har som formål å samle og utbre kunnskap om vår lokalhistorie
I jordkanten, like ved gården Bjerke, finner man noen underlige ringformasjoner. Fjellet med ringene ligger ned til jordveien. Ristningene er forholdsvis svakt markert i fjellet, men sentrum er hugget relativt dypt. Ca. 50 meter bak fjellet med ringene finnes en stein med flere ringer, men her er det kun to.
Foto: Barthold Butenschøn 1986.
Plassen «Gran» under Vik var i bruk fra ca 1850 og stua som står på stedet i dag er satt opp ca 1850. De andre husene på plassen er i dag revet. Under panelen i stua er det innrisset navn. Gran var hvilestue for de reisende langs Osloveien fra ca. 1860 til ca. 1915. I dag brukes stua til kontorer.
Stua på plassen Gran står fortsatt. Foto: Henning Bergersen.
Plassen Nyland ligger ved den gamle byvegen, i skogkanten nordøst for gården Omberg og ble fradelt denne i 1912.Nyland var husmannsplass under Omberg fra 1834 (festeseddel datert 4. oktober 1834) De første som bodde på stedet var Mikkel Amundsen og kona Katrine Sørensdatter. Mikkel kom fra Spydeberg og var husmann i Nyland til han døde i 1875. Nyland var deretter bebodd til 1981 og har senere forfalt. Den siste som bodde der var Valborg. Stua står fortsatt, men bare rester av uthusa er å se i dag.Området omkring er imidlertid uforandret og viser på en god måte hvordan tunet på en gammel plass kunne se ut.
Nyland i desember 2005. Foto: Henning Bergersen
Nyland i 1980. Foto: Barthold Butenschøn
Foto: Henning Bergersen
Foto: Henning Bergersen
Historien om gården Nordby er historien om svunden storhet.
Nordby ble trolig ryddet tidlig i vikingtida som det nordligste bruket av Kjølstad. I øst var Huseby skilt ut litt før. Nonneseter kloster i Oslo var eier av Nordby, mens Kjølstad og Huseby var bondegods.
Etter Svartedauen fikk Nordby to smågårder som underbruk. Det var Skinnfellrud (Granerud) og Kamperud. På slutten av 1600-tallet ble Nordby delt i to bruk, Oppistua og Nestua. Utenom Vestby og Vik hadde Nordby flest plasser under seg i Ytterbygda.
På Nordby var det sagdrift fra 1500-tallet, men i slutten av 1890-åra ble saga flyttet ned til Bjerke. Hans Amundsen, som er stamfar til Hansen-slekta i Enebakk (eiere av Torshov, Østenbøl, Bjerke m.fler) kom til Nordby i 1730. Det var trolig han som satte opp det huset som står på Nordby i dag. Huset er trolig bygget omkring 1730 og dermed kanskje det eldste gårdshuset i Ytterbygda. Amundsen satte også opp den store bygningen som sto på Oppigarden, eller øvre Nordby. Huset på Nordby sto tomt i en lang periode fra 1961 til de ble pusset opp for få år siden. Idag bor det igjen folk i det gamle huset. Fjøset på Nordby sto tidligere i Kamperud som låve. Dessverre er det gamle tømmerfjøset nå nesten rast sammen.
Huset på Nordby i dag, etter ombyggingen. Foto: Henning Bergersen.
Det som står igjen av fjøset på Nordby. Foto: Henning Bergersen.
Nordby fotografert omkring 1987, da bygningen fortsatt sto tom. Foto: Barthold Butenschøn.
Arkitekt: Ernst Torp Elektrisk: Sigurd Holstad
Byggmester: Karl Myhra Rørlegger: En fra Ski (husker ikke navn)
Byggeår: Midt under krigen, antagelig 1942 senhøstes (kan være -43).
Initiativtager til badstua var Mabel Butenschøn.
Ved «innvielsesbadinga»: dyrlege Ravnsborg, Per Bergsvik jr., Arne Solli og Johan Kaspersen.
Økonomi: Basarer, gave av tømmer, noe gratis høvling på Bjerke-Bruk og pengegaver fra noen.
Eierforhold: Kanskje en komite? (Det begynte ikke med Bonde-kvinnelaget). Ett er sikkert, Sanitetsforeningen overtok driften en stund etter krigen.
Den første tiden var badstua åpen 4 ganger i uken, men gikk så over til 2 ganger i uken ettersom søkningen avtok, da det ble dusj og bad på arbeidsplasser og i hjemmene. Til slutt ga Saniteten opp fordi søkningen ble svært liten. Siste innsats var at medlemmene, eller en fra styret, satt gratis hver sin vakt.
Første faste «badekone» var Helene Kjeldgård. En annen forsøkte seg først, men det var «over og ut» nesten før hun hadde begynt. «Teknisk uhell» var årsaken.
Badstua lå på en liten holme i Tangenelva omkring 100 m ovenfor Tangenbrua. En bro førte over til «Stua». Tomten er synlig enda, tror jeg.
Badstua ble solgt av Saniteten til nedrivning og ble gjenoppført i Myra ved Durudbakken til beboelseshus. Den skal senere være påbygd.
Johan Kaspersen
Restene etter badstua.
Man ser i dag fortsatt tydelige spor etter den gamle saga, selv om selve bygningen ble revet en gang på 1930-tallet. I dag ser man fire gjenværende steinsøyler nede ved elva. De to siste ble dessverre revet da man bygde kraftstasjonen for bare få år siden.
Man vet ikke med sikkerhet hvor gamle disse søylene er, men de kan muligens være så gamle som fra omkring 1600. Tidlig på 1600-tallet var det nemlig to sager ved Tangenelva. De tilhørte Foss og senere Vestby. Omkring 1780 var det så mange som fem sager under Vestbygodset og flere av disse lå trolig langs Tangeleva.
Foto: Henning Bergersen.
Aksel Bråthens hjulmakerverksted var i drift fra 1906 til 1963. Huset sto deretter tomt i noen år, men ble brent til grunnen våren 1968.Tuftene etter hjulmakerverkstedet er fortsatt godt synlige, like ved steinkistedammen.
© 2024 Enebakk Historielag
Tema av Anders Norén — Opp ↑