T: N. R. Aas
M: Dansk melodi
Vi vil synge en sang om den bygd som er vår
her den ligger saa lunt me Hem aser og drommer,
her hvor skogen så taus og så tankefull står
og hvor øer som svaner i skogstjernet svømmer.
Her det blinker sa muntert fra Øierens vande
og hvor solefalls glod gyller åsenes rande,
:/: her hvor sagbladets skur,
her hvor fossenes dur
gjør det hjemlig og kjent som den veneste
strand iblandt strande. :/:
Vi vil synge en sang om var hjemlige jord,
denne jord, som vi arvtok ifra våre fedre,
den hvis bugnende grøde har dekket vart bord
og skal dekke det videre bedre og bedre,
denne jord vil vi hevde og elske og ære,
den skal slegtenes evige arvegods være,
:/: den hvis renter av gull
vi av plogfurens muld
utider arbeidets sved og i nøisomhet alle
skal tære. :/:
Sår så host faller på og det skumrer mot kveld,
da når øiet blir matt og nar kreftene svinner
imot livsdagens solefalls lutettde hell,
vi vil leve i manndoms og arbeidsårs minner.
Og når sildig en kveld vi må slutte vårt virke,
når vi trett legger op hver vår arbeidsdags yrke
:/: skal hun ta os i favn
denne moder av navn
og vi stille skal hvile vedfedrenes
eldgamle kirke. :/:
