Delen av Blaker-bygda nærmest Glomma er et bakket landskap.

Skrentene ned mot elva er bratte. Der den gamle ferdselsåren kom inn fra vest over Blakersund er en liten flate i halvgryteformasjonen opp mot Blakersletten østover og det vide kuperte terrenget nordover mot Eid og Nitteberg.

Den indre Fredrikhaldske hovedveg, som tok av fra Trondhjemsvegen ved Frogner, førte gjennom Sørum, Blaker, Aurskog og Hølandsbygdene og over i Østfold fylke. Med fergeoverfarten ved Blakersund og skysstasjon på Foss var Blaker ett av trafikknutepunktene langs vegen.

Festning til beskyttelse av Blakersund.

Bygdene som ligger nær til grensen mot Sverige ble flere ganger krigssone i århundrene da den dansk-norske helstaten bestod. Fra 1640-årene og framover ble anlagt festningsverker i Glommalinjen til å stanse innfall fra svensk side. Blaker skanse ble anlagt i 1683.

Blakersundet nedenunder var strategisk for overfart for hær avdelinger som hadde til hensikt framrykking mot Oslo.

Arbeidet med skansen i Blaker ble utført som pliktytelser av folk fra flere av Romeriksbygdene. Det var stort oppbud av menn og hester som ble satt til å kjøre fram materialene, jord, stein og tømmer, og det var mange beskjeftiget med selve byggearbeidene. Øverstbefalende over den norske hær feltmarkskalkløytnant G. W. Wedel hadde overledelsen.

Blaker skanse unngikk å få skader ved krigshandlinger. Skansen gjennomgikk vedlikeholdsarbeider i 1717 og 1718, og var således i god stand da Karl XXI i 1718 foretok sitt siste innfall i Norge. Svenske tropper under general Leutrum kom gjennom Høland og Aurskog mot Blaker skanse 6. desember. Samme dag hadde oberst A. A. Prætorius med 1. bataljon av 2. Akershusiske regiment rykket inn i Blaker skanse. På forhånd befant seg i Skansen et kompani av Jydske regiment, slik at den samlede styrke var ca. 600 mann. Av kanoner fantes 8 stk.

Svenskene leiret seg omkring Blaker kirke. På vegne av general Leutrum forlangte oberst Tegenskjøld at Skansen skulle overgi seg, men oberst Prætorius avviste blankt. Fra Skansen ble det skutt mot kirketårnet for å ramme en utsiktspost som svenskene hadde der. Tårnet ble gjennomboret av flere 6 punds kanonkuler. Det var knapt med mat i Skansen under beleiringen. Oberst Prætorius klaget over liten tilførsel av proviant og at det var lite ved og halm, så mannskapene frøs og hadde det ubekvemt. Forsyningene kom over Glomma ved Blakersund, der elva var isfri. Generalmajor Gaffron, som hadde kommandoen over de norske styrker ved Glomma og under beleiringen av Blaker skanse hadde hovedkvarter på Val gård i Sørum, sendte matvarer over etter hvert i små kvanta. Han fryktet for at svenskene ville sette mer inn på å angripe festningen hvis de fikk vite at det var lager av mat der. Matmangelen var nok enda mer følbar for svenskene. Framme foran Blaker skanse var deres antall anslått til ca. 300 mann. Men fra Østfold og oppover hadde svenskene store styrker, likeledes i Nes, på vestsiden av Glomma. Prætorius ønsket å fordrive fienden fra stillingen bak Blaker kirke. Men med de kanonene som var på Skansen ville det ikke nytte. To av disse var sprunget og de øvrige var så brøstfeldige at det stadig gikk noe i stykker på lavettene, framgikk det av utredningen Prætorius ga om situasjonen. Han ønsket å få sendt dit flere kanoner.

Om morgenen den 18. desember kom generalmajor Gaffron og oberst Pentz over Blakersund for å konferere med oberst Prætorius. Under konferansen kom det melding om at svenskene hadde foretatt et raskt oppbrudd i ly av den tette tåke som lå over stedet denne morgenen, og de var på fullt tilbaketog i retning av Høland. På Skansen ble grunnen til det plutselige oppbrudd klart den følgende dag, da det ble kjent at Karl XII var falt på Fredriksten den 11. desember. Det var forsøkt hemmeligholdt, men general Leutrum fikk underetning om det 17. desember og ga straks ordre om tilbaketrekning.

