Mange spør seg, selv om at Enebakk, har det skjedd noe der som det er verd å skrive noe om? Jo, se det, hvis en begynner å undersøke så dukker det opp mye interessant.
Til å begynne med kan jeg starte med å si at Enebakk tilhører Romerike politikammer og Sorenskriveren i Follo. Kanskje litt pussig, (Det er vel det som med moderne ord kan kalles en hvis Schizofreni.)
Enebakk er i utstrekning nord-syd 17,5 og 22,5 km bredt. Hvor lenge det har bodd mennesker i Enebakk er det ingen som vet, så der må vi bygge på arkeologiske funn.
Det er gjort endel funn av bl.a. Pilspisser og steinøkser.
Så det har vært bosetting her i hvert fall før Kristi fødsel.
Før vi går videre skal vi titte litt på dette navnet Enebakk.
Det vanlige er jo at kommunene har fått navnene sine efter den garden som kirken står på.
Som for eksempel Hobøl og Vestby kommuner.
Nøyaktig hva navnet betyr er det i dag ingen som vet,
men elva som renner igjennom dalføret i Kirkebyden heter i fra gammelt av Igna
Kommunenavnet har gjennom tidene forandret seg ganske meget
I 1617 skrevs det Enneback.
I 1519 skrevs det Evnebacke.
I 1500 skrevs det Ignehache.
I 1408 skrevs det Inabakkun.
Det eldste sted vi finner Enebakk omtalt er i kong Håkon Håkonsens
saga. Håkon Håkonsen (f. 1204 – d. 1265).
Han var gift med Margrete Skulesdatter ( f. 1210 d. 1270).
Hun var den siste hel Norske dronning fram til vi i dag har fått dronning Sonja.
I sagaen står det: Eirik fra Ignardaler bar merket for bøndene.
(Han var altså bondefører. )
Dette er da i striden mellom Ribbungene og Birkebeinerne.
Det ble så hard kamp at Erik som var bøndenes leder falt, dette slaget ble utkjempet ved Oslo og det skjedde ca. år 1227.
Når det gjelder bosettingen fra gammelt av har vel det gitt seg selv, i og med at man da har slått seg ned der det var dyrkbare områder.
Enebakk har i fra gammelt av vært delt inn i grender eller fjerdinger som det kalles, som faktisk består for det meste den dag i dag. Det er: Stranden nå bedre kjent som Flateby. Kirkebygden, Hammeren, Dalefjærdingen, Ytrefjærdingen eller Ytrebygda, Dette finnes det skriftlige kilder på fra år 1400.
Det finnes også flere steder i kommunen rester etter bygdeborger bla. i Kirkebgda og i Ytre Enebakk. De er ifra den store folk vandrings tiden ca. År 500 efter Kristi fødsel.
Så litt til folketallet,
I dag bor det i Enebakk 8125 mennesker i kommunen. Men går vi tilbake til 1971 før utbyggingen av byggefeltene startet så bodde det i Enebakk drøye 3000 mennesker i hele kommunen. Hvis vi følger tidligere tellinger kan det konstateres at folketallet har vært ganske stabilt
I 1923 var det 3266 mennesker,
I 1890 var det 3255 mennesker.
I 1845 var det 3282 mennesker.
I 1825 var det 2974 mennesker.
1 1769 var det 2286 mennesker.
1 1665 var det 1200 mennesker. (ca.tall.)
I 1971 startet som tidligere nevnt utbyggingen av byggefeltene,
Våglia i Ytre og byggefeltene på(Stranden)Flateby.
Jeg kan jo nevne at i Våglia i dag bor det 3000 mennesker, det er jo hele folketallet i hele Enebakk i 1971.
Kirken
Enebakk kirke er bygget på slutten av elvehundre tallet. Dette er da i Katolsk tid, den er viet til den hellige Botolf på pave Gregors dag som er 12. mars.
Skipet er 30 alen langt (1869cm.)
23 alen bredt (1246 cm.)
Veggene er 12 alen høye (747 cm.)
Koret er 12 alen begge veier og 9 alen høyt
Det gikk med 900 kubikkmeter med stein.
Før vi går videre har jeg lyst si litt om Botolf.
Han var en Engelsk munk som grunnla et kloster i Boston på vestkysten av England i år 634 e.kr
0mkring år 1500 var Enebakk kirke i en sørgelig forfatning øverste delen av tårnet var falt ned, østgavlen i skipet likeså. I murene var det sprekker og taket var elendig. Ingen vet helt årsaken til dette forfallet, men det er jo klart at virkningen efter svartedauen (1349) hadde nok satt dype spor også her i Enebakk.
