Kategori: publikasjoner (Side 16 av 101)

Tomterveien 266

Her finner du Stensrud på kartet

Her finner du Ravnås på kartet

Her finner di Åsland på kartet

59.71144° N, 11.09887°E

618252.72    6621089.72

Nosaveien 284B

Her finner du Kjensli på kartet

59.74989° N, 11.00596°E

Her finner du Bakkesand på kartet

Frå den ti’ je’ var smågutt, er de’ en je’ enda så gott kan minns  – de’

er Høgåsen som han bestandi’ vart kællt. Han kom hit tel bygda. i 1840 åra- å truli’ var han fra Rakkestad. Som ong hadde han gåt i Skrædderlære nå var han enkemann å budde i ei grå tømra stue me’ to små rom. Han hadde sætt ho opp på bygsla tommt oppe i Haulannsskauen ve’ raet nord fer Høgåsen, der Svenskeveien engong gjikk. Etter kontrakta hadde han Andrias Høgås rett te’ å bryte ny jord i Haulaansskauen, å på tre stann kan en der se merkerne etter de’. – I den tia Svenskeveien var i bruk var de’ hvilestue hoss Høgåsen, å de var mange svensker som stoppa opp der ve’ «gjeithytta» som svenskerne kællte stua hass Andrias fer han hadde en 5 – 4 gjeiter. De var somme som trudde Høgåsen au dreiv me’ å sæle brennvin te’ svenskerne, å en var telme’ så domm, at han mellte Høgâsen fer de’ – men de’ var nå noe han ældri’ skulle ha gjort. Høgåsen meilte den kar’n fer tjueri tå fløitningstømmer nere i Storelva. Da saka komm opp hviste de’ sei, at Høgåsen var be’re enn noen sagfører. Han som hadde mellt Høgâsen kunne ingenting bevise, men Høgåsen kunne telme’ fertelle å tømmeret nå lå hen – å de’ vart ei dru bot den krype måtte betale «fer å sleppe å bli sætt inn.» – Han Andrias Høgås var en let beint kar me’ hvasse gråblå auer, kortkløpte skjæggstubber runnt kjakern – å sommer som vinter flau han me’ ei grå topplue på hue. – På en måte kan en vell si’ at Høgåsen var bygdas fysste tannlæge å doktor, fer han hadde mange ferskjellie’ tenger te’ tanntrækking, å engong je’ hadde tannværk sennte ho mor bu’ på Høgåsen som komm å tok tanna. Doktorkunskapen te’ Høgåsen besto’ i å tappe «vonnt blo’ tå følk»» – å de’ var mange i den tia som sennte bu’ på Høgåsen – somme telme’ årvist to gonger om året. Di påsto at di vart såmye freskere etterpå, å Høgåsen hadde både latabil koppemaskine å bloigler te’ de’ bruket. – De’ var ei gammæl jente – ho Ka’ern – som stellte gjeiterne tel Høgasen. Som ong hadde ho vart tenestejente, å ho hadde lært både å spinne å binne – men så fekk ho en onge. Den døe – de’ vart rettsak – ja ho Ka’ern «satt vist noe inne au» – å så komm ho te’ Høgåsen. Etter den tia dreiv ho mye me’ spinning å binning fer følk – mot betaling fer de’ ho hadde gjort. Men så en dag kom de’ ente lenger noen svensker te «Gjeithytta.» – Inngen store føljer på tjauevis av gamp kom lenger etter Svenskeveien – som nå vinters tig lå gjømt unner hvit snø. – Nyveien fra Ørje å over Glomma ve’ Fossem bru var nå ti’en i bruk. -Fra den tia slutta Høgåsen som skrædder, å nå dreiv han mye me’ fisking i Lysærn å i kjenna nord i skauæne, eller han var nere ve’ Storelva å fiska Ørret å hør – å lake vinters ti’ – men mest flau han på jakt i skaune mellem Lysærn å Øiærn. –

+) Skrevet på det gamle bygdemålet.

 

Å i den ti’a skaut  Høgåsen langt mer enn noen nåleven’ne greier å få skyti. De var vilt i mængde i den ti’a, å få som flau på jakt – å aldri om sønda’ n.

