Sang til Enebakk.
Mel.: Det er min sjel en frydfull trang.
Blandt Norges bygder fjern og nær
vi Enebakk vil minnes,
det er vår bygd, vårt hjem er her
mer kjært et sted ei finnes.
Her vokser skogen rank og skjønn
ved rydning trives engen grønn,
er jorden tung, den gir oss lønn
mens skjebnetråde spinnes.
Her slekt på slekt har vokset opp
og sine hjem har bygget,
mens solen steg bak åsens topp
og høie graner skygget.
Hvem teller vel de mange tak
med plog og harv, med øks og sag
ved sommertid og vinterdag
å få sitt hjem betrygget.
Vårt hjem det ligger hjertet nær
et sted som intet annet,
ved dag, i kvellsols milde skjær
med stråler over vannet.
Vår kirke, mange hundre år,
som med sitt spir mot himlen står,
ja fossens dur som til odd når,
er sang til fedrelandet.
Det gir oss trygghet, at vi vet
at her har våre fedre
engang sitt arbeide lagt ned
vi deres minne hedre.
Du gamle bygd ved Øierens bred
må vi.få lov å være med
å bygge videre i fred,
gå fremad og forbedre.
5å vern Gud vår kjære bygd
med hus og skog og lier,
sign folkets stræv, giv fremtids trygd
lys gjennom alle tider.
Giv samhold under dagens strid,
giv kraft og mot i nedgangstid,
vår horisont mer klar og vid,
jo lengere det lider.
M. Vellesen.
