Handelshusene i Moss kjøpte tømmer i Østerdalen, og det skulle til Moss
Vi skal følge «ruten» fra Øyeren forbi Saltvet – Nyeng – Knatterudtjern – Padderud – til Lysern.
Tømmeret ble fløtet inn Preståa og videre innerst i Saltvetåen. Det det ikke ble plass til ble lagt i bommerlenser – ved Krogsbølleira.
Når det ble lite vann om høsten og tømmeret lå på tørt land – ble det slept opp i store lunner.
Straks det ble vinterføre kjørte man tømmeret opp dalføret mellom Saltvet og Holt. Her er det motbakke og hestene har nok fått lide her. Så gikk veien Snusbergbakken – Nyeng – Nyborg – over Knatterudtjern og ut på Lyseren ved Padderud. Her bodde en Tømmerfullmektig.
I boken «Enebak i gamle dage» av Krogsbøl – står det at bøndene på Hammeren og Dalefjerdingen ikke hadde skog selv til å selge tømmer av, men de drev mest med den såkalte «Lyserkjøring»
Krogsbøl skrivere videre at kjøringen over Lyseren – forbi Hellerud og ned til Nedre Jaer ble utført av bønder fra Hobøl, Hovind og andre steder.
Når denne trafikken begynte, vet jeg ikke men den sluttet i ca. 1840 omtrent på samme tid som Collettene gikk falitt.
Det gjorde også trelastgrossererne i Moss.
Det som skapte denne kjøringen var at fløtingen nedenfor Øyeren var vanskelig.
Det som stoppet denne Lyserenkjøringen var at Glomma ble gjort bedre fløtbar.
Sagbruket Sanne og Soli ble bygget litt ovenfor Fredrikstad – der kunne det skjæres 42000 Tylfter årlig.
Utskipningshavn ble da Fredrikstad istedenfor Moss og Kristiania.
U.O 1992