– Men gud nåde den fremmedkar’ n som i den ti’ kom inn på Høgåsens jaktmarker, Pelle ente han sei fort vekk, kunne han resikere å få ørefiker – fer Hogåsen var en som ente var rædd fer å bruke retten, – Om Høgåsen er blitt fertelt, at hen var en som aldri bomma på de han skaut på. – Men sa skaut han heller ente på noe som var i flukt telme’ harran stoppa han ve’ ei slags blistring – før han skaut. Nar Høgåsen ladde børsa, brukte han bestandi’ tre «rennakuler» i lag me hægla, å di kulæene hadde han sjøl støypa. – Te’ a skræmme harran ut tor beia — hisse bikjerne sine – eller varsle jaktkamerater, brukte Høgåsen set eie jaktskrik, De Kan vanskelig skrives, å nærmest var de et villt skurrende vræl fulgt av et klingende ja…….!- «Hroeija….!»
De var mange – ja telme’ Oslokarer – som i den tia’ fekk bikjerne sine dræssert av Høgåsen. – Men så en dag henner de noe: De kom lensmannsbeskje’ om, at nå måtte gjeiterne has vekk fra skauæene. – Jaja — de var inga rå’ me’ de. — Jordbrukstellingen 1855 viser, at da hadde Høgåsen 6 gjeiter – men i 1865 var de 10 gjeiter i Høgas. Frå den tia’ måtte ho Ka’ern ut på bygda fer å hente mjølk. – Spinning å binning som ho før hadde fått betaling fer, spurgte nå ho Ka’ ern, om ho ente hellere måtte få bytta me’ mjølk? – Frå den tia rusle så ho Ka’ern runnt me spanne set, og ull te’ spinning, – å garn te binning fekk ho ælt de ho rakk å gjøra, – Å nar ho sa kom te’bars me’ ær’be, så vart de mjølk i spanne 4 ente sa s j elden ei kaku a en fleskebit i knytte henries Ka’ ern. Da var de: «Takk å takk – å tusen takk – å gud velsigne dei mor, de er sa reint fermye . » – Nåja – de var vell ette sagt, at regnskape’ , akurat stemte bestandi’ – men ho Ka’ern var unnt de ho fekk – fer ho var ei som ville gjøra rett å skjell fer sei der ho for. De samme var au te’fælle me’ andre som i den tia’ bytta spinning å binning mot mjølk – ingen tå dom tigde. – De var bare ei som gjor’e de – de var ho -Bolette. Spinne å binne hadde ho aldri’ lært — hennes slekt hørte te’ de «farende folk»- å langs landeveien hadde ho vøksi opp. Ho tigde om ælt – både de som skuule bites, å de som skulle slites – å ældri’ takke ho fer de ho fekk. Å fekk ho ente de ho ba.’ om, så brukte ho kjeft. ‑

Når de så lei mot Jul, å di som brukte å hente mjølk kom me spanne var de da ældri tale om betaling tå noe slag. – Spanne’ skulle da fylles me’ mjølk – å så skulle di få me’ sei suggel+) him te’ julekvællen.

 

Fer 70 – 80 ar sea føl’de de fleste enda den gamle skjikk, når de lei mot Jul – «de å gi’» – uten at ælle så de,-. – ut en at gel le sa de i. –

 

+) Suggel de var kjøtt, flesk og pølse.

,

I Opp mot 50år levde Høgåsen i den vesle grå stua si oppe ye’ Svenskeveien, å mange hundre hadde i di åra gått te’ han Andrias fer å få trekt ei vonn tann, eller hadde sennt bu’ på Høgåsen fer å bli tappa for

«vonnt blo.» – De’ var jo ingen a’en dokter i bygda den gongen. De sist åra Høgåsen levde var han skjelden å se, men fortsatt drev han me’ fiske eller gikk på jakt te’ de’ en dag brått var slutt. De er fertelt, at da tok ho Karen liket te Høgåsen å tulla del inn i et laken, å sette de’ i ei tvrme utme’ veggen te’ de’ blei ordna me’ kiste.  -Men ho Karen levde mange år etterpå åleine i Høgås – ho ville ente fløtta derifrå.

Enda kan je’ så godt minnes ho Karen se ho komma ruslanes me’ binninga, spannet og knyttet sett. – Sommer som vinter gikk ho me’ hue inntulla i et stort grått uldtørkle. Når ho Karen en sommersdag var kommen inn gjennem kjøkkendøra å hadde sagt gu’ dag sette ho se’ bestandig på dørtreskel’n – fer da skulle ho Karen ha se’ en røik. Frå ei lomme i stakken sin fannt ho fram den svarte krittpipa si, kniv å en beta skråtobak som ho kærva å gnudde i hånda å stappa i pipa, som ho tendte me’ ei glo ho fannt borte i komfyren. – Sa satte ho Karen se’ på dørtreskel’n igjen å så begynnte ho a fertelle om ælt nytt ho hadde hørt jiti: De kunne væra om gårdhandler å nye følk som var kommen tel bvgda – eller om forlovelser å jifting. Kanskje om en ny verdensborger som var kommen – eller noen som var sjuke – eller kanskje om en gammel krok som ente var mere. –

Ja – slik kunne ho Karen fortsetta, te ho mor tok spannet hennes å fylte me, mjølk, å sommeti’er oså putta ei kaku å en fleskebeta inn i knyttet hennes Karen – da var det: «Takk – å tusen tak – å gu’ velsigne dei mor. de’ er så reint fermye.» Så rusla ho Karen him te’ Høgås igjen.