I 1513 ble kirken bevet med: «14 bispers indulgens brev, for alle, som noget til samme kirke ville give» (Som det het) Med andre ord det kunne selges avlats brev til inntekt for kirken. Det var faktisk i siste liten for i 1536 kom reformasjonen og da ble avlats brev forbudt. Men man fikk da inn så mye penger at kirken ble reparert og Kirkebygget fikk i store trekk det utseendet det har i dag.
Interiøret er i fra 1580 og 1600 hundre tallet.
Benkene er i fra 1634 og de er faktisk de eldste benkene som er i jevnlig bruk i Norge i dag.
På benkevangene står navnene på gårdene hvor man skulle sitte. Det er igjen 16 benker på nord siden og 17 benker på sydsiden. Det var en viss rang ordning i og med at de største gardene hadde benkene langt framme, mens på den bakerste benken står det: gamle og skrøpelige husmenn og på motsatt side står det da: Gamle og skrøpelige husmenns kvinner.
Kvinner og menn satt i gamle dager på hver sin side i kirken. Kvinnene satt på nord siden.
I korbuen og området rundt er det fragmenter av kalk malerier, de er i fra en gang i 1500 årene. Bildet forestiller en kvinne som kjerner smør.
Hun har på seg en kjole med pipe krave og barett på hodet, en kledning som var vanlig i annen halvdel av 1500 årene. Omkring henne står tre fantasifulle djevler og hjelper henne. Dette illustrerer en gammel overtro om at det gikk an å påkalle djevlene for å få smør hurtigere.
(Dette er ikke noe særegent for Enebakk, da dette er kjent fra Danmark og Finske kalk malerier.) Over står innskriften «Superbia» som betyr hovmod,
(i den Katolske kirke er hovmod en av de syv dødssynder.)
I tårnfoten ligger det en flat stein med en liten firkantet fordypning på midten. Det er det gamle alter bordet. Og i fordypningen har det ligget en relikvie tilhørende st. Botolf.
Steinalteret ble tatt vekk og erstattet med et alterbord med tavle av tre i 1608.
I 1691 ble det satt opp gapestokk inne på kirke gården. I 1716 var Karl den 12tes tropper i Enebakk.
De tok med seg kirke klokkene, men da de kom opp i Saltvedt bakkene ble de satt igjen der de ble nok for tunge.
Da de ble tatt ned av Svenskene fra tårnet falt den ene klokka ned så det ble en sprekk i den og den sprekken er der den dag i dag.
Tårnet var dekket med blyplater, og under restaureringen i 1960 årene (1966) fant man bly klumper under gulvet i tårnet. Der hadde de da stått og støpt bly kuler.
Det var også da man fant ut at døpe fonten stod opp-ned.
I årene 1759-1761 ble det bygget en anex kirke i Ytre Enebakk, for penger som var testamentert av eieren av Vestby gård i Ytre Enebakk, Maren Kampf ( d.1753.)
Så til en alvorlig sak, dette med hekse brenning.
I 1624 ble det av retten dømt en person til «bål og brann» det var jo stort sett kvinner som ble dømt til slikt, men her var det en mann, han ble dømt blant annet for kjetteri. (Han kom fra Sverige.)
Bøddelen ble da hentet fra Oslo, han fikk 5 riksdaler for jobben. Det var et pengebeløp som man den gang kunne for eks. kunne kjøpe seg flere kuer for.
Det var litt nabo krangel også mellom bøndene,
I 1602 måtte Aslak Rustad bøte 4 1/2 daler for å ha slått Botolf Krossbolssbol en dag han var på Tobøl så blodet rant.(Som det står i referatet.)
Per Jonsen var bruker av Krossbøl i 1622, da han måtte bøte 1 daler for å ha slått Iver Seter i Båstad i hodet med ei kanne.
SAMFERDSEL
I tidligere tider var det vannene som var ferdsels veier, nå er det jo blitt den motsatte virkning, slik at bygdene er blitt mer adskilt enn de var før.
1 1865 begynte rutebåten Strømmen sin trafikk på Øyeren, den var bygget på Aker mek. verksted. Den var verkstedets bygg nr.19.. Den gikk i fra Sandstangen i sydøst og opp til Lillestrøm med passasjerer og gods. Den startet kl. 5.45 om morgen og var da i Lillestrøm kl. 9.15. Ruten ble nedlagt i 1927 da hadde bussene overtatt båtens rolle. Det å reise til lands sommers tid i gamle dager var noe forferdelige greier.
Det var ikke sa uvanlig at når man kjørte med hest og vogn så kunne vognen faktisk velte.
Presten Wilse som var sogne prest bla . i Spydeberg l768-1784 foretok en rekke reiser. Han skriver: «Her er veier over alt og dog ingen rettskaffen vei det navn verdig».
Den Enebakkveien vi i dag kjører, følger i store trekk den trase som stod ferdig i 1860 årene.
Da busstrafikken startet i begynnelsen av 1920 årene var Enebakkveien så smal at det ble vedtatt å bygge møteplasser. Det ble i alt bygget 89 møteplasser. Da var kjørebredden på veien 3.5 meter. Dette kostet Kr. 20.000.-
I 1860 startet en foretaksom mann som het Holm Jølsen (1833 – 1906) opp en destilasjons fabrikk for lys olje.
Han bodde på og eide gården Ekeberg i Ekeberg dalen.
Han hadde en rekke «miler» rundt om i Ekeberg skogen, hvor de utvant oljen fra stubber. Men så kom Parafinen fra Amerika.
Og snipp snapp snute så var det eventyret ute.
Men så i 1866 startet han opp med fyrstikk fabrikk.
Den brant ned, men han bygget på nytt opp igjen, nå enda større. Fabrikken hadde 300 fast ansatte, pluss alle de som satt rundt om i hus og hytter og limte fyrstikkesker.
Så totalt var det tilknyttet ca.600 mennesker til fabrikken. Holm Jølsen abonnerte på en rekke utenlandske tidsskrifter, og flere av maskinene hadde han faktisk konstruert selv. Han var opptatt av teknikk, en av landets første telefoner ble brukt mellom bruket og hoved huset. Landets første sykekasse til arbeiderne hadde han også innført. De som jobbet der tjente forholdsvis bra 60 skilling (2. Kr.)om dagen i motsetning til en husmann som tjener 24 skilling om dagen.
Men det skulle vise seg at tilgangen på trevirke som var osp var for liten i egen skog, så det ble importert mye fra Finland. Driften gikk med vekslende hell og i 1886 var det slutt. Da fabrikken gikk konkurs mistet han også gården som hadde vært i familiens eie siden 1634.
Som logo på eskene sine brukte han en bjørn og det var til minne om sin morfar Holm Hansøn som var en dyktig bjørnejeger. Han har skutt over 30 bjørner.
Som gave fikk han av kongen lov til å velge mellom en snusdåse i sølv eller 4 daler i sølv, som den praktiske mann han var valgte han pengene. Den siste bjørnen ble skutt i Enebakk skogene i år 1800.
Forfatterinnen Ragnhild Jølsen er datter av Holm Jølsen (1875-1908)
Hun har skrevet bøkene:
Vesmor 1903.
Rikka Gan 1904.
Fernanda Mona 1905.
Hollasses krønike 1906.
Brukshistorier 1907.
Nå vil jeg ta deg med til noe som faktisk er noe belt spesielt i Norsk sammenheng / historie, nemlig stedet Flateby.
FLADEBYE
I 1753 skjedde det noe som skulle få betydning for de som bodde i det området av Enebakk som i dag kalles Flateby. (Stranden fjærding) i og med at James Collet arver av sin onkel(morbror) Mathias Rosenberg Fladebye godset. James Collet var en rik Christiania borger og trelasthandler f.1728 – d.1794.
Han eide store skogeiendommer rundt omkring. Fladebye godset omfattet 13 gårder og i tillegg mange husmanns plasser. I 1756 opprettet han sammen med to brødere Peter og Johan et jaktselskap. De skulle fortrinnsvis jakte på Harer. De opprettet en jakt lov på 29 paragrafer.
Fladebye jegerne hadde også egne uniformer.
Men på tross av jakt lovene skjedde det en ulykke, det var general adjutant Bielefeldts gevær som uforvarende gikk av og som det står skrevet «kulen gikk(Peder)Smidt lige gjennom hjertet og han var død i samme øyeblikk.»
Disse Harejaktene varte i noen hektiske dager, kun fire dager. Vanligvis var det innbudt mellom ti og tyve jegere. Det kunne delta opptil 30 hunder.
Enkelte år ble det felt så mange som 25 harer.
Inntil 1798 var det ikke noen jaktprotokoll, men fra da av og fram til 1823 ble det ført en jaktprotokoll om 16 høstjakter. Pluss julejournalen som går i fra ar 1800-1808. Disse protokollene gir oss et innblikk i hva som skjedde og hva de foretok seg fra dag til dag.
Selve hovedhuset Fladebye var ikke innredet som noe beboelseshus det var rett og slett et landsted.
Akkurat det er muligens litt pussig når vi vet at hovedhuset var 23 meter langt og 15 meter bredt, huset var i to et etasjer pluss kvist værelser i tredje etasje.
Side bygningen (kavaler fløyen bygget 1806) var 20 meter langt og 9 meter bredt.
Når det gjelder julefeiringen artet det seg således: Hver 24. desember på formiddagen samlet de reisende seg i åpne sleder utenfor Bernt Ankers gård «Palæet». De var som regel ca.25 gjester, reisen tok 4 timer.
Hver kveld ble det arrangert såkalte «opptåg» det var små skuespill som de forskjellige gjestene skulle stå for hver sin dag. Nyttårsaften var det ball, da kunne også bygdens almue få komme inn å se på. Til disse jakt og jule selskapene ble det invitert mennesker med høy sosial posisjon og høy rang.
Som eksempel kan nevnes Peder Anker, Bernt Ankers bror som bodde på Bogstad. Han var med på jaktene enda han hadde over 400.000 mål skog selv.
I 1808 opprettet John Collet en bruksskole i side bygningen på Fladebye, hvor det ble undervist i lesing, skriving, regning, geografi og religion.
Fladebye ble ikke det samme efter at Bernt Anker døde i 1805 og John Collet døde i 1810. Den mest berømte gjesten på Fladebye er vel prins Christian Fredriks besøk høsten 1813. Han ble senere Danmarks konge i 1839 som Christian den 8.
Handelshuset James Collet & sønn fikk som andre større handels hus økonomiske problemer.
Spesielt efter brannen på bord tomtene på Vaterland i Christiania 1819.
Det Ankerske fideikommiss gikk konkurs i 1820.
Det Colletske firmaet hanglet videre til 1828 men da gikk det over ende også.
De største kreditorene tar da over blant annet Fladebye, gårdene rundt om kring blir da solgt til selveier.
Husene ble i 1850 årene revet, side bygningen ble kjøpt av Enebakk kommune til bl.a. skole og kommune lokale.
ENEBAKK BYGDETUN.
I 1940 ble det bygget nytt vånings hus på gården Orderud i Kirkebygden.
Huset er i fra slutten av sytten hundre tallet, og er et ganske typisk østlandshus i fra den tiden.
Første etasje består av kjøkken, stue og svalgang. Andre etasje består av tre rom pluss svalgang. Selve huset er en gave i fra Constanse Onstad som hadde vokset opp i dette huset.
Ideen til å ta vare på dette huset hadde Ragnhild Weng, hun sammenkalte en del personer og det ble nedsatt en komite for bevarelse av huset.
Men hvordan skulle de skaffe pengene til huset? Jo, da var det at noen fant ut at de skulle høre med fru Onstad. Oppegård på Børter ble valgt ut til å dra til Oslo og høre med Constanse Onstad om hun kunne tenke seg å støtte denne aksjonen økonomisk,
Å joda det var greit.
Flyttingen av huset ble betalt av kommunen og i 1948 stod huset på plass på bygdetunet.
Senere er også stabburet kommet til også dette er fra Orderud. Kjona er i fra Vik i Ytre Enebakk. Smia kommer i fra Ubberud gård også i Ytre Enebakk. Men låvebygning det mangler bygdetunet fremdeles, så det må vel bli den neste store utfordringen ……….
Kilder: Bygdebok for Enebakk bind 2.
N. R. AAs Enebakk hered.
Knut Grinde Enebakk Kirke.
Håkon Håkonsens saga s.124-125.
Akershus fylkes veg, historie.
Fladebye journalene.
A.Collet Familien Collet og
Christiania liv i gamle dage.
Liste over sager i Enebakk i tidsrommet 1683-88:
Sagens navn Bevilget Bruker / eier kvantum bord
1 Foss 13400 Raadmann Hans Carstensen Kamp
2 Foss Raadmann Hans Carstensen Kamp
3 Vestby 13400 Raadmann Hans Carstensen Kamp
4 Vestby Raadmann Hans Carstensen Kamp
5 Rustad 1000 Oppsidderen Oluf og borgerm. Ber
6 Landskog 0 Prestebolet, men and intet skjeres skogens
geistlig gods
7 Nordby 2000 Tore Brevig
8 Børter 3400 Lensmann Hans Holmsen
9 Røisø 5400 Afgagne Jens Poffusens arving
10 Bøler 0 Povel Torstensen i Christiania
11 Barbøl 0 Povel Torstensen i Christiania
12 Fjeld 4000 Povel Torstensen i Christiania
13 Leirfald 0 Sal. Jens Jensens arvinger i Christiania
14 Leirfald 0 Sal. Jens Jensens arvinger i Christiania
15 Mjønli 0 Presteboets
16 Vaaryg 0 Presteboets
17 Kraag 0 Presteboets
18 Flateby Raadmand Christen Eskildsen
19 Flateby 8000 Raadmand Christen Eskildsen
20 Flateby Raadmand Christen Eskildsen
21 Flateby 0 Raadmand Christen Eskildsen
22 Flateby 0 Raadmand Christen Eskildsen
23 Flateby 0 Raadmand Christen Eskildsen
24 Udnes-
Melnes 2000 Raadmand Christen Eskildsen
Sum 52600
