadde 50  – 70 barn.

            Turen fortsatte i Flatebydalen med all den historie som ligger i vassdraget i denne dalen, så som sager, møller og ikke minst Flateby Cellulosefabrikk, og tilhørende befolkningsvekst og med dette også boliger,

            Videre gikk turen til Ekebergdalen, dens skog og dens elv. Jølsen med sin industrialisering av dalen (fyrstikkfabrikk lampeolje) elven ga plass til, sager møller og senere kraftverk.

Vi var innom Holstad med sine nærliggende huler, videre til Østre og vestre Tangen under Ekeberg,  videre Tuggerud og Setra.

Vi kom så til Børtervannet  Forfoten med restene av Ragnhild Jølsens dikterhytte «Bjørnehytta»  Så drar vi litt nordover til Kåterudmåsan (litt syd for Norbysjøen) hvor det ble foretatt flyslipp  i siste verdenskrig 1945.

            Vi dro så lenger syd og havnet på Enebakks høyeste topp 374 m på sokkelesten hvor det var en brannvarslingsvarde, og et trig.punkt fra 1793.

            Hyttebråten. Nedlagt plass sør for Streifinn. Var vi innom den var i bruk fra ca 1840.Husmannsplass under gården Melgård, ca 2 km øst for plassen. I 1886 kjøpte husmannen som bodde her, Andreas Johnsen, ble overtatt av Haugstein gård ca 1960.

            Porsstranddammen. (Dammen) Ved sørøstre ende av vannet Påstrand (egentlig Porsstrand). Nedlagt plass som var i bruk fra 1850, muligens tidligere. Bebodd helt fram til 1977. Her lå også plassen Mariadammen som var i bruk fra ca 1850 til ca 1910. Navnet kommer av planten pors, en liten busk med luktkraftige blader. Både Porsstranddammen, Mariadammen og en tredje husmannsplass som lå her inne, var plasser under gården Sikkebø ute ved riksveien. De siste som bodde her var Anton og Josefine Andersen, og de hadde jord nok til ei ku og ei kvige.

Siste stopp på turen var Tonekollen som ligger ikke langt fra grensen mot Lørenskog. Tonekollen har kanskje Østmarkas beste utsikt, noe vi også fikk se flere bevis på..

Etter en storslott reise gjennom Østmarka var det tid for en oppmerksomhetsgave til vår reiseleder gjennom den siste halvannen time med mange artige innslag av både humor og alvor.

Tekst:   Niels J. Knagenhjelm

Christian Oppegaard tok oss med på en rundtur i det nye kulturlandskapet på Børter. 75 personer fra historielaget (nesten 30%) deltok på turen.

Christian møtte oss ved Saga og startet forsiktig med å vise oss det nye vanningsanlegget som fungerte bedre og bedre ettersom tiden gikk.

Første stopp var ved en av Jølsens mange prosjekter, en tyrirot-ovn som Jølsen hadde plassert flere av rundt om i nærområdet. Planen var å lage lampeolje, dette ble et kortvarig prosjekt, da det man på den tiden startet med import av lampeolje fra USA, som da hadde kommet i gang med oljeboring og denne oljen var langt rimeligere å fremstille, neste stopp var smia, som han fortalte at lå her på grunn av brannfaren (dvs. langt fra andre bygninger), her hadde han også samlet en del gårdsredskap etc. fra tidligere tider, noe som det generelt ikke var mye igjen av da tidligere generasjoner var mestere i gjenbruk av nesten alt.

Neste stopp var Hovedhuset, deretter fikk vi se to flott anlagte dammer, hvor han fikk vist frem litt av de rennene som tidligere ble brukt til tømmerfløtingen gjennom dalen, på oversiden av den øvre dammen speilte det seg et praktbygg utover det vanlige nemlig boligen til myntmester Henrik Christofer Meyers plassert helt perfekt på en høyde med vannspeil i front, bravo Christian.

Christian poengterte at bygget kun var stablet opp av bevaringshensyn, liggende i stabel ville råten fort spre seg i stokkene, så luftig lagring er det eneste fornuftige.