Hver Santhanskveld kom de’ en ny, grøn bjørkerein over stuedøra i Høgås slik som skjikken bestandig hadde vært i alle år. – Men så en Santhanskveld kom de’ ingen grøn grein over døra – ho Karen var død. Stua vart riven – å i dag ligger de’ bare noen steiner tå grunnmur’n igjen. Jaktskriket tel Høgåsen som engong ljomet mellein åsene heroppe høres ikke mer, men de’ har også skjedd andre ting – småvildtet i skogene er blitt borte. Bilisterne me’ sine jaktlystne selskaper har snart gjestet hver krok i landet, for jakten er blitt sport, men utbyttet er skralt. De utallige skudd som især hver søndag blir sennt ut, er oftest rene sjanseskudd. Uten tanke på at de er levende vesener som blir såret for så å dø en pinefuld død av blypesten som i dag herjer landet.

Årene hvor en gang bare en enkelt drev jakt, blir i dag trâlet av –

20 – 30 mann og mer. Å resultatet opplever vi i dag. Tilme’ rådyrene er blitt borte, å på tiurleikene der Høgåsen med sin munnladninbørse engang plukket tyltevis av tiur hver vår, der finnes i dag kanskje bare en enkelt tiur.
– De’ er blitt stille i skogene – bare elgstammen ser ut til å holde seg – å hver høst tråkker den fortsatt sine vante veier langs myrene mellem Lyseren å Øiern. –

Vennlig hilsen,
Per Arne Drangsholt

Saga Bok AS – Hele Norges sagaforlag
Postboks 945 Kvernavik
4089 Hafrsfjord

per.arne@sagabok.no

Tel. 41351452

www.sagabok.no
www.flateyjarbok.no
www.facebook.com/sagabok

Enebakk i dag.                                2007

Antall innbyggere:                 ca. 9500

Beliggenhet, 3 sentere:          Flateby, 30 km til Oslo

Kirkebygden m/ Hammeren og Dalefjerdingen, 40 km til Oslo Ytre Enebakk, 30 km til Oslo

Vil en bo på landet, og likevel være nær store sentere, er og blir Enebakk en god plass.

 

Historie ca. 1870 – 1890 Ca. 3 800 innbyggere Kommunikasjon:

Første noenlunde brukbare vei fra Christiania til Tangen Bru i Ytre Enebakk ble ferdig i tiden 1860 – 1870. Videre var det kjørbar kjerrevei til Flateby. Eller Stranden som det het da 1 1865 startet det opp med rutebåt på Øyeren til Lillestrøm. Det var brygger på Flateby, Skøyen og Thorshov

I 1887 ble utbedret vei fra Tangen Bru til Tomter st. åpnet. Tomter jernbanestasjon ble åpnet i 1882.

 

En stor del av varetransporten kom til Enebakk over Tomter st. etter 1887,

Skulle en til Christiania og ikke ville bruke hest om Tangen Bru kunne en ta båten til Lillestrøm og videre med jernbane.

Med hest var det å ta pause på «Se Op» hvilestue (Før en kommer til Klemetsrud) Både hest og folk trengte da en pause.

Bøndene som kjørte varer til Christiania startet om kvelden og kom fram om morgenen. Etter å ha solgt og levert og gjort nødvendige innkjøp, var det å starte på hjemveien om ettermiddagen.

Posten.

I 1870 kom posten med båt fra Lillestrøm 2 ganger i uka og ble fraktet til prestegården og fordelt derfra.

I 1874 ble det poståpneri i Ytre og i 1884 på Flateby. Etter en periode med vekselvis postlevering fra Lillestrøm og Tomter, ble det post bare over Tomter st.

Før denne tiden i 1860 var den Jørn Postmann som gikk 3 ganger i uka til Christiania og leverte og hentet post.

Offentlige kunngjøringer ble lest opp på kirkebakken av lensmannen etter kirketid på søndager.

Skoler

I 1872 hadde vi 6 skoler. Stranden, Kirkebygden, Dalefjerdingen, Hammeren, Ytre og Rausjø. I 1872 opprettet Jølsen en egen skole i Ekebergdalen for fabrikkbefolkningen.

Denne skolen var i drift til 1908 da ny skole var ferdig i Kirkebygden.

Det vi dag kjenner som det gamle herredshuset var bl. a skolehus fram til ny skolen var ferdig i 1908.

Det gamle herredshuset er en fløy fra Flatebygodset og ble flyttet til Kirkebygden i 1855.. Flatebygodset tilhørte Colletfamilien (slutten av 1700 tallet – begynnelsen av 1800 tallet)

Fattigvesen / eldreomsorga

På denne tiden var det vanlig at gamle og syke som ikke hadde familie som kunne ta seg av dem ble satt bort på legd.

Det var da kommunen som betalte for at de skulle få være på en gård.

I 1868 ble det ansatt en bygdevokter som gikk rundt og kontrollerte at de hadde det høvelig bra.

I 1883 kjøpte kommunen Ubberud gård som ble brukt til gamlehjem.

Sunnhetsforhold

1 1860 årene utgjorde Follo og Enebakk ett legedistrikt. Men i 1870 fikk Enebakk egen kommunelege. Cato Andreas Holmsen,

Han var helserådsordfører, fattiglege og lege ved Jølsen fabrikker.

I tillegg fattiglege i Ski, Hobøl, Kråkstad, Spydeberg og lege ved jernbaneanleggene for Smaalenene jernbane, Indre Østfold

Håndverk og industri

Eilert Sundt skriver i 1867 at mesteparten av laggarbeider som selges på Christiania torg kommer fra Enebakk.

(En lagger lager baljer, stamper og kar. En tønnearbeider lager tønner. Senere fikk de en felles benevnelse – bøkker.)

Sagbruk og teglverk

Enebakks mange vassdrag var en viktig kraftkilde, først til drift av møller helt tilbake til middelalderen. Senere til stamper og ikke minst til drift av oppgangssager. Som kom i bruk på 1500 tallet.

Rausjø, Tangenelva, Flatebyvassdraget og Børterelva/Ign var de viktigste vassdragene.

Tiden rundt 1870 var en brytningstid. Dampmaskinen hadde begynt å gjøre sitt inntog som kraftkilde.

Glomma var gjort fløtbar nedover til Fredrikstad, og det var bygget ny vei til Christiania som etter hvert gjorde plankeveien over Børtervann og Rausjø overflødig.

Dette innebar at elvenes betydning var på hell. Men fortsatt skaffet det arbeid og inntekt til mange.

Tømmer og plank skulle fraktes til bordtomtene i Christiania for eksport.

Fra sagbrukene som lå til Øyeren ble bord og planker fraktet på lektere til Stalsberg for videre transport med jernbane. Fra de øvrige sagene var det med hestetransport på vinterføre

Fyrstikkfabrikken

Holm Jølsen var odelsgutt til Ekeberg gård, som ligger oppe i Ekebergdalen,

I 1866 startet han H. Jølsens Tændstikkfabrik. Fabrikken brant ned i 1870 og 1875, men ble bygd opp igjen hver gang.. På det meste var det ansatt opptil 300 personer på fabrikken. Det var 100 kvinner og over 100 gutter og jenter under 15 år.

Fabrikken drev egen skole og hadde lønnet lærer. Det hente, at hvis fabrikken manglet arbeidere, gikk formannen til skolen og hentet noen elever i stedet.

Fabrikken ble nedlagt i 1886. Mange av arbeiderne fulgte med da fabrikken flyttet til Bryn. Men fastboende og familieforsørgere fikk det vanskelig.

Hele dalen bar preg av fattigdom og forfall i lang tid.

Holm Jølsen anla også en fabrikk for framstilling av treolje. Treolje ble snart utkonkurrert av parafin som kom fra Amerika. Den var bedre og billigere.

Handel.

Det var mange som drev handel på denne tiden.

Fra 1881 og framover var det handel på følgende steder:

Ytre Enebakk: Foss, Østby, Sagstuen,

Kirkebygden:  Korsveien, Bøhler, Holt, Degrum, Kommunegården, Jølsen på Ekeberg

Norderhaug Flateby:Flateby:              Smådal, Modellen, Ovind,

Bank.

Enebakk Sparebank var opprettet i 1952 og hadde sine lokaler i kommunegården.

Her kan du se en minnebok fra en som var stasjonert ved Bøndenes hus fra 1943.

Minnebok fra 2. verdenskrig.