Prestegården

      På høsttinget 21. november 1707 fortalte Johan Berendtsen Plate om «En ulychelig Waade Jld» på prestegården den 6. juli om natta samme år.
Det var en stor brand og flere hus brant ned. Framhusa gikk med i brannen, også det nye huset allmuen hadde bekostet året før. Dette huset inneholdt borstue, dagligstue, kjøkken og oppe et kammers som presten selv hadde bekostet. Videre brant  et nylig oppført bakerhus med bakerovn, et gammelt bryggerhus med kammers over, en bygning med barnekammer og mjølkebu med skole og spiskammer ovenpå, ei ny drengestue men ingen av uthusa. Presten  fikk ikke reddet noe men «hand tillige med Hans Hustrue og børn nøgen maatte undfly.»   Allmuen bygde opp igjen borstubygningen som i alléfall sto ferdig i 1710 for da nevnes bygningen i en sak for retten om oppgjør for dekning av utgifter mellom Holm Eikeberg og Hans Barbøl. 

      Det var tre typer bygninger på prestegården. 1) de som bygdefolket skulle bygge og holde ved like
2)Hus som fulgte kallet og ble holdt i stand av presten for hans regning.
3)Presten kunne bygge hus for egen regning og disse kunne selges eller flyttes.
Til gruppe en hørte borgerstua (kalt borstua), herregemakket og marstallen (hestestallen) Borstua og herregemakket ble på 1600-tallet bygget i samme bygning og det var vanlig at presten bodde i denne bygning.
Etter brannen fikk presten Plate satt opp et midlertidig hus, noen svært elendige greier, blir det opplyst da den nye presten Kinck holdt synfaring. Borstua hadde bare ei lita stue og et kammers og var  » ilde funderet og forfalden». Sogneprest Plate hadde bygd to små kammers og ei gammel stue som han hadde fått fra en annen gård og ført til prestegården.