T: P. Bergsvik
M: Du gamla du fria
Med skogkledde lier og blinkende tjern
ligg bygda og smiler mellom sjøer,
med høyreiste koller og åser som vern
om grødefulle, fargerike bøer.
De grasgrodde veier fra eldgammel tid,
de hvisker om hedenfarne tider.
Her fedrene ferdes til virke og strid.
Vi lyer og vi lengter og vi bier.
Her fedrene hviler på gard og haug
og signer de virkeglade slekter.
Og Gudsheimen vigsler med signingsrikt laug,
og Allfar er den trauste, sikre vekter.
Se plogskjæra velter den leirrike jord.
hør grantrea stuper bort i åsen.
og sagene risper og kviner i kor,
og kua drønner nøgd i varme båsen.
Hør orrfuglen buldrer og leiker og frier,
og måltrosten jubler bort i lia.
og tiuren speler helt blinda av gir.
Det er fryd og friske livsmot hele tida !
Du gamle, du vakre, du skiftande bygd,
vårt fyrljos i endelause sveimen.
Og folket med urokka truskap og dygd
det elsker og det odler denne heimen.
