Litt om Tangen elven
Den nordre gren av vassdraget har sitt tilløp fra området ved Østmark-kapellet. En annen gren kommer fra området vest for Vangen skistue.
Nedslagsfeltet for elven er ca. 80.000 dekar. Fra Våg til Mjær – ca. 2 km. – faller elven 18 meter. Det er for det meste jevne stryk – uten særlige fossefall.
Ved elvens utløp i Mjær er det gjort gravfunn da huset til Haug ble bygget.
På nordsiden av elven ligger gården Foss og på sydsiden Vestby. I elver og vann gikk eiendomsgrensene som regel i «dypålen».
Litt etter år 1000 begynte man å male kornet med fossekraft. Antagelig har eierne av Foss og Vestby da måttet bli enige om å dele fallrettighetene. Dette skapte ofte problemer som kunne vare i flere hundre år. Det var kvern i elven i år 1300. det ble flere kverner som malte for gårder som ikke hadde kvern.
I slutten av 1500 begynte man å skjære tømmer med vannkraft.
I 1621 hadde begge gårdene 2 sager hver, og de skar 10 000 stokker til sammen.
Nu gikk ikke vannet i strykene lenger. På egnede steder i elven var det bygget dammer. Fra overkant av dammene bygget man en kort bratt renne til vannet som styrtet ned på drivhjulet til sagen.
Da det var mest aktivitet i elven kan det ha vært 5 – 6 dammer fra Våg til Mjær. På disse dammene hadde fløterne båter eller flåter for å lede tømmeret til sagene. Det var forholdsvis stille vann i disse dammene nedover i elven.
Til å begynne med var vel sagene bygget til eget behov. Men der det var mulighet for utvidelse og kjøp, overtok ofte trelastgrosserere fra Kristiania eller Moss. De hadde enerett til eksport.
På Foss ble det blant andre Eskildsen og på Vestby Juel. Foss skog og sager ble kjøpt av Vestby. Vestby ble enerådende i Tangenelven.
Sagen kunne skjære mere enn det stedlige tømmer, så det ble kjøpt i Glommavassdraget. Det ble kjørt fra Preståen til Vestby om vinteren.
Det var mere vann i elven om sommeren, i gamle dager, for det var jo sager og møller oppover i vassdraget som også hadde bygget dammer for oppsamling av vann – som ble sluppet etter behov. Deriblant Bindingsvann og Sværsvann.
Elver har gjennom tidene vært drivkraft for: 1. Kverner – 2. Sager – 3. Barkestamper for fremstilling av garvesyre – 4. treskeverk på låven ved hjelp av endeløse wire fra vannhjulet. – 5. Hjulmakerverksted – 6. Badstue.
Elven drev møllen frem til ca. 1960 under krigen ble det produsert litt strøm ved hjelp av en asynkrongenerator i møllen.
Det har vært ål i vassdraget opp til Bindingsvannet. Steinbroen øverst i elven er bekostet av Gulbrandson i 1910 og murt av Bekkevard.
Ulf Oppegaard 1993
