Revidert 1998
«Nordalen Vandfall» hørte fra gammelt av til Vegger gård, og derfor fikk den navnet Nordalen, som er det egentlige navnet. Tidligere sto det ei mølle der, og senere kom det også ei sag til. Vi vet at det sto sag i Nordalen i 1827.
Den saga som står der i dag er ifra 1883, og er ei oppgangssag. Selve oppgangssaga blei kjøpt brukt fra Trollhettan i Sverige i 1876. Den kan skjære stokker opptil 16”. (en ” er 2,5cm) og var drevet av vasshjul med vann fra ei trerenne. Men i 1899 eller 1900 ble det satt inn to nye turbiner, som ble støpt hos Mathisen som hadde det mekaniske verkstedet i Brødholtdalen.
De nye turbinene drev også et lite «kraftverk» som leverte strøm til helt fram til 1917 til Vegger gård, til butikkene, postkontoret og jernbanestasjonen på Tomter.
Trerenna ble brukt helt til det ble laget jernrør. 11994 ble ei ny rørgate lagt og denne erstattet den første fra 1915.
Eiere.
Petter Olsen Nordalen (26.10.1855) med kone Julie (Hansen) (13.04.1860 – 16.12.1914) eide saga til Kristian Karlsen kjøpte den. Deres sønn, Jakop Pettersen (20.09.1898 – 14.03.1997) har bidratt med stoff om driften ved saga.
Navnet «Karlsesaga» som det heter på folkemunne, kommer etter navnet til dreier Kristian Karlsen som eide og dreiv saga og dreierverkstedet ifra 1910 til 1960. Karlsen døde 1970.
Øyvind Dyrdal (30.05.03 – 23.04.72), som var Karlsens svigersønn, kjøpte saga i 1960, og arbeidet fortsatte til 1972.
Hobøl kommune kjøpte saga med dreierverkstedet i 1973.
Nå har Karlsesaga blitt museum, og har fått tilbake det gamle navnet Nordalssaga.
Det er Hobøl Kommune som har ansvaret for at dette sagbruket blir bevart, og arbeidet blir ivaretatt av museumsutvalget og historielaget i Hobøl.
Dammen.
1 1854 ble det skylddelt rett til damfeste for den dammen som står der i dag. Den første dammen var av gråstein. Dreier Karlsen gravde opp og støpte et lag betong i stedet for den bordsyningen som lå foran dammen.
Dreierverkstedet ble bygget i 1910. Materialene fikk dreier Karlsen kjøpt billig og de er hentet opp fra bunnen av Oslofjorden, der de var endel av lasten i en båt som hadde sunket.
Fra gammelt av var det bare bondeskur, dvs. skjæring for gårdene omkring men etterat dreier Karlsen overtok, ble det mer skur for dreierverkstedet og andre snekkerier, bl. a. Haug Snekkeri.
Det gikk med mye tømmer til denne produksjonen. De brukte hest og kjerre for å kjøre tømmeret til saga.
Til dreierverkstedet ble (tet mest brukt bjørk, og etterat det var «skjært» på saga, ble det fraktet på ei lang kjerre og lagret til tørk i store stabler langs veien på nord- og sørsiden av saga.
Etter tørk ble emnene grovskjært på ei mindre sirkelsag eller båndsag før de ble lagret på tørkeloftet i dreierverkstedet før bearbeidingen startet.
På dreierverkstedet produserte de mange forskjellige ting og vi kan nevne: Bord- og stolbein, treverket i sparkstøttinger, (det lå forresten en ski- og sparkstøttingfabrikk ved Svennebybrua), spadeskaft, syltepresser, kurrongspill og mye annet.
Hobølelva har ikke særlig stor vannføring særlig om sommeren var det lite vann, og ettersom det lå mange bedrifter ved elva og alle var avhengige av vannkraften, ble det endel uenighet som også førte til rettssak Siden ble det laget avtaler og merket hvor høyt en hadde lov til å demme.
Det var så mange dammer med sager, klesstampe, møller og flishøvler langs den øvre delen av Høbølelva at dette i sin tid var det tetteste industriområdet i Norge. På grunn av dammene hadde også fisken gode gyteforhold og Hobølelva var også en av Norges aller beste ørretelver.
