1. november 2007 Enebakk har sin gårds- og brukshistorie, men noen bygdehistorie har vi ennå ikke fått. Etter kommunestyremøtet 29. oktober ser det faktisk mørkere ut enn på svært lenge. Under jubileumsmiddagen i anledning historielagets 50-årsfeiring i oktober 2005, ble laget oppfordret av KOS-utvalgets leder til å starte arbeidet mot en bygdehistorie. Dette ble en realitet i mars 2006. Etter at bygdeboknemda i 1991 hadde fullført arbeidet med Enebakk bygdebok bind 1, 2 og 3, ble nemda oppløst, men i mars 2006 ble den påny vekket til liv, med Håkon Tysdal som leder. Øvrige medlemmer har vært Esther Reiss, Henning Bergersen og Christian Brevig. Formålet er altså å arbeide mot bygdebok bind 4 og 5 – bygdehistorien for Enebakk. Planen er at det skal lages to bind, hver på 800 sider. Bøkene er tenkt utgitt som Enebakk Bygdebok bind IV og V, med samme utstyr som de tre første bindene. Det vil si at Bygdehistoria vil framstå som bind IV og V i bygdebokserien. Et forprosjekt kom i gang og høsten 2006 søkte man kommunen om midler. Det ble ikke bevilget penger til bygdeboka høsten 2006, men vi ble allikevel bedt om å jobbe videre med prosjektet, hvilket vi gjorde, for egne midler. Høsten 2007 ble det pånytt søkt om støtte, men denne gangen som en garanti for et lån på 550 tusen og et tilskudd på 1 million, fordelt over flere år. Forslaget gikk igjennom i KOS-utvalget og i formannskapet, men etter at 13 representanter stemte for og 13 representanter imot, avgjorde altså ordførerens dobbeltstemme kommunestyrets nei til å støtte videre arbeid. Begrunnelsen for avslaget lå hovedsakelig i at søknaden ikke inneholdt en fordelingsnøkkel for salgsinntektene, noe man lett kunne bedt om, dersom man virkelig ønsket å få i gang arbeidet med bygdehistorien. Isteden velger man altså å si «nei takk» til hele prosjektet. Man kan jo lure på hvorfor kommunen velger å kaste bort verdifull tid for historielagets frivillige ved å stadig be om mer dokumentasjon og å nedlegge ytterligere arbeid. Det er uansett svært trist at kommunestyret med ordfører Tidemann i spissen sier nei takk til det vi mener er en gavepakke til bygda fra historielaget, hvor vi påtar oss å gjøre jobben med å frembringe en bygdehistorie som hele bygdas befolkning vil ha glede av i fremtiden. Alternativene for historielaget er nå å enten skrinlegge hele prosjektet eller å forsøke å gjennomføre dette med egne midler, eventuelt vende oss mot næringslivet i håp om økonomisk bistand der. Det blir en tøff kamp, men noen bygdehistorie uten historielagets kompetanse, dugnadsinnsats og omfattende arkiver kan vi vanskelig se for oss.