Derfra gikk turen opp til en stue fra midten av 1700 tallet «Norhaugbu» som var nesten ferdig restaurert. Denne bygningen har sitt opprinnelses sted i Ski og er den eldste bevarte høystue fra Follo.   Ved siden av lå Haugbru som var hovedbygningen på Sør Borud. Begge stedene hadde en flott skue over det pent opparbeidede kulturlandskapet mot Enga og Cellulosen. Christian fortalte hvor vanskelig det var å rekonstruere eldre bygninger som hadde vært i bruk. Disse var gjerne vedlikeholdt og endret i henhold til tidens krav, så vinduer, dører, ja også kledning var skiftet ut.

Turen gikk så videre ned til Sør Bekkensten, hvor vi fikk stikke nesen innenfor. Det var tydelig å se at det her lå mange timer med arbeid, deretter ruslet vi mot Cellulosen forbi Møllerstua og

i krysset ved Enga stoppet vi opp da flere av deltakerne ønsket å gå opp til Stordammen men regnet(les vanningsanlegget) sørget for en relativ enkel avgjørelse, neste stopp var Moen som har sitt opprinnelsessted på Store Auen og er fra 1855, hvor vi fikk komme inn å se oss om i rommene.

Deretter gikk turen ned til hovedgården og omvisningen ble avsluttet med en overrekkelse av en liten oppmerksomhetsgave.

Vi takker Christian for en flott og godt utført omvisning, vi setter pris på din iver for å ta vare på gamle hus og setter dem i det perspektiv de fortjener.

Niels J. Knagenhjelm

Guider var Bjørn Lybæk, som tok oss med til Enebakkneset («snekkerbygda»),

og Tore Skaarer på Gansbruket. 34 personer deltok på turen.

Bjørn Lybæk startet opp med å vise oss Himdalen, dvs. den østligste delen av Enebakkneset.

 Her ligger det omtalte atomavfallsdeponiet, hvor vi hadde en kort stopp . Like sør for deponiet hadde 3 ulver passert over veien siste natt, så det var ingen tvil om at vi var i villmark, øde trakter. Turen fortsatte, mens Bjørn fortalte om de forskjellige plassene som vi passerte.

Neste stopp var ved gravkapellet på Ødeby. Fra gammelt av ble folk fra Enebakkneset gravlagt i Enebakk, men dette medførte at vår og høst mens isen var utrygg, ble den døde lagt i ei smie nede ved Øyeren. Her kunne likene bli liggende en god stund. Med dette som bakgrunn ble det søkt om og innvilget penger til et lite gravkapell. I våre dager foregår begravelsen i Fet kirke, men vedkommende blir gravlagt her.

Neste stopp var Ringstad gård, hvor eieren Svend Bøhler fortalte om Ringstad gård fra oldtiden og frem til våre dager. Gården hadde tidligere vært tingsted (Tingstad), klostergods, krongods, fuldgaard og i privat eie fra 1727. I 2002 brant den store låven og vognskjulet ned.

Gårdens eier er i slekt med Oppegaards slekten på Børter. Eieren viste oss deretter familiegravstedet/kapellet fra 1920-tallet. Her er to av eierne av Ringstad gård med ektefeller gravlagt, samt ei tjenestejente. Første begravelse var i 1927 og den siste i 1977.

Deretter gikk turen opp til hovedhuset, som er fra 1797. Hovedhuset har et stort etterslep på vedlikehold og et visst omfang av hærverk. Gårdens eier er nå i gang med restaurering av den store hovedbygningen.

Siste stopp var Gansvika, hvor vi først hadde mat/kaffepause på kroa, før

Tore Skaarer viste oss rundt på Gansbruket. Dette hadde i tidligere tider hadde vært i eie av familien Westye Egeberg fra 1811 og ca 120 år frem i tid. Hovednæringen var sagbruk og eksport av trelast. Familien eide også de fleste gårdene i nærheten på den tid.