Blaker skanse hadde ingen garnison da svenskene angrep Norge i 1808, da Fredrik VI hadde erklært Sverige krig. Det var høymagasin på Skansen. Da svenskene kom den 17. april fant de høyet. Kvantumet var 250 skp. Straks ble det rekvirert folk og hester i Blaker til å frakte høyet østover til kvarteret på Haneborg i Aurskog. Noen dager etter, den 20. april ble de svenske styrker beseiret ved Toverud i Aurskog.

Etter at Norge kom i union med Sverige i 1814 ble Blaker skanse ansett unødvendig som forsvarsanlegg. Den ble nedlagt som befestning i 1820. Utenverkene ble demontert. Men Skansen innenfor bastionene forble militært anlegg/depot til i 1894. Inntil 1820 sto Blaker skanse under kommandanter, og fra da til 1894 ble sjefsfunksjonen ivaretatt av inspeksjonsoffiserer stasjonert på Skansen. Fra 1814 var Skansen i privat eie til i 1916. Det jordarealet som lå til stedet utgjorde sammen med utleie av husrom et næringsgrunnlag.

Da Staten i 1916 kjøpte Blaker skanse var det for å legge den nye sentralskole for husflidsundervisning dit. Statens Husflidsskole begynte undervisning i 1917 i Kommandantboligen fra 1811. I 1923 kunne skolen også ta i bruk den restaurerte Artilleri- og magasin- bygningen. Denne er en av Norges største trebygninger, opprinnelig bygget i 1740-årene. Den tredje av de fredede bygningene på Blaker skanse er Kruttmagasinet, også det bygget omkring 1750. Bevaringsarbeider foretatt i 1937 og 1972. For skolens formål er tilkommet Smia-Jern og metallavdelingen i 1920, Administrasjonsbygningen påbegynt 1946, Studentheimen 1969/70, samt boliger for lærere etter hvert som behov oppsto.

Kommandantboligen brant ned i mars 1973. Som fredet bygning ble den gjenoppbygget med utvendig utseende nøyaktig som den hadde før brannen. Innvendig fikk den utforming som passet best mulig til skolens formål. Huset i gjenbruk fra 1977.

Fra 1982 er skolens navn: Statens lærerhøgskole i forming Blaker.

År om annet har formingslærerhøgskolen på Blaker skanse 140 studenter. I tillegg til den tre-årige faglærerutdanningen med hovedvekt på tre, metall og tegning, har høgskolen ett-årig videreutdanning i forming med hovedvekt på tegne- og keramikk/leireforming, samt ett-årig studium i formgivning og produktutvikling.

Blaker kirke.

Den første Blaker kirke på kirkestedet som har grunn fra Nedre Foss, er kjent fra 1352. I sin tidligere tid ble den nevnt som Foss kirke. Blakers annen kirke ble oppført i tømmer i 1665 og senere bordpanelt. Denne kirken fikk preg av nært naboskap med Skansen. Kirken var ganske ny da Blaker skanse ble anlagt. Skansen fikk reservert en spesielt stor kirkestol, og regimentets standarter og faner ble anbrakt i kirken. Hullene i kirketårnet, forårsaket av kanonkuler ved skyting fra Skansen under svenskenes beleiring i 1718, ble utbedret ved en reparasjon som kirken undergikk i 1742.

Desember 1881 er tidspunkt for innvielsen av nåværende Blaker kirke. Den gamle tømmerkirken ble revet i mai 1881. Fra da til den nye ble tatt i bruk, foregikk kirkelige handlinger i ryddet kanonoppbevarings- rom i Artilleribygningen på Blaker skanse. Denne benyttelse skjedde i henhold til kongelig tillatelse.

I Skansens skoletidsæra synliggjøres naboskapet med Blaker kirke bl.a. ved at kirken har utstyr av kunsthåndverk utført i verkstedene ved skolen. Annet er at gjørtlermiljøet, som har lange tradisjoner i Blaker, har bidratt med kunstferdig belysningsutstyr i kirken.

Kapellet ved Blaker kirke er bygget i 1928. Kirkegården er utvidet senest i 1986.

Blaker jernbanestasjon.

