Vinterstid – når det vart kjøre-sterk is på vannene – kom Svenskeveien i bruk. – Denne vei kom fra Sverige og fram til Rødenessjøen. Så kjørte de på isen opp til Basmoen og videre over til Trøgstad, hvor de kom frem til Øieren sør for Sand. Herfra kjørte de over isen og kom i land i viken nord for Sandvik. I en bratt, fjellvegg er det hugget inn ett gammelt årstall. Veien fulgte så langs ett bekkefar og kom opp sør for Mørk, og videre kjørte de nord om Sandem og så gjennom skogen frem til Lysfjelldalen. Svenskeveien er her enda godt synlig – går som ett hugg gjennom lendet, – Fra Lysfjelldalen kjørte de over Lyseren til Martnan ved Jahrshøgda, og videre «kjørte de så isene innover» Mjær, Våg, Langen og inn til Grønslet i Aker. Her var det hvilestue ned skjenkerett – «tre skjelling for en pæl” – en kvart pott, og det var skikk den gang å kjøpe en pæl brennevin som de drakk til nistematen, for kaffen var ikke vanlig kommet i bruk enda. – Var sjøisen kjøre sterk, kjørte de fra Grønslet ned på den og videre inn til Oslo, ellers måtte de fra Liabro kjøre over Ekebergåsen. –
Svenskeveien var en meget lettere fremkomstvei enn Kongsveien, en slapp da å kjøre alle de bratte bakkene, og den aller største trafikk gikk langs Svenskeveien. – Foruten de to før nevnte hvilesteder – Martnan og Grønslet – som begge hadde skjenkerett av brennevin – var det en rekke av hvilesteder. Bare mellom Øieren og Lyseren var det fire: Geithytta, Gotfredstua, Lysfjeldalen og Spellmannshytta – men bare en av disse stuer er å finne i dag.
Engang har trolig også kong Håkon Håkonsen fart denne vei, da det i Øverlands norgeshistorie heter – at kong Håkon en vinter etter en straffetokt i bygdene øst ved grensen drog korteste vei fra Rødenes til Oslo.
Vinteren 1716 drog avdelinger av Carl den XI’s hær denne vei gjennom bygden, og i Skanseåsen øst for Mørk finnes restene av en skanse som da ble bygd der. – Da så Svenskene samme år måtte trekke seg tilbake kom de Kongsveien. og hæren rastet da ved Hovin kirke. – Wilse forteller at tømmeret som da var kjørt dit, og skulle brukes til reparasjon av kirken tok Svenskene og brukte til flåter for overfarten av Onstad sund, da fergene var fjernet. Likeså ble en av Åssemgårdene revet og brukt til flåter.
Av andre konger som har kjørt Kongsveien kan nevnes Oskar den første og Carl den XV – og om ham heter det, at han var den simplest kledde av alle i sitt følge.
