Kategori: kulturminner (Side 2 av 7)

Badstua ved Tangenelva, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Arkitekt: Ernst Torp Elektrisk: Sigurd Holstad

Byggmester: Karl Myhra Rørlegger: En fra Ski (husker ikke navn)

Byggeår: Midt under krigen, antagelig 1942 senhøstes (kan være -43).

Initiativtager til badstua var Mabel Butenschøn.

Ved «innvielsesbadinga»: dyrlege Ravnsborg, Per Bergsvik jr., Arne Solli og Johan Kaspersen.

Økonomi: Basarer, gave av tømmer_, noe gratis høvling på Bjerke-Bruk og pengegaver fra noen.

Eierforhold: Kanskje en komite? (Det begynte ikke med Bonde-kvinnelaget). Ett er sikkert, Sanitetsforeningen overtok driften en stund etter krigen.

Den første tiden var badstua åpen 4 ganger i uken, men gikk så over til 2 ganger i uken ettersom søkningen avtok, da det ble dusj og bad på arbeidsplasser og i hjemmene. Til slutt ga Saniteten opp fordi søkningen ble svært liten. Siste innsats var at medlemmene, eller en fra styret, satt gratis hver sin vakt.

Første faste «badekone» var Helene Kjeldgård. En annen forsøkte seg først, men det var «over og ut» nesten før hun hadde begynt. «Teknisk uhell» var årsaken.

Badstua lå på en liten holme i Tangenelva omkring 100 m ovenfor Tangenbrua. En bro førte over til «Stua». Tomten er synlig enda, tror jeg.

Badstua ble solgt av Saniteten til nedrivning og ble gjenoppført i Myra ved Durudbakken til beboelseshus. Den skal senere være påbygd.

Johan Kaspersen

Restene etter badstua.

… Til toppen

Sagruinen ved Tangenelva, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Man ser i dag fortsatt tydelige spor etter den gamle saga, selv om selve bygningen ble revet en gang på 1930-tallet. I dag ser man fire gjenværende steinsøyler nede ved elva. De to siste ble dessverre revet da man bygde kraftstasjonen for bare få år siden.

Man vet ikke med sikkerhet hvor gamle disse søylene er, men de kan muligens være så gamle som fra omkring 1600. Tidlig på 1600-tallet var det nemlig to sager ved Tangenelva. De tilhørte Foss og senere Vestby. Omkring 1780 var det så mange som fem sager under Vestbygodset og flere av disse lå trolig langs Tangeleva.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Sagstua hjulmakerverksted, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Aksel Bråthens hjulmakerverksted var i drift fra 1906 til 1963. Huset sto deretter tomt i noen år, men ble brent til grunnen våren 1968.Tuftene etter hjulmakerverkstedet er fortsatt godt synlige, like ved steinkistedammen.

… Til toppen

Gravhauger på Øvre Foss, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

På Foss finner man ennå rester av to gravhauger som begge er automatisk fredede kulturminner. De ligger på hver sin side av Sagstuveien og er ennå tydelige i landskapet. På den ene av de to gravhaugene er det bygget et hus.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Kjepperud (ved Drivplassen)

11. april 2014 / Niels

Arkeologisk lokalitet – Bosetning/aktivitetsområde og brønn.
Ca. 275 m VNV for innkjøringen til fotballbane fra Kjepperudveien og 15 meter NNØ for der kraftlinje deler seg i to retninger. Ca. 150 m Ø for Gjevelsrud gård.

Denne arkeologiske lokaliteten befinner seg i ytterkant av den innerste tomten i byggefeltet på nedsiden av

Drivplassen og er (til tross av registrering) ikke tatt hensyn til i utarbeidelsen av utbyggingsplanen for området.

Brønnen er et kulturminne fra etterreformatorisk tid

… Til toppen

Husmannsplassen Gjevelsrudbråten, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Plassen ligger oppe i skogen nordvest for Haugen, og var husmannsplass under Gjevelsrud. Denne plassen het trolig først Tangen og var bebodd så tidlig som ca. 1800. Plassen er ikke nevt i 1762 eller i 1791, men i folketellinga for 1801, bor det en Knut Hansen her. Trolig var han den som satte opp plassen i midten av 1790-årene. Tangen var trolig den første plassen under Gjevelsrud. Fra 1850-årene er den omtalt som Bråtan eller Gjevelsrudbråtan. Bråten opphørte som bruk omkring 1920 og husa ble revet eller flyttet. Det er imidlertid fortsatt lett å se at det på stedet har ligget en plass.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Husmannsplassen Norli, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Husmannsplassen Norli i Gjevelsrud skog er lokalisert bare noen hundre meter fra byggefeltet i Våglia og var bebodd til omkring 1875. Hvor gammel denne plassen egentlig er, vet man ikke. Trolig ble den satt opp noe senere enn naboplassen Gjevelsrudbråten, altså etter 1800. Bygningene på Norli er forlengst borte og bare noen steiner ligger igjen etter plassfolket. Allikevel kan man lett fornemme at det på stedet har ligget en plass.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Gammelt vegfar gjennom Gjevelsrud skog, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Dette gamle vegfaret gikk fra gårdene i Gjevelsrudkroken, via husmannsplassen Tangen/Gjevelsrudbråten, over åsen til plassen Nylenda og Ødegården.

Det gamle veifaret i Gjevelsrud skog.

Man ser fortsatt tydelig hvor den gamle vegen gikk.

Foto: Henning Bergersen.

… Til toppen

Husmannsplassen Bjørnholt, Ytre Enebakk

11. april 2014 / Niels

Husmannsplassen Bjørnholt ble bygget som plass tidlig på 1700-tallet i skogen sørøst for Durud. Trolig var det en gard i dette området allerede i gammelnorsk tid. Stua som står på Bjørholt i dag kan være bygget så tidlig som på 1700-tallet, men er senere påbygd og restaurert. Plassen var i bruk helt frem til 1960-tallet. Bjørnholt sto ubebodd en tid fra midten av 1960-tallet til 1977, da Arne Pettersen kom til stedet. Huset var påbygd og nyrestaurert da Pettersen flyttet hit. De gamle uthusa er revet. I dag eies Bjørnholt av Enebakk kommune og leies ut. Bjørnholt er en av svært få plasser inne på skogen som fortsatt er bebodd.