Ved åpningen av Kongsvingerbanen i 1862 fikk Blaker jernbanestasjon. Den ble lagt like nedenfor fergeleiet. Trafikkforbindelse veg-bane hadde vært en realitet fra 1854 da Hovedbanen kom. Den bevirket stor vestgående trafikk med Blakersundfergen av folk som skulle til Frogner stasjon for videre reise med toget. Med Blaker stasjon ble sundtrafikken noe preget av at befolkningen i Sørum, nærboende til Glommas vestbredd^, brukte Kongsvingerbanen. I 1865 ble Kongsvinger- banen Norges første mellomriksbane ved tilknytning til svensk jernbane over Magnor – Charlottenberg.

Stasjonsbygningen på Blaker er fra 1953. Den opprinnelige stasjonsbygningen med stasjonsmesterbolig lå på motsatt side av sporene.

Det var stor trafikk ved Blaker stasjon helt fra åpningen. Godsmengden var meget ruvende, især før Urskog-Hølandsbanen kom i 1896. Alt trevirke fra skogrike Aurskog og Blaker, som ble tilført opplagstomten med hestekjøretøyer utgjorde hoveddelen av opplastningen på jernbanevognene.

Blaker Meieri

Blaker Meieri ble satt i drift i 1911. Ved siden av mottakelse av melk for videre forsendelse til Oslo, var meieriet utstyrt for produksjon av ost. Stor sådan produksjon var foranledningen til utvidelsen av meieriet i 1933.

Meieriet hadde spannheis ned til sidespor ved stasjonsområdet.

Etter omstruktureringen av transporten av melk til Fellesmeieriet i Oslo-området i løpet av 1960-årene, således at melken hentes med tankbiler direkte på gårdene, fortsatte Blaker Meieri som enhet for osteproduksjon til i 1988. Nedleggelsen helt av meierivirksomheten på stedet da kom grunnet flytting av osteproduksjonen som ledd i rasjonalisering av meieribruket på landsbasis.

Meieriandelslaget solgte i 1989 meierieiendommen til interessent som nytter den til kunstsenter.

Blaker Hotell og skysstasjon.

En oppgave fra 1884 over faste skysstasjoner i Akershus, viser at Foss skysstasjon ved Blaker jernbanestasjon hadde 2 hester fast og kunne rekvirere 2 reservehester. Dette var etter kontrakt av 1880 med amtet i henhold til skysslovene. I 1918 ble satt inn leiebil på stedet.

Fra ca. 1915 kom navnebetegnelsen Blaker Hotell og skysstasjon inn.

Da det gamle skysstellet opphørte i 1924 ble drosjebevillinger for biler gitt uavhengig av tilknytning til steder for overnatting. Hotelldriften ved gamle Blaker skysstasjon fortsatte til i 1941. Ved nytt eierforhold var bygningen deretter privatbolig til i 1959. Blaker kommune kjøpte da eiendommen med formål å legge aldershjem dit. Blaker Aldersheim ble åpnet i 1960, og fikk store utvidelser påbegynt i 1977.

Solstad

Solstad ble reist i 1912 for hotelldrift. Blaker hadde på den tid stor reisetrafikk med jernbane og veg/ferge. Solstad Hotell drev til 1920. Kong Haakon VII bodde på Solstad da han fulgte en stor militær manøver i distriktet i 1915.

Fra 1920 har Solstad vært kommunal eiendom. Blaker Elektrisitets-verk hadde kontor og verksted der i flere tiår.

Blakersund

Fergen som hadde frakten over Blakersund i sundtrafikkens seneste periode rommet 2 hester med tilhørende kjøretøyer. Strømmen i elva ble utnyttet til å drive fergen ved at den hadde stroppfeste til wire som var strukket mellom master på hver bredd. Roingen ble lettere ved denne hjelpemetode.

En statistikk tatt opp i årene fra 1910 til 1920 viser stor trafikk.

I 1914, da kjøring og gåing over tilfrosset elv bare kunne foretas 1 måned, befordret fergen noe over 10.000 personer, nesten 2.000 hester og kjøretøyer samt en mengde gods forvart i kasser og tønner. 1917 var første året hvor der forekom overfart av biler og motorsykler.

