Husmannsvesenet av Svartebekk.
Husmannsvesenet nådde sitt høydepunkt på 1850 tallet med Ca. 65.000 husmenn i Norge. Her i Enebakk var det også en tilsvarende utvikling og Orderud hadde 5 plasser i «vår» periode 1870 —1900. Det var to hovedtyper husmenn her i bygda, det var husmenn med jord, som hadde litt jord som de kunne dyrke opp til eget behov, og hadde de en gris og ei ku hjalp det på mulighetene til å fø egen familie. Den andre hovedtypen var husmennen uten jord som bare leide huset.
Husmannen var en landarbeider som leide hus og som oftest med jord av en gårdeier mot en avgift og som regel også mot arbeidsplikt på gården. Husmannens kår var harde, men de hadde få andre muligheter til å livberge seg og sin familie som ofiest hadde en stor barneflokk. For å illustrere husmannen betingelser kan vi bruke husmannskontrakten til Nicolai Evensen pd plassen Kontra under Heiås i Dalefjerdingen der kontrakten fra 1861 fastsetter den årlige avgiften til 10 spesiedaler. I tillegg til dette var som det heter i kontrakten: «husmannen og hjemmeverende barn skal vere forpliktet til med den i §6 i den siterte by omhandlede innskrenkning, i egen person etter tilsigelse å forrette hvorsomhelst hva arbeide han eller de blir anviste, imot 12 skilling på given kost» (floe mer pd egen kost)
Husmannskontraktene gjorde at husmannen satt svert utrykt for som det også heter: «Skulle eieren finne forgodt enten at bruke plassen selv eller yule overlate den til en annen da skal Nicolai Evensen hans kone og barn være forpliktet til å uten utkastelse og uten videre lovmål og dom å fraflytte og ryddiggjøre den til neste lovens faredag (14 april) etter at han 29 september derfra er butt utsagt (oppsagt). Som en forstår hadde ikke husmannen og hans familie noen god rettssikkerhet, men denne er allikevel bedre en muntlig avtale som i praksis gjorde husmannen rettsløs. Nå skal det også sies at det kunne være stor forskjell fra gård til gård hvordan husmannens kår var, men noen lett tilværelse var det ikke.
Arbeidsdagen til husmannen var lang da den begynte kl 6 om morgenen og sluttet kl 8 om kvelden i sommerhalvåret. I tillegg til dette måtte en også ta seg av egen jord i den tiden som var igjen av dagen.
Men husmannen var en viktig faktor i det gamle bondesamfunnet der behovet for arbeidskraft var stort. Husmannen var helt avgjørende frem mot midten av 1800 tallet for utvidelsen av jordbruksmeringen med nye arealer så man kunne øke produksjonen av både korn og poteter. Mot slutten av 1800 tallet begynte mekaniseringen av jordbruket å redusere behovet for arbeidskraft. Samtidig vokste industrien fram og ga ikke minst husmannen nye muligheter til arbeid. Utvandringen til Amerika gjorde også sitt til at flere og flere husmannsplasser ble fraflyttet. Mange av de største plassene som fortsatt var i bruk ble nå overtatt og husmannen ble selveier og småbruker.