I 1927 ble bruene over Bingsfossen ferdig og brua over Rånåsfossen fra 1919 ble fornyet. Den Fredrikhaldske hovedveg ble omlagt til å passere Glomma over Bingsfoss. Dermed kunne Akershus fylke vedta å legge ned fergetrafikken over Blakersund.

En kort vandring

Befinner en seg i Blakers stasjonsområde møtes blikket av villaer, aldershjemmet, handelsbygninger og meieriet beliggende på terrasser og platåer opp mot randen i halvsirkelen fra Søndre Foss om Skansen til Solstad. Spredt og i randlinjen en frodig vegetasjon av løv- og bartrær. Etter skrittene opp langs Skansens voller til den vestvendte av disse blir utsynet storslått. Trekronene kler varlig og vennlig inn husene i tettbebyggelsen nedenunder. Ved siden flyter Glomma bred og stille fra Rånåsfoss til Sundfoss. Glomma bar med seg fløtnings- tømmer gjennom mange århundrer til og med 1985. Sørum landskapet opp fra elvas vestbredd, mest åpent for utsynet mot gården Imshaug – kirkested i middelalderen – og derfra nordover mer begrenset av skogbrynet, har preg av store eng- og åkervidder. Ved Blakersundgårdene kommer vegen som den har vært fra fjerne tider ned til det gamle fergeleiet. Inntil dette ligger gammel og ny bebyggelse.

Skoleidrettslaget, Skansen Idrettslag, har arenaer både for vinter- og sommeridrett. Skibakken fra 1950, for hopp inntil 25 meter, nytter den nordvendte vollen som unnarenn. Baneanlegget finnes når en vender seg østover. På en snipp av Blakersletten ble i 1937 opparbeidet grasbane for fotball. Den ble omlagt og utvidet til internasjonale mål i 1954, etter at tomten til skolens administrasjonsbygning fra 1946 beskar den opprinnelige banen.

Blakersletten har grenser til Skansen, Svarstadgårdene, Husebygårdene og Fossgårdene. Sletten har jordsmonn som gir års sikker og rik grøde. Grunnen som Blaker skanse ble anlagt på er utskilt fra Svarstad. Det er kort gange fra Skansen til bebyggelsen på Svarstadgårdene.

Svarstad østre har ærverdig hovedbygning fra 1700-tallet. Midten av Blakersletten har en avsmalning hvor hovedveger fra Nes og Aurskog føyer seg sammen etter føring også gjennom Fjuk og Mork kretser i Blaker. Kort stykke videre forgrening for veg kurs mot Blaker kirke, Blaker st. og Rånåsfoss eller til Sørumsand gjennom Fossum krets.

Ved vegknutepunktet og noe utovertrukket finnes bebyggelse for boligformål, institusjoner, verksteder og foreningsvirksomhet. Grende Husflidslag har leid sin verkstedsvirksomhet inn i den gamle landhandel på Fossmoen. Barneskolen på tomt av Huseby heter Haugtun etter gravhaugen den har på skoleplassen. Huseby har store gravfelt fra eldre og yngre jernalder. Den største haugen ligger på jordet til Huseby lille, nær gårdens bebyggelse og nær riksvegen. Huseby søndre var administrasjonssted i tiden Blaker var selvstendig kommune, fra adskillelsen med Aurskog 1. juli 1919 til sammenslåingen med Sørum 1. januar 1962. Kommunelokalet ble ferdig til bruk i 1921. Sørum kommune nytter huset til boliger.

Litteratur:

Anne Fossnes: 1683-1983 Blaker skanse 300 år – JUBILEUMSALBUM

1917 – 1983 Statens lærerhøgskole i forming Blaker. Forord av rektor Per Winge.

Artikler av byantikvar Kjeld Magnussen, rektor Georg Hermann, høgskolelærer Anne Fossnes og student Nina Helium. Utgitt 1983.

Blaker, Skansen og Skolen.

Forord av skolebestyrer Magnus Larssen. Utgitt 1950. Aurskog og Blaker bind 1 – 3. 1961. 1963, 1968.

Sørum før og nå. 1. utgave 1975, 2. utgave 1982.

Ivar Beite, Ivar Sønderaal, Gudm. Foss og Oscar Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.

Utgitt ved Blaker kirkes femtiårsjubileum 1931.

Arne Lie, Jon Bråten,

Michael Oterholt,

Egil Foss og